Hvorfor er Egeland taus?

Dokumentaren «Sultbløffen presenterer ny kunnskap som bør få konsekvenser for norske hjelperorganisasjoner, journalister og forskere.

Les også:

Per Christian Magnus
Robert Reinlund
TV 2

Vi leser i BT at direktøren for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jan Egeland, ikke vil svare på kritikk som fremkommer på kronikkplass om at han overdrev situasjonen i Niger i 2005. Vi laget dokumentarfilmen Dokument 2: «Sultbløffen», vist på TV 2.

Les mer: Egeland beskyldes for katastrofe-bløff Egeland beskyldes for bløff

Bistand med bismak Bistand med bismak

Ved å stille spørsmål ved etablerte sannheter avdekket vi at det ikke var en sultkatastrofe i Niger i 2005, men at fortellingen om denne «sultkatastrofen» fikk uante og negative konsekvenser.

Jan Egeland, som da var visegeneralsekretær i FN, var den som klarest og sterkest gjennom medier i hele verden fortalte om en omfattende sultkatastrofe i et av verdens fattigste land. BBC og vi i TV 2 ble viktige talerør for katastrofeskildringene. Dette førte til stor oppmerksomhet om Egeland og hans organisasjon, og en massiv internasjonal hjelpeoperasjon, som også fikk store negative konsekvenser i dette fattige landet.

Les også:
- Media forvrenger bildet av Afrika
Be om unnskyldning, Egeland Be om unnskyldning, Egeland
Farleg naudhjelp Farleg naudhjelp

Regjeringen i landet forsøkte å begrense strømmen av nødhjelp, men ble ignorert. I dag er det ingen som lenger hevder at det var en sultkatastrofe i Niger; verken regjeringen i landet, USAID, Leger Uten Grenser, FN, Røde Kors, Redd Barna eller Care. Kanskje med unntak av Jan Egeland? Men det får vi altså ikke vite, fordi han velger taushet.

Da vi ba nåværende direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Jan Egeland, om et utdypende intervju til filmen, avslo han dette og ba oss heller google «Niger og sultkatastrofe» på internett. For da ville antall treff vise at han hadde rett. Som journalister i Dokument 2 slår vi oss ikke til ro med googling. Vi foretok to lengre reiser i Niger, intervjuet nærmere 70 nigerere (bønder, kvinner, tiggere, hjelpearbeidere, familien Garvi som har bodd i Niger i 20 år, og statsministeren i landet). Vi reiste to ganger til USA for å intervjue internasjonale eksperter og journalister, vi reiste til Frankrike for å møte en sykepleier fra MSF som arbeidet i Niger, og vi foretok grundige gjennomganger av det som fantes av internasjonale rapporter fra situasjonen i Niger. Det vi da fant bekreftet ikke Egelands uttalelser.

Niger er et land med en kritisk ernæringssituasjon. 2005 var et vanskelig år i landet, dette ble også understreket i vår film. Men dette er en kronisk situasjon. Dokumentarfilmen viste at den enorme nødhjelpsoperasjonen skadet sårbare strukturer - bønder slutter å produsere mat og den lokale handelen ble skadelidende. Hvem vil kjøpe bondens mat når annen og ofte mer eksotisk mat deles ut gratis?

Vår dokumentarfilm presenterer ny kunnskap; en kunnskap som bør få konsekvenser for virksomheten til norske hjelperorganisasjoner, journalister og forskere. Jan Egeland har et stort ansvar for bildet som ble tegnet av Niger i 2005, han var da en av verdens mest sentrale nødhjelpspolitikere, og han var høylytt til stede i media over hele verden. I dag leder han NUPI, et forskningsinstitutt som har denne programerklæringen: «å fremskaffe den kunnskap og innsikt som gir grunnlaget for å stille nye spørsmål og se nye sammenhenger». Hans valg om ikke å delta i en offentlig debatt er derfor oppsiktsvekkende.

Se dokumentaren gratis på TV2 her.

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Kronikk

Landminer dreper elefanter

Stort møte i Bergen om trusselen mot trekkdyrene..

Jeg har ansvar for 28 barn

Kan jeg følge opp og gi tilpasset opplæring til hver enkelt av syv/åtteåringerne mine?

NRKs glade krigsbudskap

Vi fikk se unge, etter hvert mer og mer tungt bevæpnede menn, som så glade ut og skjøt i luften eller mot bygninger.

Hvem er etnisk norsk?

Nordmenn er en like lite ensartet gruppe som pakistanere.

Hva blir registrert om våre barn?

Vi foreldre vet ikke hvilke små bagateller eller problematiske opplysninger som registreres om våre barn, og hva de kan bli brukt til siden.

Vender seg direkte til folket

Cristina Fernández de Kirchner ligg an til attval i dagens presidentval i Argentina. Som Evita Perón er ho hata av overklassen og elska av dei fattige.

Bistandsdebatten

  • 29.04 slo Jeppe Kolding, forsker ved UiB, Eyolf Jul-Larsen fra CMI og Jonas Holmquist fra SAIH journalister, bistandsorganisasjoner og ambassader i hartkorn og hevder at her er det så mange felles økonomiske interesser at det de formidler ikke er troverdig.
  • I BT 30.04. peker Petter Eide i Norsk Folkehjelp på dilemmaet med at de er avhengig av oppmerksomhet for å få penger.
  • I går skrev Terje Iversen Wanvik, tidligere kampanjeleder i Kirkens Nødhjelp, nå partner i Nor PR, at bistandsbransjen sliter med troverdigheten.

Relaterte bilder

VIL IKKE SVARE: Jan Egeland vil ikke svare på kritikken om at han overdrev situasjonen i Niger i 2005. Her under et besøk i Uganda i 2006. ARKIVFOTO: REUTERS/SCANPIX