Fritt frem for barneporno?

Enkelte hevder at det er så viktig å unngå datalagring at det ikke spiller noen rolle at samfunnets mulighet til å bekjempe kriminalitet reduseres. Et slikt standpunkt er etter vår mening uansvarlig.

Dersom Norge sier nei til datalagringsdirektivet, må det finnes frem til andre metoder om politiet skal kunne etterforske forbrytelser relatert til elektronisk kommunikasjon. Hva slike alternative metoder skal innebære har ingen så langt kunnet gi et troverdig svar på.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi effektiviserer tradisjonell kriminalitet samtidig som slik teknologi muliggjør særegne forbrytelser.

Beslag i Hollywood
Bekjempelse av barneporno har vært i fokus når det gjelder datalagringsdirektivet. I den såkalte Vie-saken, som nylig ble ført for Bergen tingrett, stammet mye av bevismaterialet fra et beslag i Hollywood. Politiet fant frem til den aktuelle amerikanske IP-adressen ved hjelp av elektroniske spor i Italia, der langt mer trafikkdata var lagret enn i Norge. Italia har, som de fleste EU-land, implementert datalagringsdirektivet. Direktivets minstekrav til lagring er seks måneder, men de fleste EU-land har innført lagringstid i 12 måneder.

Personvernet er en sentral verdi i vår rettsstat

Datatilsynets pålegg fra våren 2009 om sletting av elektroniske spor på internett etter tre uker har generelt gjort det vanskelig å etterforske barnepornosaker i Norge. Konsekvensen av denne rettssituasjonen er at politi fra andre land ca. 2 ganger hver måned overleverer opplysninger til Kripos som er knyttet til overgrepssaker mot barn der nordmenn er involvert. Som følge av at tilsvarende opplysninger i Norge da er slettet, så går de kriminelle stort sett alltid fri, opplyser statsadvokat Kim R. Sundet, Norges mann i Eurojust (det europeiske organet for påtalesamarbeid).

Sporene slettes
I Norge slettes elektroniske spor fra bredbåndsamtaler (IP- telefoni) etter bare noen timer. Følgen er at kriminelle trygt kan kommunisere via IP-telefoni her til lands. Vi vet at terrorister og organiserte kriminelle benytter nettet til kommunikasjon. Mens leverandører av telekommunikasjon i dag lagrer sine data for faktureringsformål i noen uker, vil også slike elektroniske spor fra mobiltelefonbruk snart forsvinne fordi teleselskapene i stadig større grad tar betalt kun for tilgang og ikke for bruk. Det vil da ikke lenger være behov for å lagre data for fakturering.

Trafikkdata er ikke bare er viktig for å kunne felle kriminelle. Slike bevis vil også kunne bidra til å frikjenne personer som blir uriktig anklaget.

Motstandere av datalagring har lenge hevdet at analyser av historiske trafikkdata har liten eller ingen betydning for oppklaring av forbrytelser – så lite som 0,002 prosent effekt. Dette er en tallbruk som «ikke gir mening», ifølge Metodekontrollutvalget (NOU 2009:15 s 122). Effekten er 40-50 prosent, regnet ut fra antall saker der trafikkdata faktisk er benyttet eller kan benyttes.

Enkelte hevder at det er så viktig å unngå datalagring at det ikke spiller noen rolle at samfunnets mulighet til å bekjempe kriminalitet reduseres. Et slikt standpunkt er etter vår mening uansvarlig all den tid ofrenes behov for trygghet ignoreres.

Uansett standpunkt er imidlertid ikke lagringsspørsmålet ute av verden. Norge har ratifisert FNs barnekonvensjon som etter menneskerettighetsloven er gjeldende som norsk lov med trinnhøyde over vanlig lov. Konvensjonen pålegger statene å treffe «alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak» for (blant annet) å hindre at noen «utnytter barn ved å bruke dem i pornografiske opptredener eller i pornografisk materiale» (konvensjonens artikkel 34). Hvordan skal vår folkerettslige forpliktelse kunne ivaretas uten lagrede trafikkdata, spesielt med et EU som harmoniserer en helt annen rettstilstand?

