Kundesenter
Kundesenter
Lukk vinduet

Morgendagens sinte unge menn

Den økende sosiale uro i skolen og ute på gaten og de sosiale konflikter dette gjenspeiler, må kunne tolkes som kamper for anerkjennelse, respekt og verdighet.

Bilder

  • UNGDOM: Unge i gatefellesskap varsler ofte en uadressert mistillit til et samfunn som ikke har bruk for dem, kanskje de er sinte og bråkete for å overdøve tanker om sine egne nederlag eller det som venter dem hjemme? undrer artikkelforfatteren. ARKIVFOTO: KNUT EGIL WANG
Del på e-mail Del på e-mail Del på Facebook Del på Nettby Del på andre nettsteder

I flere europeiske land har vi de senere årene sett en ny type turbulens særlig blant unge gutter, ikke minst i Danmark, Frankrike, Hellas, Norge (Oslo) og i Sverige. Ofte fremkalt av konflikter med myndigheter og politiet. Opptøyene har tilsynelatende ingen samlet politisk begrunnelse eller retning, men kan forstås som en protest mot utestenging og opplevelsen av en mistrøstig hverdag og manglende fremtidsperspektiv.

Les også

Derfor slår de

- Når unge føler seg ubrukelige for samfunnet, blir det farlig. Da tar de igjen.

Unge i gatefellesskap varsler ofte en uadressert mistillit til et samfunn som ikke har bruk for dem. Tidligere ble ungdoms urettferdige erfaringer gjerne kanalisert inn i politiske prosjekter. Det var som regel igangsatt av studenter og vellykkede som et opprør mot autoriteter og i solidaritet med undertrykte grupper.

Nå er urolighetene uttrykk for et mer diffust sinne og hvor de unge går til angrep på gjenstander og hverandre. Trolig er vi vitne til en type moderne elendighet som i hovedsak bunner i mangel på anerkjennelse, arbeidsledighet, utilstrekkelige integreringstiltak og de unges vansker med å innfri tidens spesielle kunnskapskrav. Folk blir syke eller sinte av å føle at de ikke trengs.

Les BTs leder: Unge frustrerte menn

Nulltoleranse
Både i Frankrike og i Danmark reagerte myndighetene med handlekraftig nulltoleranse. Svaret er ofte flere overvåkingskameraer, strengere straffer, mer politi eller vektere. Frankrikes president Sarkozy ville rense opp med høytrykksspyler. Ordensmakten brukes hvor det virker åpenbart at mangel på tillit og dialog, avmakt og dystre fremtidsbilder er sakens kjerne, med betydelig fare for å gjøre vondt verre. Snart er politiet de eneste som spør etter oss, sier de unge.

Guttene kommer gjerne fra oppløste familier eller familier i ulike stadier av oppløsning eller oppbrudd, foreldre med lav utdanning eller negativ skoleinnstilling, enslige oppdragere med fattigdomsproblemer. Alt dette er med å vanskeliggjøre skolehverdagen. Karrieren i livet avhenger av karrieren i skolen. Du må selv gjøre deg attraktiv i den påtvungne konkurransen med alle andre. Her skal vinnere og tapere fordeles. Du er din egen lykkes og ulykkes smed.

Stereotyp mandighet
Noen gutter blir altså i stigende grad tapere i det moderne kunnskapssamfunnet som belønner sosiale ferdigheter, omstillingsevne og talent for teoretisk innlæring høyere enn fysisk styrke og selvhevdelse. Jo mindre reell og positiv erfaring gutter har med menn og positiv maskulinitet, jo mer fremherskende blir gjerne en utdatert stereotyp forestilling om mandighet og en hypermaskulin væremåte.

Selvopptatthet, machokultur og solariebrun muskelstyrke, og ditto fravær av sosial og kulturell kapital er noe som ser ut til å dra med seg mer rusbruk og hyppigere risiko for russkader. Noen av disse guttene møter fremtiden med større apati enn håp i en hverdag preget av frustrasjon, fortvilelse og sinne.

Fortvilelse er som kjent oppløselig i alkohol. For eksempel kan utelivsvold, der særlig berusede unge menn er involvert, også forstås i et avmaktsperspektiv, som forkjært maskulin mestring. Som et behov for å beseire noen og for å vinne i et samfunn som hyller vinnere.

Hensynsløs vold
Fremtoningen blir gjerne både hærverk, kriminalitet og voldshandlinger som svar på avmakt og et dypfølt sinne. Mangel på tiltrengt samfunnsmessig verdsettelse og anerkjennelse hos de unge guttene, åpner veier for tiltvunget selvanerkjennelse.

Medier og politikere har det travelt med å kalle grupperinger av unge mennesker for gjenger eller bander. Men selvforståelsen er heller at de er venner som henger sammen. Negativ profilering i media skaper anerkjennelse i gruppen.

