Harald Schjelderup, samfunnsviter og prosjektleder i Bergenscenarier 2020
Vi er på vei mot en ny tid, og denne gang er det alvor, i dobbelt forstand. Ikke bare vil den globale oppvarmingen og klimaendringene tvinge frem politisk handling. Det nye er at globale selskaper er i ferd med å snøre på seg de grønne konkurranseskoene. De smarteste er for lengst på vei ut av startblokkene.
Sir Richard Branson er grunnlegger og eier av den globale Virgin-gruppen med alt fra flyselskap til helsestudioer i porteføljen. I september offentliggjorde milliardæren at han pløyer de neste ti års overskudd, estimert til opptil 3 milliarder dollar, fra Virgins fly- og togvirksomhet til fornybar energi. Ikke i form av gavmilde donasjoner, mannen er jo opptatt av å tjene penger, men gjennom det nyopprettede Virgin Fuels, som skal investere i selskaper verden over som utvikler fornybare energiløsninger.
Verdens tredje største bank, HSBC, har i tillegg til storstilt energieffektivisering (som banken sparer store kostnader på) gjort seg klimanøytral bl.a. gjennom å beregne CO2-utslippene fra egen virksomhet, og deretter investere i fire konkrete energi- og miljøprosjekter i New Zealand, Australia, India og Tyskland som reduserer utslippene av klimagasser tilsvarende. HSBC ble i 2006 kåret til den mest bærekraftige banken av Financial Times, noe den selvsagt ikke unnlater å bruke i sin markedsføring.
Mange i bilbransjen smilte lett overbærende i 1997 da Toyota lanserte sin første generasjon hybridbil. Nå ligger bilprodusenten et langt hestehode foran konkurrentene, det har vært ventelister på Toyota Prius og Lexus RX400h, og Toyota annonserer globalt med Aim: Zero Emissions. Toyota Norge meldte nylig at det i Norge de to første månedene i 2007 ble solgt like mange Prius'er som i hele 2006.
Selv Wal-Mart, verdens desidert største supermarkedkjede, har tatt poenget. De har satt opp klare mål og strategier for reduserte klimagassutslipp og stiller fra i år nye og strengere miljøkrav til sine 60.000 leverandører over hele kloden.
Richard Branson, HSBC, Toyota og Wal-Mart er fire eksempler fra ulike bransjer som forhåpentligvis alle har et ekte miljøengasjement nedfelt i sine selskapsverdier. Men først og fremst er de blant den globale kapitalismens frontrunners. De har skjønt det. Å satse på å møte klimautfordringene og samtidig påvirke de fremtidige rammebetingelsene vil gi økt konkurransekraft, større markedsandeler og bedre omdømme. Investeringsbanken Lehman Brothers publiserte i vinter en studie av 16 globale bransjers fremtid i forhold til klimaendringer og nye sannsynlige rammebetingelser. Seniorøkonom John Llewellyn konkluderte til Financial Times: «
Our bottom line in The Business of Climate Change: Challenges and Opportunities, (...), is that the pace of a company's adaptation to climate change will influence whether, over the next several years, it survives and prospers or withers and quite possibly dies».
Også neste generasjon politikere har tatt poenget. Den britiske Tory-lederen David Cameron nøyer seg ikke med å installere solcellepanel på taket av familiens leilighet i Kensington på beste London-vestkant. Det første han gjorde da han tok over ledervervet var å ta partiet inn mot sentrum i britisk politikk og plassere klimaendringer og bærekraftig utvikling som en sentral bærebjelke i partiets politikk. Han værer et stemningsskifte hos velgerne, og handler deretter. På samtlige av The Guardians meningsmålinger siden april i fjor har partiet hans ledet foran Labour. David Camerons siste radikale forslag er å tildele britene to årlige innenlands flyreiser til lav avgift, mens det på de neste flyreisene må betales en bratt stigende CO2-avgift. For få år siden et utspill som garantert hadde vekket både latter og avsky, i dag et forslag i den intense kampen i Storbritannia om å være det mest miljøvennlige partiet.
Til nå har den jevne norske bedriftsleder vendt det døve øret til: «
Jaja, slutt med maset, la meg kjøre min SUV til hytten i fred. Energieffektivisering og miljøledelse - det høres altfor dyrt ut». Men nå begynner det å skje noe. Ikke bare fordi klimaendringene tiltar i omfang også i Norge, men også som et resultat av at de smarte analyserer situasjonen og ser hvilke muligheter som finnes ved å satse grønt.
Man kan si mye om kapitalismen, men den har i hvert fall alltid vært tilpasningsdyktig. Et grønnere næringsliv og mer miljøbevisste velgere vil dessuten medvirke til at de største norske politiske partiene må forholde seg til bærekraftig utvikling på en langt tyngre måte. Vi vil få en gjensidig forsterkende effekt der grønt blir stadig mer lønnsomt, både for forbrukere, næringsliv og politikere.
Tiden er derfor inne for næringslivet på Vestlandet til å se på bærekraftig utvikling i et mulighetsperspektiv. For det første vil enhver bedrift og organisasjon som legger strategier for bærekraftig utvikling kunne styrke sin konkurransekraft og omdømme. For det andre er bergensregionen allerede strategisk posisjonert på flere sentrale områder. Bjerknessenteret for klimaforskning, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen er allerede internasjonale langt fremme innenfor klima, miljø og marin forskning. NHH-miljøet styrker seg på samfunnsøkonomisk klimaforskning. Alle disse spydspissene kan utvikles ytterligere, og næringslivet i bergensregionen kan benytte seg av denne kunnskapen til å ligge i forkant av utviklingen.
Den store og verdensledende næringsklyngen i Hordaland som utgjør NCE Subsea; det nye nasjonale ekspertsenteret for undervannsteknologi, utvikler for tiden prosjekter innenfor bl.a. integrert miljøovervåking. Allerede i dag snakker vi om en næringsklynge på 3.000 arbeidsplasser og en omsetning på 6 milliarder kroner. Denne klyngen må styrkes og har muligheter til å utvikle teknologi som vil få store muligheter i et voksende marked for overvåking og registrering av alt fra klimagassutslipp til miljøendringer.
På Mongstad skal det bygges en CO2-pilot med et påfølgende storskalaanlegg for CO2-rensing som blir verdens største. Målet må jo være at Norge utvikler teknologier og systemer som kan anvendes i verdensmålestokk når prisen på CO2-utslipp stiger og det etter hvert blir lønnsomt å rense både kull- og gasskraftverk. Både Hordaland fylkeskommune/HOG og FoU-miljøene CMR, UiB, Unifob og Høgskolen i Bergen har samlet seg for å se på hvordan Mongstad-prosjektene kan løfte oss kompetansemessig og bidra til ny næringsutvikling. Mulighetene er mange, regionalt samarbeid og samhandling er formelen.
Noen har trodd at det økte fokuset på global oppvarming, klimaendringer og bærekraftig utvikling er et blaff som raskt går over. Så feil kan man ta. Klimaendringene er en ny global megatrend som kommer til å omforme samfunnet vårt. For politikere på alle forvaltningsnivåer er det på tide å handle. For næringslivet handler det om å snøre på seg de grønne konkurranseskoene og komme seg ned fra tribunen og ut i løpebanen.
KOMMENTARER Våre regler