Innstramming
Dommen «K.U. mot Finland» fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (2009) taler i retning av at Menneskerettskonvensjonens medlemsstater har plikt til å sørge for effektiv etterforskning av saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn på internett. Plikten springer ut av artikkel 8, som beskytter privatlivet. Artikkel 8 beskytter personvernet, men er ingen absolutt rettighet. Personvernet må avstemmes mot andre hensyn, både hensynet til offeret og til kriminalitetsbekjempelse som sådan.

Personvernet er en sentral verdi i vår rettsstat – og det er opplagt at kravet til informasjonssikkerhet i forhold til lagrede trafikkdata må være strengt. Tilgang og bruk til de krypterte trafikkdataene skal etter direktivet kun skje etter rettslig kjennelse og i forbindelse med etterforskning av grov kriminalitet. Direktivets artikkel 4 forutsetter også at tilgang og bruk av trafikkdata skal skje i samsvar med Menneskerettighetskonvensjonen.

I forhold til gjeldende rettstilstand, innebærer regjeringens høringsforslag en innstramming av politiets tilgang til trafikkdata ved at tilgangen blir mer begrenset og bedre kontrollert. På flere områder er nemlig dagens rettstilstand mer bekymringsfull i forhold til personvernet enn konsekvensene av direktivet.

Svak faglig forankring
Regjeringen offentliggjorde fredag sitt høringsnotat om datalagringsdirektivet. Dokumentet på knappe 60 sider kunne med fordel ha vært tyngre på en del av de prinsipielle spørsmålene som temaet reiser. Dette pålegger aktørene i debatten et desto større ansvar for å bidra til at det endelige vedtaket i Stortinget blir fattet på et tilstrekkelig opplyst grunnlag. Til tross for det brede engasjementet, er mye av debatten så langt lite egnet til opplysning. Generelt fremstår debatten som ekstremt polarisert, svakt faglig forankret - og til dels misvisende.

Hva er alternativet?
Internett har åpnet en helt ny livsarena. Denne teknologiske revolusjonen kan sammenliknes med oppfinnelsen av boktrykkerkunsten for vel 500 år siden. På samme måte som den gang må lovene tilpasses den nye virkeligheten. Det sentrale spørsmålet knyttet til direktivet er hvordan forbrytelser relatert til elektronisk kommunikasjon skal kunne etterforskes uten at det lagres trafikkdata.

For at et veto mot datalagringsdirektivet skal kunne anses forsvarlig, må det foreligge et troverdig alternativ til direktivet. I den forbindelse må ansvarlige politikere ta inn over seg den rettstilstanden og den praksisen som allerede eksisterer etter norsk rett. Det er uansett uansvarlig å la seg styre utelukkende av en luftig ideologisk tilnærming til dette viktige spørsmålet.

Synspunkt på datalagring og personvern? Del dine meninger her.

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Siste fra Kronikk

Landminer dreper elefanter

Stort møte i Bergen om trusselen mot trekkdyrene..

Jeg har ansvar for 28 barn

Kan jeg følge opp og gi tilpasset opplæring til hver enkelt av syv/åtteåringerne mine?

NRKs glade krigsbudskap

Vi fikk se unge, etter hvert mer og mer tungt bevæpnede menn, som så glade ut og skjøt i luften eller mot bygninger.

Hvem er etnisk norsk?

Nordmenn er en like lite ensartet gruppe som pakistanere.

Hva blir registrert om våre barn?

Vi foreldre vet ikke hvilke små bagateller eller problematiske opplysninger som registreres om våre barn, og hva de kan bli brukt til siden.

Vender seg direkte til folket

Cristina Fernández de Kirchner ligg an til attval i dagens presidentval i Argentina. Som Evita Perón er ho hata av overklassen og elska av dei fattige.

* Datalagringsdirektivet sørger for at all elektronisk kommunikasjon vil bli lagret i minst et halvt år. Det vil si all e-post og datatrafikk, samt mobiltelefonbruk.

* Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme.

KILDE: WIKIPEDIA