En kort bybanelinje er på plass, Bergensluften er like forurenset som før, og hamringen på selvfølgeligheter som å strupe privatbilismen og å bygge ut kollektivtrafikken fortsetter. Samtidig hamres folk flest for sin strømbruk. Men hvilke andre tiltak kan ha rask effekt?
Noen ganger lurer man på om det er forurensingskrise eller ei. Adekvate, drastiske tiltak uteblir jo. Hvis folks helse og Bergens omdømme er viktig, må man forvente resolutt handling - også strakstiltak - i påvente av langsiktige tiltak. Her er noen forslag:
Avskilt gamle ildsteder
Vedovner og peiser som ikke brenner rent må avskiltes. Ifølge Folkehelseinstituttet (NRK 27.12.2010) skyldes 20-30 % av svevestøvet i norske byer vedfyring. Det tillater vi uten å reagere, selv om luften i kalde perioder i enkelte boligbydeler ikke egner seg til bruk for mennesker. Tas ikke Norges 380 000 astmatikere på alvor? Universell utforming handler vel om mer enn rullestolsvingradius og høyde på fortauskanter? Handler det ikke også om tilgang til ren luft?
Feiervesenet og forsikringsselskapene sjekker regelmessig ildsteder hvor partikkelutslippene er formidable. Avskilt dem, slik man avskilter kjøretøy!
Ved i vogntog fra øst
Folkehelseinstituttets opplysninger ble like etter underminert av et annet statlig organ, ENOVA, som på TV oppfordret folk til å ta i bruk nettopp vedovner for å redusere belastningen på elnettet. Men alt som begynner på bio er vel ikke like bra?
Gir ENOVA blaffen i folkehelsen? Er ENOVAs statlige oppdrag å kun prioritere redusert strømbruk? Er det fare for at ENOVA stimulerer til fortsatte utslipp fra vedovner som burde vært avskiltet og til fortsatt bruk av ved kjørt med vogntog eller båt i stampende sjø fra Øst-Europa og rett inn i Bergen sentrum, hvor vedkøen venter. Så primitiv er vår energiforsyning.
Det offentlige sløser med lys
Belysningen av idrettsanlegg og veier er overdimensjonert. Må bygater belyses som motorveier - døgnet rundt? Kan lyset dempes? Må friidrettsarenaer være fullt belyst når det er snø på løpebanen og ingen trener?
For å bli troverdig når man skal hamre på folk flest må man selv ha ryddet opp sitt «eget» offentlige storsløseri. Det virker motiverende på folk flest.
Oljefyren i offentlige bygg er vel skiftet ut? Det offentlige er ansvarlig for nesten halvparten av alt byggeri i Norge. Hvilke krav stilles til miljøvennlighet i nye og eksisterende bygg? Hvis det svis av 20 millioner liter fyringsolje i Bergensdalen hver vinter er kanskje halvparten av denne fra offentlige bygg? To av tre sykehus i Norge fyres jo ennå med olje.
Stadig flere dieselbiler
Transportsektoren sitter med en av nøklene til verktøykassen med strakstiltak. Det er tragisk at dieselkjøretøy har fått så enorm utbredelse i Norge. I 1995 var det nesten ingen dieselbiler i Norge.
Men enkelte miljøorganisasjoner med Bellona i spissen startet så å drive lobby for diesel. Politikere, lov- og forskriftsmakere ble ledet til å tro at diesel var mer miljøvennlig enn bensin, fordi diesel hadde lavere CO2-utslipp! Partikkelutslipp, NOx og annet ble nedgradert som uviktig og dieselkjøretøy fikk prisfordeler. Det er et skrekkeksempel på enøyd, uvitenskapelig miljøvern.
Drosjer inn i bussrutene
Kan drosjene anvendes som bussrute? Ingen drosjer bør få gå lenge på tomgang når de står parkert i dødtidskø i timevis. Skru av motoren og strekk bena. Eller kanskje de kan erstatte noen bussruter utenfor rushtiden? En dieseldrevet bybuss har plass til 90-150 passasjerer, men går iblant nesten tomme. Busselskapene vet når. Det er på samme tidspunkt som drosjene har dødtid.
