Fra snørrunge til OL-konge

Petter Northug har skapt debatt både om norsk maskulinitet og våre folkelige idealer. Mediene dømmer på vegne av det norske folk, men kanskje er sportspublikummet nå åpent for den mer sammensatte identiteten Northug representerer, skriver Thomas Mountjoy.

Les også:

Når sportsutøvere går imot restriksjoner og råd de er pålagt, strider det mot elitesportens idealer. Mediene har et intenst søkelys på toppidrettsutøvere, og skaper forventninger om at de er strengt disiplinerte. Likevel viser det seg at publikum hyller toppidrettsutøvere som gjør opprør mot restriksjoner og reguleringer, så lenge de fortsetter å prestere på toppnivå.

Et eksempel på norske mediers nasjonalistiske formyndermentalitet, fikk vi i omtalen av Northugs oppførsel under OL. Når mediene skal presentere norske utøvere i utlandet, står de med beina godt plantet i norske kjerneverdier som beskjedenhet og respekt. Mens Northug tydeligvis kjempet med sin egen enorme forventning, fikk han i full offentlighet stadig råd av nasjonale ikoner som Dæhlie, Alsgaard og Bjørndalen, samt sportslige ledere, trenere og såkalte medieeksperter. Ironisk nok viste det seg at Northugs handlinger så ut til å være et resultat av at altfor mange mennesker ville fortelle ham hva han skulle gjøre.

Når imaget tipper over
Tradisjonelle norske maskuline trekk som aktverdighet, selvkontroll, rettferdighet og beskjedenhet var verdiene mediene etterlyste i sine skildringer av Northug. Publikums og medienes daglige analyser av Northugs olympiske prestasjoner viser at det ikke bare er personlighet, image og karisma som er viktig for hvordan vi oppfatter våre sportsenere. Hvordan de møter nederlag kan ødelegge imaget.

Et eksempel på hvordan et image kan tippe over, så vi i tabloidoppslagene om Tiger Woods. Der var vi vitne til et oppsiktsvekkende tap av ansikt etter umoralske forhold i privatlivet, og fikk lese om at han ba om tilgivelse for dette.

Rollemodellene våre
At idrettsutøverne er våre rollemodeller, kom klart frem i debatten om Northugs småbarnslige oppførsel under OL. Våre elitesportsutøvere må leve opp til overdrevne forventninger og strenge moralske krav. Å bygge opp rollemodeller er også et svar til et stadig mer kravstort publikum.

Titusener av nordmenn ble spurt om hva de mente om at Northug avslo å snakke med pressen etter sin andre individuelle OL-fiasko. I denne meningsmålingen var meningene delte: Halvparten opplevde oppførselen hans som arrogant, resten mente at han nok trengte tid for seg selv for å komme over sin store skuffelse.

Hva skjedde, Northug?
Den offentlige debatten bekreftet at identitet, slik den dannes og endrer seg hos oss mennesker, er sammensatt og flersidig også hos idrettsutøvere. Hos Northug, som hos Woods eller Beckham, dannes og endres identiteten i de dominerende mediene. Herfra blir den offentlige oppfatningen av norske sportsutøvere styrt. Northugs fremferd, både som OL-helten med gullmedaljer, og som antihelten som nekter å svare på det uunngåelige «hva skjedde?»-spørsmålet fra mediene og som «ville tilbake til 21 år i fengsel», skulle han ikke vinne gull, viste hvor vanskelig det kan være å holde balansen i forhold til de strenge kravene til adferd den norske væremåten stiller.

Eliteutøvere må forholde seg til et grunnleggende sosialt premiss i det norske samfunnet: Janteloven. Å være en lagspiller (les: en brikke i det norske fellesskapet) forbindes fortsatt med disiplin og ydmykhet, mens individualisme kombinert med enestående talent kommer i konflikt med tradisjonelle norske medieverdier og behovet for underholdning.

