Mens vi gir blaffen
Fattigdommen dreper våre medmennesker i sør, men vi gjør nesten ingenting for å hjelpe. Og du, du drikker kaffen din og klikker videre. Hvordan kan du det?
- Publisert: 04.aug.2009 08:00
- Oppdatert: 04.aug.2009 06:33
2,5 milliarder mennesker betegnes av FN som fattige og lider av sult, feilernæring, sykdommer og har dårlig beskyttelse mot naturkrefter, miljøgifter, utnyttelse og vold. Elleve millioner barn dør hvert år av sykdommer som enkelt kunne vært forebygget eller behandlet.
De ufattelige tallene kan multipliseres med all den frykt og smerte den enkelte kjenner, som lever under slike forhold, eller den desperasjon og sorg de har, som ser sine barn leve og dø i elendighet. Og du, du drikker kaffen din og blar snart videre i avisen. Hvordan kan du det?
Livsviktige spørsmål
Dette spørsmålet er mer enn en moralsk pekefinger. Det er et
forskningsspørsmål. Det går an å undre seg over hvordan vi – verdens
velbergede middelklasse – kan trykke humanistiske prinsipper til vårt bryst
i tenkning, skrift og tale, samtidig som vi radbrekker dem i daglige
prioriteringer. Gjennom forskning kan vi få skikkelige svar på spørsmål som
mange har meninger om, men ingen har kunnskap til å besvare:
- Er det av ren egoisme at vi hjelper så lite, eller er det andre ting som hindrer oss i å leve ut vår godhet?
- Blir folk provoserte og negative når de får direkte henvendelser om å bidra til fattigdomsbekjempelse, eller kan en slik forespørsel være anledningen de trenger for å gjøre det de lenge har tenkt de burde gjøre?
- Kjøper en seg god samvittighet når en har et fadderbarn, slik at en slipper å endre på de forholdene som virkelig betyr noe, eller gir fadderskapet en læring i å bidra som etter hvert generaliseres til andre områder av ens levesett?
Enorme ressurser
Spørsmålene er livsviktige. De rike landene har enorme økonomiske og politiske
ressurser. Det er du og jeg som bestemmer om disse skal settes inn i kampen
mot fattigdom eller ikke. Verdens produksjon og politikk retter seg etter
vår etterspørsel. Vi krever rene varer, uten smitte og giftstoffer, og vi
får det. Hadde vi krevd at varene var moralsk rene, uten skyld i
tvangsarbeid, helseskadelige arbeidsforhold eller underbetaling, ville vi
fått også det.
Hadde vi etterspurt vaksine for andre barn enn våre egne, ville fattige barn blitt vaksinert. Hadde vi krevd at den norske stat tok hensyn til fattige land i alle politiske spørsmål, og vært villige til å straffe unnfalne politikere ved valgurnene, så ville våre myndigheter også tatt slike hensyn. Derfor er det av vital betydning at vi har kunnskap til å forstå våre egne tanker, følelser og handlinger i forhold til verdens fattige. Da står vi bedre rustet til å endre dem, og det vil redde liv.
Grenseoverskridende
Disiplinene antropologi, psykologi, sosiologi, statsvitenskap, medievitenskap
og økonomi har alle begreper og metoder som kan gi oss kunnskap om
medmenneskelighet som overskrider landegrenser. I det følgende vil jeg gjøre
opp status på dette interdisiplinære fagfeltet, internasjonal altruisme.
Min fremskutte posisjon har jeg ikke oppnådd gjennom imponerende vitenskapelig kløkt eller nidkjær akademisk rivalisering. Det finnes ingen å rivalisere med, dessverre. Mine arbeider gjorde jeg i studietiden, sammen med andre psykologistudenter.
Et av produktene er en befolkningsstudie som skal publiseres i Journal of Applied Social Psychology senere i år. Den blir meg bekjent verdens eneste vitenskapelige publikasjon om det sosiologiske og psykologiske grunnlaget for internasjonal altruisme. Ingen holder på med slik forskning i Norge. Ved universitetene, i hjelpeorganisasjonene og i NORAD er det ingen som kjenner til slik forskning overhodet. Søk i internasjonale databaser for forskningslitteratur gir ingen relevante treff.
