Målene er fine, men energibruken øker

Kommunen kan styre boligutbyggingen i samfunnet og dermed også energibruken i nye bygg gjennom sin plan- og byggesaksbehandling. Bergens Klima- og energiplan har klare mål for hvordan kommunen kan påvirke energibruken ved nybygging, både ved å tilrettelegge for energieffektive boliger, og å utforme bebyggelsen på den minst energikrevende måten.

Bygg har lang levetid, og vi må ta de riktige valgene nå

Dette er gode mål, men en ny studie fra Senter for byøkologi viser at det fortsatt er en lang vei å gå før overordnede mål om energibruk og energisparende teknologi blir en del av hverdagslige avgjørelser ved boligbygging. Dette gjelder også Bergen kommune.

Bygg bruker stadig mer energi

De siste årene er det blitt tatt ulike initiativ for å bygge energivennlig. Det er blitt satt i gang flere utredninger og forbildeprosjekt, og plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift er blitt justert for å redusere energibruken. Resultatene lar imidlertid vente på seg, og ingen annen sektor har økt energibruken mer enn byggesektoren de siste 30 årene. Bygg står i dag for omtrent 40 prosent av Norges stasjonære energibruk, har et betydelig sparepotensial.

Vannkraft som hvilepute

Lett og rimelig tilgang til elektrisitet som ikke gir utslipp av klimagasser, har lenge vært en hvilepute for energieffektivisering. Men i dag finnes det en rekke tekniske løsninger som både kan gi mindre energibruk i bygninger og erstatte fossilt brensel.

Fjernvarme, varmepumper og solfangere kan aktivt spare energi, det samme kan passive teknikker som arkitektonisk utforming og valg av bygningsmaterialer. Det finnes også helhetlige teknologipakker som passivhuskonseptet. Mye av dette er gammel kunnskap. Det er ikke mangel på tekniske løsningene som er det største hinderet for en energieffektiv bygningssektor i dag, men at allerede eksisterende løsninger ikke er tatt i bruk i større omfang.

Utbyggerne har makt

Kommunenes har formell handlefrihet til å påvirke energibruken ved ny boligbygging. De har frihet til å gjøre hva de vil, så lenge handlingene ikke strider mot gjeldende lov, eller hvis myndigheten er tillagt et annet forvaltningsnivå. Men handlingsrommet er i realiteten begrenset av økonomi, kapasitet og kompetanse, samt forholdet til utbyggerne.

I vår studie oppga kommunene at det var dette som først og fremst hindret dem i å få innflytelse på energibruken i nye boliger. Det kan tyde på at de opplevde maktesløshet overfor utbyggere. For å realisere sine ambisjoner for boligbygging, er kommunene er avhengige av at firma i markedet vil investere og bygge. Samtidig skal kommunen stille krav til dem.

Kommunens rolle som boligplanlegger er endret de siste tiårene. Fra å styre og utøve, tilrettelegger kommunen nå, og har mer juridisk pregede tilsynsoppgaver overfor private utbyggere. Kommunens rolle blir i større grad å forsøke å endre prosjektene i retning av hva kommunene kan finne akseptabelt, mens premissene legges av utbyggere som er opptatt av enkeltprosjekt og kortsiktig lønnsomhet.

Forutseende kommuner

Til tross for disse begrensningene har kommunene mulighet til å påvirke hvis de tar i bruk de virkemidlene de har til rådighet. Men i hvor stor grad de faktisk utnytter mulighetene varierer. I motsetning til Bergen, krever Larvik kommune energi- og varmeplaner for utbyggingsområder med over 15 boenheter. Dersom varmeplanen viser at det er lønnsomt med ny fornybar energi, skal dette velges som energiløsning. Slik er kommunen mye mer offensiv overfor utbyggerne og bidrar til økt oppmerksomhet om alternative energiløsninger.

Andre virkemidler kommunene kan vurdere, er å frita for gebyr, prioritere prosjekter med god energiprofil i byggesakskøen, gi økonomisk støtte gjennom kommunale energifond og å stille krav til energiløsninger i reguleringsplaner gjennom utbyggerkonkurranser og aktiv tomtepolitikk.

Kan ta kontroll

De beste styringsmulighetene rent juridisk får kommunene ved å bli aktive utbyggere. Gjennom å kjøpe og tilrettelegge tomter, kan kommunene selv forestå reguleringen og selge tomter, og spesifisere krav i salgskontrakten som utbygger må forholde seg til.

Bergen har her svært gode forutsetninger med et velfungerende tomteselskap. Utbyggingen av passivhus i Natlandsmarken i Øvre Sædalen er et godt eksempel på at kommunen har tatt denne muligheten i bruk. Dessverre har fokuset i tomteselskapet de siste årene vært på å levere overskudd framfor å stille krav i utbyggerkonkurranser. Skal Bergen tomteselskap igjen være et viktig redskap for kommunen, trengs andre retningslinjer fra politisk hold.

Er det vilje?

Lokalpolitisk vilje til å legge vekt på energibruk ved boligutbygging er avgjørende. I år er det kommunevalg, og spørsmålet blir om neste flertall i bystyret er villig til å følge opp fine mål med konkrete virkemidler. Bygg har lang levetid og vi må ta de riktige valgene nå.

Diskuter saken under: