Stortinget har i tiår lovfestet den ene rettigheten etter den andre. Rettigheter som er selve fundamentet i velferdsstaten. Men å lovfeste en rettighet betyr ikke at den nødvendigvis innfris. TV 2 har denne våren avdekket en rekke kritikkverdige forhold rundt ordningen med såkalte lovfestede rettigheter. Rettighetene til svake og pleietrengende, barn og voksne, og handikappede og mennesker med vitale hjelpebehov.
De representerer svake grupper som av ulike årsaker ikke får innfridd sine rettigheter. Hjertesyke Elliot (2), autistiske Andreas (17), multihandikappede Andrea (17) og hjelpetrengende Olivia (4), har alle på ulikt vis blitt overkjørt eller ignorert av det offentlige. Lovbrudd som offentlige etater står bak rammer ofte de mest ressurssvake.
Offentlig ansatte strever
Flere av landets største interesseorganisasjoner, som til sammen representerer en halv million mennesker med ulike diagnoser og hjelpebehov, mener det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok. Hit søker mange som har behov for og rett på, hjelp og støtte. I en spørreundersøkelse utført av TV 2, slår alle 18 organisasjoner fast at det offentlige hjelpeapparatet er for komplisert å finne frem i. Og det offentlige mangler kunnskap som er nødvendig for å gi korrekt veiledning, økonomisk bistand og informasjon om ulike støtteordninger som man har krav på.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) oppgir at urovekkende mange offentlig ansatte tar kontakt fordi de ikke kjenner regelverket godt nok, de finner ikke frem i eget system og vet ikke nok om diagnoser. Det er betegnende.
Hvilke andre årsaker har lovbrudd? Presset kommuneøkonomi er en forklaring. Lovbrudd fra det offentliges side handler også om dårlig ledelse, prioriteringer og bevisste valg.
For svak rettssikkerhet
Stortingspolitikere fra samtlige politiske partier på Stortinget som deltok i en spørreundersøkelse, svarer alle at de mener det er påkrevet med en grundig gjennomgang av ordningen med lovfestede rettigheter. TV 2 tilskrev 90 stortingsmedlemmer, hele 82 svarte. Videre mener hele ni av ti som kommenterer spørsmål om rettssikkerheten, at den ikke er godt nok ivaretatt i dag.
Om lag halvparten av dem som deltar i undersøkelsen er tilknyttet regjeringspartiene. Flere, deriblant Karin Andersen (SV) og Anette Trettebergstuen (Ap), er blant dem som er mest ivrige til å kreve en grundig gjennomgang av systemet med lovfestede rettigheter.
De svakeste havner bakerst
De svakeste gruppene blir hele tiden skjøvet bak i køen under henvisning til økonomiske problemer. Og dette er jo både et rettssikkerhetsmessig problem for dem som rammes og det er også et demokratisk problem, sier jussprofessor Jan Fridtjof Bernt. Han mener de offentlige budsjettene styres med jernhånd, verre er det med arbeidet for å påse at lovbrudd ikke skjer.
Har man for mange lovfestede rettigheter? Høyre-leder Erna Solberg mener man bør vurdere å kutte de minst viktige. En selvransakende Solberg mener politikere, spesielt i valgkamptider, har en lei tendens til å flagge lovfesting av ulikt slag. Har hun et poeng? Er det gått inflasjon i dette? Som Høyrelederen retorisk sier, har vi behov for grønt i ungdomsskolen og rett på gratis tannhelsetjeneste i alderdommen? Er det kanskje andre og viktigere oppgaver som bør prioriteres fremfor dette?
Politikerne mister makten
I den såkalte maktutredningen kommenteres den omfattende rettsliggjøring av rettigheter de senere år. Og man stiller spørsmål ved at den politiske makten i stadig større grad blir overført til domstoler og rettsinstitusjoner. Dermed blir folks rettigheter ivaretatt av advokater og ombud, mens den lovgivende makt får mindre innflytelse over rettsutviklingen, er konklusjonen.
Jeg er slett ikke sikker på om det er en fullgod analyse. For hvor mange saker havner egentlig for domstolen og hva blir utfallet for gruppen hjelpetrengende som omtales her? Heller ikke dette vet myndighetene nok om.
Regjeringen er taus
Regjeringen er blitt kritisert for å være maktarrogante og tidvis gjespe sløvt når opposisjonen brøler ut sitt budskap. Er det slik den også håndterer mediene? TV 2 har i mer enn to måneder forsøkt å få regjeringen i tale. En rungende taushet har møtt oss når vi ber om regjeringens overordnede kommentarer.
Dette er uholdbart for en regjering som har gjort seg til representant for svake grupper. Ønsker man ikke debatten? Er dette ubehagelig komplisert? Vi vil vite hva regjeringen svarer alle de som opplever å bli overkjørt av systemet.
Ingen har oversikten
Å lovfeste en rettighet er et signal om prioritering. I flere reportasjer har TV 2 påpekt lovbrudd på en rekke ulike områder. Det er et urovekkende faktum at det ikke foreligger noen god oversikt når det gjelder omfanget av lovbrudd knyttet til ulike lovfestede rettigheter. Dermed er tvilsomt at myndighetene har tilfredsstillende oversikt og kunnskap som er påkrevet når man fortløpende skal justere kurs og innsats.
Man bør kjenne omfanget av lovbrudd, hvilke lover brytes oftest og hvem er de skadelidende. Fungerer tilsynsapparatet? Og et legitimt spørsmål må være: Hvorfor flagger stortingspolitikerne med jevne mellomrom nye lovfestede rettigheter, når man åpenbart ikke klarer å sikre at de allerede eksisterende rettigheter innfris. Og har vi økonomi, kompetanse og et apparat til å sikre håndhevelsen og ivaretakelse?
Hva med sanksjonsmulighetene? Mange når ikke frem med sine rettigheter, hvilke rettsikkerhetsmessige utfordringer gir det? Er lovene for upresise? Og et kjernespørsmål er om Kommune-Norge pålagt et uforsvarlig stort ansvar ved at stadig flere oppgaver blir lovpålagt.
Vi lever i Velferds-Norge
Velferds-Norge er langt fra en kollaps. Det er heller ikke slik at alle har rett på det de krever. Det må være rom for nådeløse avslag, uansett hvor urettferdig det måtte oppleves. Men én ting er udiskutabelt; en lovfestet rettighet
skal innfris når en er kvalifisert for dette. Hvor mange slike enkeltsaker tåler et system før en kan si at vi har en systemsvikt, eller en krise?
KOMMENTARER Våre regler