Hjelper helst innenlands
Det finnes riktignok forskning som grenser opp mot dette ikke-eksisterende
fagfeltet. Det forskes en del på altruisme. At 1% av alt amerikanere gir av
sin godhet går til formål som kategoriseres som «international», og at 13%
av det britene gir, har adressen «overseas», er blant de tingene denne
forskningen lar oss få vite. Men ingen har fått seg til å spørre hva det
kommer av at størstedelen av veldedigheten holdes innenfor landegrensene,
mens størstedelen av nøden befinner seg utenfor.
Altruismeforskerne er mer opptatt av hva som kjennetegner amerikanere som gir penger til kirken sin enn hvem som bryr seg om sin nestes nød i fremmede land. Det forskes også en del (men ikke nok) på utviklingsspørsmål. Vi vet litt om hvilke intervensjoner som best bidrar til utvikling i fattige lokalsamfunn og hvordan rike land bør forholde seg dersom de fattige landene skal få bedre vilkår for å brødfø sin egen befolkning og innta en gunstigere plass i verdensordenen.
Overgrep mot fattige
Likevel har ingen sett behovet for å studere dem som danner det finansielle og
politiske grunnlaget for de lokale intervensjonene og de globale
konvensjonene. Utviklingsforskere er mer opptatt av hvordan man får folk i
det sørlige Afrika til å bruke kondom for å forebygge AIDS enn av hvordan
man får folk lenger nord til å bruke stemmeseddelen til å forebygge
politiske overgrep mot fattige land.
Status per i dag er at oppgaven med å forstå og forandre vår unnfallende praksis helt og holdent er overlatt til kampanjeorganisasjoner og engasjerte rockestjerner. Det sosialvitenskapelige forskersamfunnet ser ikke sitt ansvar for å gi aktivistene arbeidslys. Enn så lenge får du drikke kaffen din i fred.
Kommentarer
Diskuter: Mens vi gir blaffen
F.eks påpekes det en del i kommentarene her at vi gir mye gjennom statsstøtte. Men hvorfor stiller vi ikke mer krav til politikerne over hva de gjør med pengene? For meg i hvert fall kan jeg ikke si at jeg ser noen større forskjeller fra det ene stortinget til det andre, selv om vi får forskjellige partier i regjering. Betyr ikke det at vi ikke stiller noe særlige krav, eller føler vi ikke har mulighet til det?
Det jeg forstår ut fra denne kronikken er at det er hovedsaklig hvilket engasjement vi har i forhold til verden rundt oss. Om du er fattig i Norge og ikke har råd til å gi penger ut av egen lomme, hva med å skrive et brev eller epost til noen som har det, eller som styrer skattepengene dine? Hvorfor gjør vi ikke det?
Jeg ser altså ikke dette som noe som skal gi oss dårlig samvittighet, heller prøve å forstå hvordan vi fungerer som mennesker.
Diskuter: Mens vi gir blaffen
Store deler av Norsk statlig U-hjelp
går til "herrefolket i disse landene" dvs 1. Norske "Experter" 2. Korrupte byråkrater 3. Korrupte Politiker 4. Elendig planlegging.
Jeg vil ikke at en haug av mine meget surt opptjente penger skal gå inn
i denne kverna.
Gi pengene til frivillge organisasjoner MED KOMPETANSE - eller ta et tak
selv.
Etter tsunamien i 2004 klarte jeg personlig ved hjelp av en god samarbeidspartner lokalt i Thailand å skape et varig levebrød for 300 mennesker for 110 000 kr.
Skulle Norske "eksperter" gjort det samme hadde det kostet minst 10 millioner.
Datainnsamling?
Diskuter: Mens vi gir blaffen
Sivert, ?
De fattige har dere alltid hos dere, …. (Joh 12,8)
Fattige vil det alltid være i landet…(5 Mos 15,11)
Fattigdom er et uløselig problem, vi skal selvfølgelig hjelpe, med skal ikke hjelpe oss i hjel.