Bussutslippene (CO2 og NOx) er formidable, for å flytte tyve tonn. Bussen er ikke alltid mest miljøvennlig. Det må faktisk være minst elleve personer i bussen for at den skal konkurrere i utslipp pr. passasjer med vanlige personbiler og minst 22 passasjerer for at den skal konkurrere i forhold til utslipp pr. person fra hybridbiler som en typisk Toyota Prius- drosje.
En hybrid bensindrevet drosje har praktisk talt ingen partikkelutslipp (NOx). Mens en dieseldrevet buss taper hele veien. Den er en tung, energikrevende, utslippsbombe, en forhistorisk dinosaur, et monster - utenfor rushtiden når den har få passasjerer. I rushet er den uslåelig.
Er helse viktig?
Luftkvaliteten i Bergen tilsier at vi bør vi snu hellige kyr og busser, og vurdere å stenge noen bussruter iblant. Hvis helse er viktig da? Alternativet kan være å engasjere hybriddrosjene til å trafikkere disse rutene, utenfor rushtiden. Derved slår man to fluer, to dødtider, i en smekk; man tar drosjene ut av tomgangskøen i dødtiden sin og lar dem kjøre bussruten, samtidig som man stenger en tung, tom, forurensende bybuss.
Elektriske, hybride eller plug-in hybride energigjerrige bybusser vil også fungere på korte byruter. Selv hybridbusser har 30-40 % lavere utslipp enn dieselbusser og tilsvarende redusert drivstoffkostnad. Elbusser kan kjøre langt på den strømmen man sparer ved dempet gatebelysning om natten.
Kjøp kinesiske busser
På verdens største utstilling for elkjøretøy i Kina i November 2010 var det overveldende antall elbusser påfallende. I mangel på norske produkter kan vi jo kjøpe fremtidens elektriske og hybridbaserte busser fra Kina. Kina har jo kjøpt vår fremtidsrettede solenergiindustri, Elkem Solar, av Orkla. I Norge bygger vi ned industrien for å skaffe oss «pæng på bok». Da burde vi ta oss råd til å kjøpe moderne teknologi - ikke fikle med gamle dinosaurer.
Varetransport med tunge trailere har ikke noe inne i trange bysentra å gjøre. I stedet bør varene omlastes på sentre i utkanten av byene, hvorfra el- og hybrid varebiler tar over, penetrerer byen og kjører varene til mottaker. For nesten ti år siden konkluderte et femårig EU-prosjekt jeg deltok i med at dette fungerte utmerket i prøvebyene. Det reduserte belastningen på veiene i sentrum, reduserte støyen og luftutslippene. Alt var vinn-vinn.
Miljøapatien brer seg
Miljøapatioppstår når man skremmer folk med havvannstigning som dramaturgi, for så å lene seg tilbake i København (COP 15) som i Cancun (COP 16) etter langdryge diskusjoner om puslete tiltak og etter å ha oppnådd - absolutt ingenting. Det avdekker to problemer:
Befolkningen lener seg tilbake i tiltro til at de store delegasjonene løser sakene og til konsensusprinsippet. Når man skal forene 200 lands synspunkter i ett dokument, er det dømt til å bli et minste felles multiplum så svakt at det ikke har adekvat virkning. Hver nasjon og hver by bør i stedet satse på egne tiltak.
Vi vil finne løsninger
Bergen Arkitekt Skole har startet en 12 punkt forelesningsrekke hvor tema omkring bærekraft/holdbar debatteres. Også byplanleggere, politikere og arkitekter er velkomne. Men i stedet for å bruke alle kreftene på å kartlegge hvor ille alt er, leter vi etter vinklinger.
Vår oppgave er å frigjøre oss fra vanetenkning, etablere ny kunnskap, være kreative og løsningsorienterte.
Har du synspunkter på dagens kronikk?
KOMMENTARER Våre regler