2,5 milliarder mennesker betegnes av FN som fattige og lider av sult, feilernæring, sykdommer og har dårlig beskyttelse mot naturkrefter, miljøgifter, utnyttelse og vold. Elleve millioner barn dør hvert år av sykdommer som enkelt kunne vært forebygget eller behandlet.
De ufattelige tallene kan multipliseres med all den frykt og smerte den enkelte kjenner, som lever under slike forhold, eller den desperasjon og sorg de har, som ser sine barn leve og dø i elendighet. Og du, du drikker kaffen din og blar snart videre i avisen. Hvordan kan du det?
Livsviktige spørsmål
Dette spørsmålet er mer enn en moralsk pekefinger. Det er et forskningsspørsmål. Det går an å undre seg over hvordan vi – verdens velbergede middelklasse – kan trykke humanistiske prinsipper til vårt bryst i tenkning, skrift og tale, samtidig som vi radbrekker dem i daglige prioriteringer. Gjennom forskning kan vi få skikkelige svar på spørsmål som mange har meninger om, men ingen har kunnskap til å besvare:
- Er det av ren egoisme at vi hjelper så lite, eller er det andre ting som hindrer oss i å leve ut vår godhet?
- Blir folk provoserte og negative når de får direkte henvendelser om å bidra til fattigdomsbekjempelse, eller kan en slik forespørsel være anledningen de trenger for å gjøre det de lenge har tenkt de burde gjøre?
- Kjøper en seg god samvittighet når en har et fadderbarn, slik at en slipper å endre på de forholdene som virkelig betyr noe, eller gir fadderskapet en læring i å bidra som etter hvert generaliseres til andre områder av ens levesett?
Enorme ressurser
Spørsmålene er livsviktige. De rike landene har enorme økonomiske og politiske ressurser. Det er du og jeg som bestemmer om disse skal settes inn i kampen mot fattigdom eller ikke. Verdens produksjon og politikk retter seg etter vår etterspørsel. Vi krever rene varer, uten smitte og giftstoffer, og vi får det. Hadde vi krevd at varene var moralsk rene, uten skyld i tvangsarbeid, helseskadelige arbeidsforhold eller underbetaling, ville vi fått også det.
Hadde vi etterspurt vaksine for andre barn enn våre egne, ville fattige barn blitt vaksinert. Hadde vi krevd at den norske stat tok hensyn til fattige land i alle politiske spørsmål, og vært villige til å straffe unnfalne politikere ved valgurnene, så ville våre myndigheter også tatt slike hensyn. Derfor er det av vital betydning at vi har kunnskap til å forstå våre egne tanker, følelser og handlinger i forhold til verdens fattige. Da står vi bedre rustet til å endre dem, og det vil redde liv.
Grenseoverskridende
Disiplinene antropologi, psykologi, sosiologi, statsvitenskap, medievitenskap og økonomi har alle begreper og metoder som kan gi oss kunnskap om medmenneskelighet som overskrider landegrenser. I det følgende vil jeg gjøre opp status på dette interdisiplinære fagfeltet, internasjonal altruisme.
Min fremskutte posisjon har jeg ikke oppnådd gjennom imponerende vitenskapelig kløkt eller nidkjær akademisk rivalisering. Det finnes ingen å rivalisere med, dessverre. Mine arbeider gjorde jeg i studietiden, sammen med andre psykologistudenter.
Et av produktene er en befolkningsstudie som skal publiseres i Journal of Applied Social Psychology senere i år. Den blir meg bekjent verdens eneste vitenskapelige publikasjon om det sosiologiske og psykologiske grunnlaget for internasjonal altruisme. Ingen holder på med slik forskning i Norge. Ved universitetene, i hjelpeorganisasjonene og i NORAD er det ingen som kjenner til slik forskning overhodet. Søk i internasjonale databaser for forskningslitteratur gir ingen relevante treff.
Hjelper helst innenlands
Det finnes riktignok forskning som grenser opp mot dette ikke-eksisterende fagfeltet. Det forskes en del på altruisme. At 1% av alt amerikanere gir av sin godhet går til formål som kategoriseres som «international», og at 13% av det britene gir, har adressen «overseas», er blant de tingene denne forskningen lar oss få vite. Men ingen har fått seg til å spørre hva det kommer av at størstedelen av veldedigheten holdes innenfor landegrensene, mens størstedelen av nøden befinner seg utenfor.
Altruismeforskerne er mer opptatt av hva som kjennetegner amerikanere som gir penger til kirken sin enn hvem som bryr seg om sin nestes nød i fremmede land. Det forskes også en del (men ikke nok) på utviklingsspørsmål. Vi vet litt om hvilke intervensjoner som best bidrar til utvikling i fattige lokalsamfunn og hvordan rike land bør forholde seg dersom de fattige landene skal få bedre vilkår for å brødfø sin egen befolkning og innta en gunstigere plass i verdensordenen.
Overgrep mot fattige
Likevel har ingen sett behovet for å studere dem som danner det finansielle og politiske grunnlaget for de lokale intervensjonene og de globale konvensjonene. Utviklingsforskere er mer opptatt av hvordan man får folk i det sørlige Afrika til å bruke kondom for å forebygge AIDS enn av hvordan man får folk lenger nord til å bruke stemmeseddelen til å forebygge politiske overgrep mot fattige land.
Status per i dag er at oppgaven med å forstå og forandre vår unnfallende praksis helt og holdent er overlatt til kampanjeorganisasjoner og engasjerte rockestjerner. Det sosialvitenskapelige forskersamfunnet ser ikke sitt ansvar for å gi aktivistene arbeidslys. Enn så lenge får du drikke kaffen din i fred.
KOMMENTARER Våre regler