Menn holdes for narr

Av advokat Øystein Flatebø

JEG TAKKER MED dette for meg som anbefalt advokat for Foreningen 2 Foreldre sine medlemmer på Vestlandet - eller foreningen 22 forbanna fedre, som jeg også kaller den. Det er en kjensgjerning at de aller fleste som blir medlemmer i F2F er menn og fedre.

Les også: - Krever samvær for å få penger - Krever samvær for å få penger

I forbindelse med at jeg har flyttet kontor og endret praksis til å konsentrere meg om forretningsklienter så har jeg også reflektert over den sammenfallende skjebne som har vært mine privatklienter til del. Spesielt da klienter som også er medlemmer av F2F. Det er helt påtakelig hvor like skjebnene har vært for de 22 forbanna fedrene jeg har hjulpet gjennom Foreningen 2 Foreldre.

FOR 31 ÅR siden, da jeg fikk mine første skilsmissesaker som nybakt advokat, var mønsteret et helt annet enn i dag. Partene ble enige om å gå fra hverandre fordi de for det meste kranglet om penger eller mangel av penger. Det var ytterst sjelden at utroskap var årsaken til en skilsmisse. Barnefordeling og skifte gikk også stort sett etter oppskriften i læreboken.

Lovendringer gjennom de siste 31 år må ta litt av skylden for at dette har endret seg. Spesielt må endringer i Folketrygdeloven bære ansvaret for at mødre og fedre nå går i krig mot hverandre for mest mulig samvær med barna. Samvær utløser utbetaling av barnetrygd og barnebidrag, grunnstønad og engangsstønad osv.

DET ER NÅ OGSÅ blitt mer vanlig at fedre ønsker å ha mer samvær med barna sine. Det har medført at barnefordelingssaker oftere kommer opp i Tingretten for avgjørelse. Det vanligste er at fedre ønsker en 50/50 ordning, mens mødrene ønsker å ha barna hele tiden og forsøker å bevise at fedrene er ikke i stand til å ta seg av sine barn.

Det begge parter er skjønt enige om, er at alle familievernkontorene som partene må megle hos før de kan løpe til Tingretten, er både sene og helt ubrukelige som meglere. I motsetning til en del andre fylker som har ansatt advokatmeglere som familiemeglere med stor suksess, holder Fylkesmannen i Hordaland på at deres ikkefungerende antikverte system er fullgodt. Man har ikke behov for advokatmeglere i Hordaland, synes det som. Dette til tross for at jeg har hatt stor suksess som advokatmekler på lik linje med andre advokatmeglere i Bergen.

OGSÅ BEGRUNNELSEN for hvorfor partene går fra hverandre har endret seg en del. Dårlig kommunikasjon og forståelse har vært en gjenganger. Man har forklart konfliktene i hjel med at menn er fra Mars og kvinner er fra Venus.

Det er ikke å forvente at personer fra forskjellige planeter skal kunne snakke sammen og forstå hverandre. Enda verre blir det når partene ikke bare er fra hver sine planeter, men fra hver sine solsystemer eller galakser. Da ender vanligvis både barnefordelingssaken såvel som skiftet i retten.

I LØPET AV DE SISTE 4-5 årene har det i tillegg kommet frem at utroskap er mer og mer direkte årsak til skilsmisser. Vel, partene selv kaller det ikke direkte utroskap. Forklaringen er oftest at den andre har funnet seg en ny partner. Er dette det moderne Norge? Når, og om oppbruddet kommer, vekker det sterke følelser. Påfølgende konflikter med barnefordeling og skifte blir gjort ekstra vanskelig fordi det er en tredjeperson med i konfliktene. Det som er felles for alle de 22 forbanna fedrene jeg har representert, er at det var ikke de som hadde funnet seg en ny partner og hadde vært utro. I alle tilfellene kom bruddet som julaften på kjerringa. Ingen av fedrene hadde noen som helst anelse om at deres respektive kone eller samboer hadde funnet seg en ny mann. I tillegg fikk de sjokk da det kom for en dag at forholdet hadde pågått over lengre tid, ja både ett og to år.

DET DE 22 FORBANNA fedrene har funnet mest nedverdigende er ikke bare at de er blitt holdt for narr, men at kvinnene deres har plottet og planlagt bruddet over tid, ja opp til et år i noen tilfeller. Kvinnene har bevisst posisjonert seg for en stilling hvor de fikk mest mulig ut av bruddet og vant både i barnefordelingssaken og i skiftesaken. I mange tilfeller har det vist seg at kvinnene har vært mestre i å skade seg selv. De har produsert legeattester og politianmeldelser der mennene deres er blitt fremstilt som fordrukne voldelige rovdyr - som en fare for både kvinner og barn. I tillegg har de fôret venninner og familie med de samme historiene slik at de står sterkest mulig i en rettssak med hensyn til vitnebevis. Ofte allierer de seg med barnevernet med påstander om vold og regelmessig bruk av rus av barnefaren, da både alkohol og narkotika.

FOR AT KVINNENE SKAL skåre best ved selve oppbruddet så reiser de fra familiehjemmet direkte til Krisesenteret med påstand om at de måtte flykte fra sine respektive voldelige menn. De stakkars mennene forstår ikke hvordan dette kunne ha gått til. Det verste er at de heller ikke blir trodd av noen - selvsagt bortsett fra advokaten - for de påstår at de har aldri vært voldelige og har aldri lagt en finger på verken konen/samboeren eller barna og kan bare ikke forklare bildene som konen har produsert med blåmerker, bloduttredelser og kloremerker.

Heller ikke har de ruset seg. Dersom de har tatt seg en liten øl på lørdagskvelden så har de aldri latt barna få se at far drikker eller latt alkoholen gå ut over barna. Derimot kommer stort sett de 22 forbanna fedrene med påstander som er helt motsatte, om kvinnene som ruser seg og som faktisk også er voldelige og slår både menn og barn. Mennene slår aldri tilbake, hevder de. De er vant til å beherske seg og forsøker heller å roe ned gemyttene best mulig. Dette kan selvsagt ikke stemme for kvinner er da ikke så utspekulerte og fandenivoldske? Eller hva?

ETTER ET PAR dager på krisesenteret, der de selvsagt har hatt barna med seg, flytter de hjem til sin nye mann. Det er ingen som synes at dette er merkelig. Men spør nå; hvis kvinnene måtte så akutt på krisesenteret hvordan klarer de da sånn helt plutselig å flytte med seg alle klærne sine, samt barnas klær, leker og eiendeler. I tillegg skjøtet til huset, alle bankbøker, alle kontoutdrag, alle regnskapsbilag de måtte ha, alle kvitteringer, alle dokumenter som angår hus og eiendom, og ikke minst samtlige pass inkludert mannens og barnas pass. Alt dette ble selvsagt funnet frem og pakket i løpet av den halve timen det ble så fryktelig aktuelt å rømme fra huset, ekteskapet og mannen og til Krisesenteret.

Det finnes fremdeles dem som tror på julenissen, sies det. Jeg er i alle fall glad for at jeg ikke lenger skal sitte og trøste flere forbanna fedre.

Hva mener du om fedrenes situasjon? Bruk kommentarfeltet under!