«Konservative muslimer er forstummet av ekstremistene»

Muslimer flest mener at islam skal passe inn i enhver tidsalder og følgelig være en dynamisk religion. Moderate muslimer maner til dynamikken i religionen - og omfavner følgelig verdier som demokrati og likestilling. En moderat muslim aksepterer dermed ikke bare demokrati i vestlige land, men argumenterer dette frem også i land som Indonesia som er verdens tredje største demokrati, og en kjemper for likestilling også i muslimske land slik at kvinner kan bli statsoverhoder slik Sheikh Hasina nå er i Bangladesh. Videre tar de moderate, på linje med professor Tariq Ramadan, til ordet for moratorium på kroppslige avstraffelser.

De ekstreme kreftene mener noe annet og har en annen agenda. Ekstremistene hyller islam som kamuflerer vold mot kvinner, drap av frafalne muslimer og drap av annerledes tenkende og ytrende. Enkelte med ekstreme meninger opphøyer seg til høytidelige autoriteter. Imidlertid er islamsk lære først og fremst lovforståelse - og som alle jurister i verden vet (inkludert muslimske); loven kan aldri leses rett frem - den skal tolkes - og for islams del skal loven tolkes i sin samtid. Slikt vil imidlertid ikke ekstreme krefter høre noe om. De ønsker ren bokstavtolkning av skriftene.

De ekstremers voktere
Mennesker med ekstreme meninger er dessverre godt beskyttet av konservative muslimer. La meg slå det tydelig fast: Det er helt uproblematisk å være konservativ muslim! Det problematiske og uakseptable er at konservative muslimer forsømmer sitt etiske og religiøse ansvar. De konservative har faktisk latt seg kuppe av de ekstreme kreftene. De konservative er redde for egen posisjon, egen troverdighet innad i det muslimske miljøet - og i redsel for å bli svertet og uthengt av de ekstreme lar de være med å gå i rette med de ekstreme stemmene. De ekstreme får dermed de konservative som voktere, og dermed større legitimitet.

Offermentalitet
I forbindelse med min bok «Dialog» reiste jeg til mange europeiske land og tok forholdene i de landene nærmere i øyesyn. Jeg lærte blant annet at dersom muslimer skal lykkes må vi ut av offertankegangen og våge sette ord på det som er vanskelig rundt oss.

Til min store skuffelse ser jeg imidlertid at mange muslimer her hjemme fremdeles er fengslet i offerpreget tankegang. Istedenfor å våge å rette blikket innover mot seg selv og vår egen gruppe, maler mange muslimer bilde av at muslimer som stikker hodet frem i samfunnsdebatten først og fremst risikerer hets fra storsamfunnet - dette er klassisk eksternalisering, og slike konklusjoner må avfeies.

Muslimers omdømme
Faktisk er de stemmene som verdsetter muslimenes samfunnsdeltakelse langt viktigere og flere i antall. Innvandrere og muslimer er blitt løftet frem i taler fra Kongen selv til statsministeren, og i overveldende antall lederartikler i flere norske aviser. Ja, riktignok er mange av Fremskrittspartiets politikere og enkelte fra Arbeiderpartiet med på å dra fordommene og mytene noe opp - men tenk på ordførere, bibliotekarene, lærere og folk flest som faktisk ikke bare liker, men også jobber aktivt for å bedre muslimene og minoritetenes kår og omdømme her i Norge.

Tilslører utfordringene
Enkelte muslimer har den siste tiden fremholdt at det ikke er frykten for å bli kalt vantro som skremmer ungdom, men å bli stemplet som ekstremister. Det er delvis riktig: Ungdommene er klart redde også for å bli kalt ekstremister, men redselen for dette kan ikke stoppe den nødvendige debatten for å gjøre noe med de ekstreme meningene. Vi må våge denne debatten nå mens skuldrene og nevene er senket. Vi vil umulig kunne ha en saklig debatt om dette først etter at noe fatalt har skjedd.

IslamNets ekstremister
Jeg er skuffet over de taleføre konservative muslimene - de vet om de eksisterende og gryende problemstillingene, like fullt tilslører de dem. Det er ingen i dette land - med unntak av enkelte Frp-representanter - som har stemplet muslimer kollektivt som ekstremister. Flertallet av nettsiden IslamNets medlemmer er heller ikke ekstremister, men flere har ekstreme synspunkter. Blant annet svertes de som aksepterer demokratiet som ikke-rettroende muslimer, frafalne stemples og erklæres døde, muslimer henges ut som vantro, og ikke minst har organisasjonen malt frem konspirasjonsteorier om at det var amerikanerne med jødene i spissen som sto bak 11. september.

Selvsagt er overveldende flertall på IslamNet ikke ekstremister, likevel er det urovekkende mange der som aksepterer vold, drap og som hyller den slags. Hvor lenge vil retorikk pågå før handlingene følger? Vi kjenner eksempler fra våre naboland nær i tid. 7. juli-bombene i London skjedde for bare 5 år siden; ingen av disse ble selvmordsbombere over natten - den er den årelange ekstremistiske retorikken som er med på skape morgendagens terrorister - dette må vi i samfunnet felles borge mot.

Konservative må våge
Jeg oppfordrer derfor konservative muslimer til å våge å sette ord på den utviklingen vi ser i enkelte grupper hvor muslimsk jenter rakkes ned på fordi de ikke går med hijab, hvor friheter som demokrati og likestilling spottes med religiøse argumenter, hvor det er aksept for vold mot kvinner og homofile - og hvor muslimer forsøkes kuet og kontrollert gjennom trusler om vold og underliggende trusler om uthengning.

Vi i samfunnet kjenner til at stadig flere unge muslimer har begynt å fremme nokså ekstreme synspunkter, og noe av aksepten har dette fått grunnet den organiserte plattformen IslamNet har skapt, og fordi de konservative muslimer i redsel for egen posisjon har valgt å lukke øynene.

Kamp om frihet
Vi er nemlig nødt til å kjempe sammen for å kunne bekjempe den voksende ekstremistiske retorikken. Jeg nekter å la meg bli skremt til taushet av IslamNet, av Mohyeldeen Mohammad eller Arfan Bhatti - min indre tro er for sterkt til å la meg bli kuppet av ekstreme krefter. Men jeg aksepterer ikke et samfunn hvor menige «Ali & Fatima» ikke våger ytre seg i redsel for hets, sverting, baktaling og uthengning. Jeg aksepterer ikke at unge muslimer fratas sin frihet. I boka «Dialog» skriver jeg om mekanismene som finnes for å kontrollere andres frihet - og jeg håper konservative muslimer vil gå sammen med moderate muslimer i kampen mot undertrykkende ekstreme stemmer, og kjempe for at unge muslimer får ha sin frihet i behold. Vi er nemlig nødt til å kjempe sammen for å kunne bekjempe den voksende ekstremistiske retorikken - og dette bør vi starte med nå; mens nevene og skuldrene fremdeles er senket.