Disse guttene fanges i et paradoks hvor deres status og overlevelse på gaten er betinget av at de oppfører seg på måter som underbygger samfunnets frykt for dem. Dette er ofte gutter som har et mislykket forhold til det etablerte samfunn og som jevnlig tyr til hensynsløs, men ikke meningsløs vold for å oppnå tilhørighet, prestisje og anerkjennelse. Å være fryktet er da noe.

Roten til alt vondt
Å forebygge rusproblemer og kriminalitet henger ofte sammen med et samfunns kvalitet og menneskers livssjanser. Det dreier seg om oppvekst, foreldrestøtte, skolen og venneflokken, om anerkjennelse og krenkelse. En god og inkluderende skole og lønnsarbeid forebygger rusproblemer og kriminalitet i det stille.

Det er betydelig sannhet i ordtaket at lediggang er roten til alt vondt. I hvert fall til mye vondt. Det er likevel ingen automatikk i at du får et trøblete forhold til voksenrollen eller rusmidler om du ikke fullfører skolegang eller står utenfor arbeidslivet. Men du kommer ofte nærmere miljøer preget av avmakt og misnøye. Marginalisering og manglende muligheter skaper frustrasjoner og noen ganger alternative løsninger som kriminalitet og overdreven rusbruk.

Destruktive motkulturer
Om samfunnets fordeling og balansering av anerkjennelse er vellykket, kan med visse forbehold, måles i antallet destruktive motkulturer, som danner fellesskaper. Har en store grupperinger som etablerer seg i «usympatiske fellesskaper» som innvandrerfiendtlige miljøer, voldelige eller kriminelle miljøer, avspeiler dette som regel urettferdig fordeling av muligheter.

Etablerte rusmiljøer i egne subkulturelle grupperinger kan tidvis også forstås som destruktive motkulturer. Grupperinger på utsiden av samfunnet, gjerne de underprivilegerte, tilbyr en vesentlig identitetsfølelse og mulighet for å avansere i et statushierarki, som det etablerte samfunn ikke kan tilby dem.

De «utstøttes» motstandshandlinger er ikke uttrykk for en velformulert rettferdighetsteori, men derimot for krenkelser av intuitivt gitte rettferdighetsoppfattelser. I disse krenkelseserfaringene ligger en uuttalt eller indirekte appell om anerkjennelse.

Avmaktens logikk
Morgendagens sinte unge menn kan bli mange. Det gjelder spesielt unge gutter som møter et stadig økende teoritrykk i obligatorisk skole, gjerne gutter med andre talenter, og hvor verdighetsventilene ut er få. Den økende sosiale uro i skolen og ute på gaten og de sosiale konflikter dette gjenspeiler, må kunne tolkes som kamper for anerkjennelse, respekt og verdighet.

Mange av disse guttene uttrykker sannsynligvis avmaktens egen logikk og den sosiale tyngdeloven. Kanskje de er sinte og bråkete for å overdøve tanker om sine egne nederlag eller det som venter dem hjemme? Det blir en forståelig måte å etablere en identitet på, som sosialt degradert fra konstruktive fellesskap.

Del på e-mail Del på e-mail Del på Facebook Del på Nettby Del på andre nettsteder

Siste Kommentarer

Det er DU som må hjelpe

Interessan artikkel! <br/> <br/>En årsak til at de...Les mer

Diskuter: Morgendagens sinte unge menn

Hvorfor er det ikke en jævla deltaker i disse ofte...Les mer
Kundesenter

Det er DU som må hjelpe

Herskedal (uregistrert bruker) 16. nov, 09:00
Interessan artikkel!

En årsak til at det har utviklet slik er at vi gradvis har mistet ansvarfølelse for andre sin situasjon. Om det skyldes generelt mindre empati tror jeg ikke. Vi er opplært til å synes synd på folk som har det vanskelig. Men det lengste vi strekker oss for å hjelpe er å kaste et par mynter i boksen til en tigger, eller gi noen hundrelapper i en innsamlingsbøsse rett før jul. Vi bør være mye mer aktiv veldig mye tidligere.

Med «vi» mener jeg deg og de fleste andre enkeltpersoner. «Vi» betyr ikke kommunen, skolen eller et annet offentlig organ. De gjør sin del av jobben. Det er oss andre som har sviktet.

Ta ansvar og engasjer deg barn og unges liv. Det er en klisje å si at det er ungdommen som er fremtiden. Det burde bli en klisje å si at vi må hjelpe ungdommen å bli fremtiden!