Diskuter: Mens vi gir blaffen - Hva er løsningen
Takk til artikkelforfatteren som har brukt energi på å skrive enten det er ut fra egeninteresse eller det er et uselvisk tiltak for å få i gang en prosess. Det å forske på ”hva som nytter” tolker jeg som at en tror det finnes en løsning, i motsetning til pessimistene (egoistene ?) som sier at naturen må gå sin gang, de fattige må hjelpe seg sjøl, det er deres egen feil, hva kan jeg gjøre, det er politikere sitt ansvar, osv.
Jeg er helt enig i at det er vi, massene som kan styre prosessen, ingenting skjer av seg selv og lite og ingenting blir gjort før mange nok (30%, 50% eller flere ?) av oss sier fra.
Løsningen på fattigdom er etter min mening enkelt, følg filosofien om rettferdighet – enten du er norsk, indisk, afrikaner eller amerikaner reagerer du på urettferdighet (utbytting, forfordeling, kriminalitet, osv)
Så var det hvordan en prosess kan komme igang for å gi alle rettferdighet ? Trenge vi forskning for å gi svaret ?
•Det er ikke massemediene (aviser, radio, tv etc.) – de drives kommersielt og har ikke råd til å miste leserne.
•Det er ikke våre norske eller andre politikere – de blir ikke igjenvalgt.
•Ingen organisasjoner (miljø, religiøse, NATO, FN, osv) – de arbeider for sine særinteresser og er bundet opp av sine vedtekter.
Med dagens teknologi (telefoner, Facebook, Twitter, o.l) kan bevegelser/revolusjoner fungere uten å bryte nasjonale og internasjonale lover og regler.
Håpet er at en person, får tro og inspirasjon enten via innlegget til artikkelforfatteren og lignede revolusjonære tanker, og at vedkommende har kapasitet og evner til å starte prosessen, les bevegelsen. Historien viser at det er mulig og uten å gå inn på metodene og hensikten, fikk Mao og Hitler det til.
Latterlig at noen i dette landet bryr seg
Fattigdommen vil en dag bli utryddet i verden, men ikke takket være Norge.
Diskuter: Mens vi gir blaffen
Din kommentar
Søk i skattelistene Topplister
Fakta altruisme
- Uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre, motsatt egoisme. n altruisme er mye studert innenfor moderne sosialpsykologi, der man systematisk har kartlagt forhold som påvirker sannsynligheten for at man hjelper andre.
KILDE: STORE NORSKE LEKSIKON
Bilder
-
INNENLANDS VELDEDIGHET: Hva kommer det av at størstedelen av veldedigheten holdes innenfor landegrensene, mens størstedelen av nøden befinner seg utenfor? Bildet er fra Etiopia. HO/SCANPIX (Foto)
3 mest leste artikler »
-
Trafikksyndere i fleng
Parkeringsplassen på Nøstet ble fylt opp av trafikksyndere da politiet aksjonerte i dag.
-
Danmarksbåten skal gå hver dag
Se tegninger av de nye danskebåtene! Avgang fra Bergen hver dag.
Siste lokalt
-
Satser stort på oppfinnelser
Leter du ofte etter husnøkkelen?
Da har kanskje disse elevene svaret.
-
Bergen har fått sin første russebussvideo
- Dette er russetid: synge, hoppe og ha det gøy til musikk, sier russejentene.
1
-
Is får elvene til å renne over
Unormalt mye is på elvene gir oversvømmelser. Så mye regn er ventet. 6
-
Får fylle opp fergene
Trond Giske engasjerer seg i fergesak. Men striden er ikke avgjort. 17
-
Havnet under gravemaskin
Havnet under gravemaskin på Halsnøy.
På forsiden nå
- 23:02 Satser stort på oppfinnelser
- 23:02 Bergen har fått sin første russebussvideo
- 22:39 Skolebussjåfør brøt rassperre
- 22:32 Savnet gutt var på Facebook
- 21:54 Nedtur for Stord
- 21:49 - Manglet innsats
- 21:27 Is får elvene til å renne over
- 20:58 Absolutt irsk
- 20:38 Bidrar utenfor banen
- 20:25 Stenger kranene
Siste Kommentarer
Diskuter: Mens vi gir blaffen - Hva er løsningen
Latterlig at noen i dette landet bryr seg
Diskuter: Mens vi gir blaffen
Se alle innlegg