Hva ville Rudolf Steiner?

Mange har hørt Rudolf Steiners navn, men det er få som kjenner denne særegne kulturpersonlighetens grunnleggende intensjoner. Han skiller seg ut fra mange andre tenkere ved at hans ideer har inspirert titusenvis av mennesker over hele verden til å sette i gang ulike praktiske virksomheter. Virksomheter som fortsatt er i full drift nå 150 år etter hans fødsel. I Bergen er Steinerskolene og Helgeseter de mest kjente.

Felles for disse virksomhetene er ønsket om å skape en mer bærekraftig og menneskevennlig verden. På samme måte som Karl Marx ble opprørt over arbeiderklassens elendige arbeids- og livsvilkår på 1800-tallet, ble det vakt et tilsvarende engasjement hos Rudolf Steiner. Men mens Marx så på revolusjonen som en vitenskapelig nødvendighet, hevdet Steiner at det ikke fantes noen enkel ideologisk løsning på utfordringen. Som et første skritt arbeidet han for økt utdannelse og innflytelse for arbeiderne. Den første Steinerskolen ble opprettet for barna til arbeiderne på Waldorf Astoria sigarettfabrikk.

Alle er likeverdige

En forutsetning for at borgerskapet kunne utnytte og undertrykke både arbeiderklassen og mennesker ute i koloniene, var at de rike europeerne betraktet seg selv som mer høyverdige mennesker. En hovedintensjon hos Steiner var å øke bevisstheten om at vi alle er både individuelle og likeverdige mennesker.

Hans livsverk, antroposofien, betyr kunnskapen om det å være menneske. Steiner som ble født etter Marx, ble skremt av den autoritære holdningen til marxistene og søkte på slutten av 1800-tallet sammen med ulike anarkistiske tenkere. På denne tiden skrev han også sitt hovedverk «Frihetens filosofi».

Broderlig fordeling

For Steiner var det klart at det måtte være full frihet på alle områder hvor det forgikk nytenkning og nyskapning. Men i motsetning til mange anarkister så han også behovet for en stat med et rettsvesen, og i forhold til loven måtte det være likhet. Steiner påpekte at det å ha en bolig og å få dekket de nødvendige livsutgiftene var en rett og ikke noe som skulle knyttes til hvilken posisjon man befant seg i forhold til næringslivet.

Næringslivets hovedoppgave var derimot å få til en broderlig fordeling av varer og arbeidsoppgaver. I 1919 la Steiner fram sine ideer om samfunnsfornyelse. Boka inneholdt ingen oppskrift, men ga en klar plassering av parolene fra den franske revolusjonen. En revidert norsk oversettelse har fått tittelen «Tregreningen».

Den moralske fantasien

Brorskap i næringslivet ligger nært Marx tanker om å yte etter evne og få etter behov. Men mens Marx og hans etterfølgere bekjente seg til et materialistisk livssyn, hevdet Steiner at materialismen ikke kunne impulsere den moralske fantasien som var nødvendig for å realisere brorskapsprinsippet. Å betrakte mennesket kun som et materielt vesen ville derimot understøtte det materielle begjæret som er drivkraften bak urettferdigheten.

Rudolf Steiner hadde selv studert naturvitenskap og var opptatt naturvitenskapelige oppdagelser, men han så klart at denne vitenskapen kun kunne utforske den materielle delen av virkeligheten. For å forstå det mennesket er utover det materielle, trengtes en ny type kunnskap. En slik kunnskap kunne ikke bygge på dogmer, men måtte forankres i den klare tenkningen og den aktivt undersøkende holdningen som finnes i naturvitenskapen.

Må se det ikke-materielle

Det er fremdeles radikalt å hevde at fri og klar tenkning kan gi innsikt i en ikke-materiell dimensjon. For at dette skal være mulig, må tenkeren være villig til å undersøke alle typer av erfaringer. I dag har vi en omfattende naturvitenskapelig kunnskap, men også et stort antall mennesker med evner og erfaringer som ligger utenfor naturvitenskapens arbeidsområde.

Et helhetlig verdensbilde krever at en kan sammenfatte de to erfaringsområdene til et hele, og det var til et slikt arbeid Rudolf Steiner ønsket å bidra. Problemet er fortsatt at materialistene tror at de vet alt som var verdt å vite, mens mange av de med oversanselige erfaringer ikke ser det nødvendig å påta seg det krevende tankearbeidet som Steiner utfordret til.

Alt kan ikke måles og veies

Skal vi forstå mer enn det som kan måles og veies, trenger vi nye begreper. Slike begreper kan vi finne i Østens visdom og gamle mysterietradisjoner. Steiner hadde en særegen evne til å utforske realitetene bak disse begrepene og gjennom et trettitalls bøker og mangfoldige foredrag prøvde han å aktualisere deres innhold gjennom en rekke motsetningsfylte bilder.

Han ønsket ikke å grunnlegge noen tro, men håpet at menneskene kunne utvide sin erkjennelse ved aktivt å bearbeide disse bildene i forhold til annen kunnskap og livserfaring. Han advarte mot å tro på noe som ikke stemte med ens egen tenkning og sannhetsfølelse.

Steiner provoserte

Mye av det Steiner har fremlagt har virket provoserende. Han har derfor blitt angrepet av både ulike kristne grupperinger, av aggressive humanetikere, av nazister, kommunister og en rekke andre. Ofte blir han tillagt synspunkter som står svært langt fra det han sto for, men det kan jo lett skje når en uttrykker seg i motsetninger.

Vi lever i en verden hvor de «politisk korrekte tankene» vi oftest er temmelig ensformige, men i Steiners mangfold kan alle finne rikelig med nye tanker til utprøving. En slik tanke er at en kan møte Kristus gjennom alle religioner og også i et rent nestekjærlig liv. En annen tanke er at de vi kaller utviklingshemmede også har menneskeverd og utviklingsmuligheter. Mens nazistene gasset i hjel disse menneskene, kjempet mange antroposofer inne i Hitler-Tyskland med livet som innsats for å berge dem. Denne kampen er skildret i Bente Edlunds nye bok «Kulturøyer».

Ville forstå livet i naturen

Rudolf Steiner bidro med impulser til kunst og til en pedagogikk som ikke bare gir kunnskaper, men også vil inspirere til en allsidig menneskelig utvikling. I det biologisk-dynamiske jordbruket ønsket han større forståelse for naturens livsprosesser og av hvordan kostholdet kan understøtte menneskets handlingsevne.

Et flertall av Nord-Europas etiske banker er startet ut fra Rudolf Steiners impulser. Disse bankene vil være redskap for alle som ønsker langsiktig tenkning i økonomien. En behøver altså ikke å være interessert i antroposofi hverken for å arbeide i eller for å benytte slike banker som den norske Cultura Sparebank. Men det at bankene og de øvrige virksomhetene finnes, viser at det ligger et potensial i Steiners antroposofi ikke bare til innsikt, men også til handling.

Steiners middelvei

Rudolf Steiner var og er fremdeles en impulsgiver. Det er stor variasjon i hvordan ulike mennesker har klart å bearbeide og selvstendiggjøre disse impulsene. I en tid som både domineres av ren materialisme og av en noe svevende spiritualitet, vil det utvilsomt bli utfordrende å videreutvikle Rudolf Steiners middelvei i de neste 150 årene.

Kommentarer? Vennligst bruk feltet under.