Bærer norsk identitet
Northugs medieidentitet blir et produkt av et samspill mellom underholdning og skuespill, og av det absolutte kravet om å oppfylle våre forventninger: «Fem gull for Northug under OL? Stem nå!» «Kan bli historisk!» Northug synes å ha blitt berørt av disse uttalelsene, og bemerket selv at forventningene «gjør meg bare enda mer fokusert». Etter å ha blitt kalt «snørrungen fra Norge» har han nå fått status som «OL-kongen» i norske medier.

Northug var en svært synlig identitetsbærer i det stort internasjonale arrangementet, OL, både som seierherre og som «snørrunge». Han har skapt omfattende debatt både om norsk maskulinitet og våre folkelige idealer, både hjemme og i det internasjonale samfunnet. Northug, som verken er en våghals som Bode Miller, eller en fallen helt som Tiger Woods, er blitt offer for en moralsk irettesettelse, der mediene dømmer på vegne av det norske folk.

Mediene kan, i sitt klossete forsøk på å være talerør for norsk moralsk autoritet, ha oversett at norsk moderne idrett er i stadig endring, at og det stadig mer sofistikerte publikumet muligens er åpent for den mer sammensatte identiteten Northug representerer.

Gamle sannheter for fall
Norsk idrettspublikum stiller seg nå kritisk til vedtatte sannheter og kunnskaper, slik de tidligere ble formidlet på ukritisk vis av journalister og statlige myndigheter. Som i en teaterforestilling der skuespillernes formidling blir vurdert av publikum, blir OL analysert av idrettsutøvere og også av publikum og andre som vurderer toppidretten utenfra.

Nasjonalfølelsen får utløp gjennom noen få utvalgte utøvere. Vi venter at disse utøverne skal representere forhåndsbestemte kulturelle verdier som strever for å overleve i det moderne samfunnet. De olympiske idealer slår sprekker og blir stadig vanskeligere å etterleve.

Det stilles strenge krav
Mediedekningen av Northug under OL viser oss hvilke sosiale og moralske krav moderne sportsutøvere møter i dag. Medienes overdrevne, og til tider urimelige fremstillinger, og den offentlig interessen for disse, viser at sosiale relasjoner og moralske utfordringer i det norske samfunnet er i endring.

Ved en seier venter vi oss en skildring av den populære sunne fornuft og av utøverens blyghet og høflighet. Individualisme og egosentrisk begjær blir mislikt. Vanligvis representerer norske idrettsstjerner tradisjonelle norske verdier. Problemet det moderne norske samfunnet står overfor, er hva disse verdiene skal representere. De stadig skiftende subjektive oppfatningene av dette fører til usikkerhet i den offentlige sfæren. Som sosial praksis er sport grunnleggende for norsk væremåte, og sportshelter, som Petter Northug, kan representere nasjonens grunnverdier og tradisjoner. Men samtidig vil det gåtefulle individet stadig være søkt og hyllet av både publikum og medier.

Uenig med kronikkforfatteren? Si din mening i feltet under!

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Kronikk

Landminer dreper elefanter

Stort møte i Bergen om trusselen mot trekkdyrene..

Jeg har ansvar for 28 barn

Kan jeg følge opp og gi tilpasset opplæring til hver enkelt av syv/åtteåringerne mine?

NRKs glade krigsbudskap

Vi fikk se unge, etter hvert mer og mer tungt bevæpnede menn, som så glade ut og skjøt i luften eller mot bygninger.

Hvem er etnisk norsk?

Nordmenn er en like lite ensartet gruppe som pakistanere.

Hva blir registrert om våre barn?

Vi foreldre vet ikke hvilke små bagateller eller problematiske opplysninger som registreres om våre barn, og hva de kan bli brukt til siden.

Vender seg direkte til folket

Cristina Fernández de Kirchner ligg an til attval i dagens presidentval i Argentina. Som Evita Perón er ho hata av overklassen og elska av dei fattige.