Diskuter: Morgendagens sinte unge menn

Asbjørn Wahl (uregistrert bruker) 16. nov, 16:26
Hvorfor er det ikke en jævla deltaker i disse ofte tilbakevendende debattene som er i stand til å snu problemstillingen og spørre - hva er galt med et samfunn og et arbeidsliv som er i ferd med å overflødiggjøre en stor del av samfunnets medlemmer. Når konkurransen dyrkes, så skapes det mange vinnere - og, utrolig nok - stadig flere tapere. Videre snakkes det om at "det moderne samfunnet krever" og "arbeidslivet krever" som om det er naturlover det dreier seg om. Finnes det da ikke en gang evne til å tenke tanken om at samfunn og arbeidsliv kan organiseres med utgangspunkt i de mennesker som er reelt tilgjengelig - med de evner og anlegg de har? Da kan selvfølgelig ikke privat profitt være eneste drivkraft, men hvem har befalt at det må være slik?

Din kommentar



Uregistrert Uregistrerte innlegg modereres

På grunn av tekniske problemer er påloggingsmuligheten tatt bort inntil videre.

Vi beklager dette.

Abonner på vårt nyhetsbrev

Søk i skattelistene Topplister

Eks: Ola Nordmann

3 mest leste artikler »

Siste lokalt

Søk i skattelistene

Eks: Ola Nordmann

Spesial

  • E' du tidig?

    Det er en latterlig nyhet, men sant. Nå får du stand-up på bt.no.

Spesial

Spesial

Kommentar

  • Snerr, glefs, aargh, idiot!

    Tonen i nettdebattene fornyer myten om den norske folkesjelen. Vi er sære, sure, arrogante og store i kjeften.

Leder

  • Hjelpen til Island

    Vi håper islendingene sier ja til Icesave-avtalen. Men hjelpen fra Norden kommer i alle fall.

Leder

  • Ei tid for alt

    KrF slepp ikkje unna debatten om partiets sjel dersom dei framleis vil vere eit politisk parti.

Kommentar

  • Oljejobbene som forsvinner

    Rundt 30.000 norske oljejobber vil forsvinne til utlandet de kommende årene, sier innkjøpsekspert Hans Kristian Skjold.

NRK1

  • 06:30 Morgennytt
  • 10:00 NRK nyheter
  • 10:05 Aktuelt
  • 10:50 Puls
  • 11:20 Førkveld
  • 12:00 NRK nyheter
  • 12:10 Herskapelige gjensyn
  • 12:40 Viten om (5)
  • 13:10 Urix
  • 13:30 Filmavisen 1959
  • 13:40 Med hjartet på rette staden (19)
  • 14:30 Norsk for nybegynnere (3)
  • 15:00 NRK nyheter
  • 15:10 Dynastiet (18)
  • 16:00 Derrick (8)
  • 17:00 NRK nyheter
  • 17:10 Herskapelige gjensyn
  • 17:40 Oddasat - nyheter på samisk
  • 17:55 Nyheter på tegnspråk
  • 18:00 Førkveld
  • 18:40 Distriktsnyheter
  • 19:00 Dagsrevyen
  • 19:45 Ut i naturen
  • 20:15 Bygdeliv (6)
  • 20:45 Extra-trekning
  • 20:55 Distriktsnyheter
  • 21:00 Dagsrevyen 21
  • 21:30 Det nye landet (5)
  • 22:25 Bokprogrammet
  • 23:00 Kveldsnytt
  • 23:15 Tootsie
  • 01:05 Klasse 10 B (6)
  • 01:45 Svisj gull

NRK2

  • 06:30 Morgennytt
  • 10:00 NRK nyheter
  • 10:05 Distriktsnyheter
  • 11:00 NRK nyheter
  • 11:05 Distriktsnyheter
  • 12:00 NRK nyheter
  • 12:10 Distriktsnyheter
  • 13:00 NRK nyheter
  • 13:05 Distriktsnyheter
  • 13:30 Lunsjtrav
  • 14:00 NRK nyheter
  • 14:05 Lunsjtrav forts
  • 14:30 Doktor Åsa (6)
  • 15:00 NRK nyheter
  • 15:10 Aktuelt
  • 16:00 NRK nyheter
  • 16:30 NRK nyheter
  • 17:00 NRK nyheter
  • 17:10 Urix
  • 17:30 Kystlandskap i fugleperspektiv
  • 17:35 Jon Stewart
  • 18:00 NRK nyheter
  • 18:03 Dagsnytt 18
  • 19:00 Testen: Det usikre Internett
  • 19:35 Jon Stewart
  • 20:00 Aktuelt
  • 20:45 Året med den danske kongefamilien
  • 21:45 Glimt av Norge: Sherpafolket i Sogn
  • 21:55 Keno
  • 22:00 NRK nyheter
  • 22:10 Urix
  • 22:30 En verden av våpen
  • 23:30 Da pengane erobra verda (6)
  • 00:20 Ut i naturen
  • 00:50 Oddasat - nyheter på samisk
  • 01:05 Distriktsnyheter
Lukk vinduet