Holberg var en aktiv historiker, selv om hans popularitet som komedieforfatter ofte skygger over den siden av hans virke. Han skrev både dansk og europeisk historie, kirkehistorie og jødisk historie.
I to bøker tok han for seg «Store Helte og berømmelige Mænd» og «Heltinders og navnkundig Damers Sammenlignende Historier». Holberg var altså opptatt både av nasjonal og internasjonal historie og hadde et våkent øye for betydningen av religion og av kjønn. Selv om det å arbeide med historie var noe helt annet på Holbergs tid enn i dag, hadde historikeren Holberg noe til felles med historikeren Natalie Zemon Davis som i år får den internasjonale Holbergprisen.
Får fram det upåaktede
Natalie Zemon Davis arbeider særlig med 15- og 1600-tallets historie. Mange sider ved hennes forskning har imidlertid vakt stor interesse også blant historikere som tar for seg andre deler av fortiden. Det er karakteristisk for Davis at hun er særlig opptatt av anonyme menneskers handlingsmuligheter.
Hun setter enkeltmennesket inn i dyptpløyende analyser av det samfunn individet levde i, og hun legger vekt på endringsdynamikken i fortiden. Denne framgangsmåte karakteriserer hun med uttrykket «de-centering history»: å se historie fra periferien mot sentrum. Slik får hun fram tidligere upåaktede sider av fortiden.
Kreativ tverrfaglighet
Et annet karakteristisk trekk ved Davis' forskning er hennes utpregede tverrfaglighet. Som etnologer og sosialantropologer studerer hun folkelige tradisjoner og fortellinger, og hun er opptatt av hvordan film kan brukes til å formidle forståelse av fortiden.
Hun beveger seg fra kildekritisk bruk av primærkilder, for eksempel rettsprotokoller og fødsels- og ekteskapsregistre, til analyser av litterære tekster for å få innblikk i holdninger og handlinger blant fortidens mennesker.
Kjønn, klasse og religion
Hvor kildegrunnlaget er sparsomt eller mangler helt forsøker hun ut fra sine omfattende kunnskaper om 15- og 1600-tallets kultur å sannsynliggjøre hva som kan ha hendt og hvordan hennes hovedpersoner kan ha begrunnet sine handlinger. Hun formulerer seg da slik at leseren ikke er i tvil om når hun har trygt feste i primærkilder og når hun begir seg ut i spekulasjoner.
Helt fra tidlig på 1970-tallet har Davis vært opptatt av hvordan kjønn, klasse og religion sammen kan forme menneskers identitet, og hun viser at disse sentrale analysekategorier kan veksle med samfunnsstrukturer.
Går tett på hverdagslivet
Natalie Zemon Davis har skrevet en lang rekke bøker og utallige artikler. I hennes tidlige arbeider var det håndverkere og bønder som sto i sentrum. Hun undersøkte deres forhold til reformasjonen, hun så på hva boktrykkerkunsten kunne ha betydd for dem, og hun tok for seg folkelige bevegelser, karneval og lignende.
Siden studerte hun ekteskaps- og slektsrelasjoner, konflikter og forsoninger slik det kom til uttrykk i et lite bondesamfunn. Hun kom også tett inn på hverdagslivet når hun undersøkte hvordan folk som var anklaget for drap forklarte seg i håp om å bli benådet og når hun tok for seg de mangfoldige funksjoner gaver kunne ha i mellommenneskelige relasjoner og i 1500-tallets franske økonomi.
Beskriver kulturmøter
På 1990-tallet beveget Davis seg fra studier av det franske samfunn til å se på kontakt mellom ulike kulturer. Hun rekonstruerte livet til tre kvinner som levde på 16- og det tidlige 1700-tall: en tysk jødisk forretningskvinne, en fransk katolsk nonne som dro til fransk Canada for å omvende indianere, og en tysk protestantisk kvinne som forlot sin mann og via Holland dro til Surinam for å studere og tegne tropiske insekter. Her møtte hun de ulike kulturer som karakteriserte plantasjeeiere, slaver og frie innfødte.
Davis får fram hvilke muligheter som eksisterte for disse kvinnene, som hustruer, som mødre og som enker med ønske om å utrette noe utenfor rammen av familien. Hun setter deres liv inn i henholdsvis det tysk-jødiske, det fransk- og canadisk-katolske og det tysk-hollandsk- protestantiske så vel som det surinamske samfunnet. Her er det møtene mellom ulike europeiske, indianske og søramerikanske kulturer som står i sentrum.
Assan al-Wazzan
Den tverrkulturelle tilnærmingen fortsatte hun eksplisitt i sin store bok om den afrikanske muslimen Assan al-Wazzan, eller Leo Africanus, som han ble kalt i Europa. Født i det muslimske Granada måtte han flykte med sin familie da den kristne spanske kong Ferdinand og hans dronning Isabella i 1492 fordrev muslimer og jøder fra byen. Assan al-Wazzan ble senere ambassadør for sultanen av Fez og reiste omkring i landene rundt Middelhavet.
I 1518 ble hans båt angrepet av kristne sjørøvere. Han ble ført til Rom, hvor han etter en tid som fange omvendte seg til kristendommen. I en årrekke levde Assan al-Wazzan som en av de lærde mennene omkring paven. I denne tiden skrev han flere bøker, bl.a. en bok hvor han ønsket å gi den kristne verden forståelse av afrikanske muslimske samfunn. Boken ble utgitt i Europa igjen og igjen i ulike former.
Kristne og muslimer
Davis begir seg inn i omfattende litterære analyser av Hassan al-Wazzans bøker for å forstå hvordan han balanserte mellom den kristne og den muslimske verden. Man kan lese hennes framstilling som et eksempel på forsøk på sameksistens mellom to kulturer som ellers på denne tiden sto i voldsomme motsetninger til hverandre og hadde sterke indre stridigheter.
Da Karl den femtes hær i 1527 angrep Roma, «Il Sacco di Roma», forlot Hassan al-Wazzan byen. Hva som deretter skjedde med ham er uvisst. Men hans bøker, særlig den om Afrika, levde ned gjennom århundrene.
Dyp forståelse av fortiden
Davis peker i sin forskning på at det kunne være mulig for mennesker med ulik kultur og ulike trosforestillinger å leve sammen i gjensidig respekt. Men hun viser også hvor vanskelig dette kunne være. Ved å «desentralisere historien» får hun fram hva som påvirket alminnelige menneskers holdninger og handlinger og hun gir et nyansert innblikk i samspillet av religion, klasse, kjønn og etnisitet.
Med tverrfaglig innsikt setter hun enkeltmennesker inn i de store begivenhetene som preget deres samtid. Hun kombinerer nedenfraperspektivet med det som foregikk blant samfunnet makthavere og viser de handlingsrom som kunne brukes av fortidens mennesker. Det er en krevende forskningsstrategi som har verdi langt utover 15- og 1600-tallets historie.
Har du synspunkter på kronikken? Si din mening i kommentarfeltet:
KOMMENTARER Våre regler