Et orkester i takt med sin tid

Musikklivet i Bergen og omland har gjennom snart 250 år i stor grad hvilt på Norges eldste symfoniorkester. Betydningen av orkestret har økt i takt med profesjonaliseringen, kvalitetsutviklingen og aktivitetsomfanget.

Når Bergen Filharmoniske Orkester igjen inviterer til ny konsertsesong, den 247 i rekken, er en refleksjon omkring orkestrets rolle og betydning på sin plass i en tid der kulturinstitusjonenes legitimitet gjerne utfordres, men samtidig ofte tas for gitt.

Samfunnsrolle i endring

Når er et symfoniorkester i takt med sin tid? Har vi nådd målet når samtidens musikk fyller konsertprogrammene, når de sjangeroverskridende verkene og artistene dominerer konsertprofilen, når vi har flyttet ut av konsertsalen og inn på torg og kjøpesentre, når musikken er tilgjengelig i digitale medier, når barn og unge, etniske minoriteter og førstegangsbesøkere er dominerende publikumsgrupper? Eller er det tilstrekkelig at fremførelsene holder høyeste internasjonale nivå?

Det finnes utvilsomt flere svar. Men man kan fastslå at forståelsen av symfoniorkestrets rolle i samfunnet er i endring.

Vil nå flest mulig

Orkestret har mange og varierte roller. Den viktigste er Bergen Filharmoniske Orkester som "den institusjonelle solist" hjemme og ute, som i kraft av sin egen tyngde fremstår som et symfoniorkester med en sterk posisjon, også internasjonalt.

Orkestrets samfunnsoppdrag er først og fremst å fremføre og formidle symfonisk basert kunstmusikk til et bredest mulig publikum. Dette skjer hovedsakelig gjennom konsertene i Grieghallen, men i økende grad også på andre arenaer regionalt.

Ut til barn og unge

Gjennom en utvidet formidlingsvirksomhet overfor barn og unge – om lag 20.000 årlig – ute i skolene, på web og i konsertsalen, spiller orkestret en viktig rolle i den estetiske formingen av fremtidens generasjoner og publikum, og tar slik medansvar for den kulturelle integreringen av det etniske mangfoldet i Bergen og omegn.

Dialogen ut mot publikum er etablert gjennom sosiale medier. Orkestret har ikke minst en viktig oppgave i å formidle kunstmusikken så bredt som mulig på Vestlandet, gjennom årlig turnévirksomhet fra Haugesund til Nordfjord. Vår misjon er kort og godt å være Bergen og Vestlandets nasjonale symfoniorkester.

Et nav

Orkesteret muliggjør andre bergenske institusjoners kunstuttrykk, først og fremst Festspillene og Den Nye Opera. I tillegg er orkestret Grieghallens største og viktigste konsertgiver gjennom året.

Bergen Filharmoniske Orkesters musikere er drivkrefter i BIT20 Ensemble samt andre kammergrupper. Bergen Filharmoniske Kor rekrutterer sine sangere fra det frivillige sjiktet, samtidig som korvirksomheten profesjonaliseres gjennom utviklingen av KorVest.

Utvikler talenter

Orkesteret bidrar i utviklingen av unge talenter gjennom samarbeid med Bergen Kulturskole, Griegakademiet, Barratt Due musikkinstitutt og Bergen Unge Kammerorkester, samt gjennomføring av den tradisjonsrike De Unges Konsert.

Med 98 topp kvalifiserte musikere fra over 20 nasjoner er orkestret en av Vestlandets mest internasjonale virksomheter. Mange av disse bidrar som pedagoger og instruktører innenfor utdanningssystemet og det frivillige musikkliv.

Et internasjonalt merkenavn

Bergen Filharmoniske Orkester er i rivende utvikling, og ikke minst har en internasjonalisering funnet sted i Andrew Littons sjefperiode. I større grad enn tidligere har vi spilt de store orkesterverkene. Sjostakovitsj, Stravinskij og Mahler har stått hyppig på programmene.

Litton har drillet orkestret i standardrepertoaret og det har vært viktig å spille inn verker fra dette repertoaret også på CD, selve målestokken for internasjonalt orkesterspill. Gjennom mange års turnévirksomhet til de europeiske musikkmetropoler og en omfattende serie av CD-innspillinger, er orkestret i ferd med å befeste seg som et sterkt merkenavn også internasjonalt. I dag omtales orkestret jevnlig i europeisk musikkpresse.

Tiltrekker topputøvere

Denne posisjonen øker mulighetene til selv i større grad å kunne sette agendaen for programmering av CD-innspillinger og turneer fremover. Mulighetene for å tiltrekke oss verdens fremste solister øker på samme måte.

Dette gjelder ikke minst i arbeidet for å få stadig bedre dirigenter til orkestret. Et første møte med toppdirigenter som Neeme Järvi, David Zinman, Kent Nagano og Sir Andrew Davis bør etter vår mening fokuseres rundt disse dirigentenes kjernerepertoar. Det gir de beste konsertene, som igjen er den beste starten på et lengre samarbeid. En slik strategi er ikke uten slagside. Antall norske verk kan gå ned, men oppsiden er kunstnerisk vekst for orkestret. Etter gjensidig gode arbeidserfaringer kan diskusjonen starte om å gjøre norsk musikk neste gang dirigenten kommer tilbake.

Nyskapende

Orkesteret bidrar betydelig til fornyelse og utvikling av den orkesterbaserte kunstmusikken. Orkesteret har gjennom flere tiår vært ledende i Norge i utviklingen av nye norske verk. De siste fire årene har vi bestilt og urfremført elleve nye orkesterverk og vært medbestillere av fem nye utenlandske verk. Blant disse er norske komponister som Wallin, Hvoslef, Vaage og Thoresen.

Nå er orkestret i ferd med å innta en ledende posisjon også når det gjelder internasjonale sambestillinger fra internasjonalt ledende komponister som Tan Dun, Philip Glass, Kaja Saariaho og Sofia Gubaidulina. For øyeblikket har vi ti norske og ti utenlandske verker under bestilling. Etter en urfremførelse av det vi anser som et godt nytt orkesterverk, er vi klare til å spille verket igjen, både hjemme og ute, samt gjøre musikken tilgjengelig på CD.

Griegs eget orkester

Orkesterets identitet er uløselig knyttet til Edvard Grieg. Det skal vi være stolte av. Bergen Filharmoniske Orkester skal være en autoritativ fortolker og formidler av Griegs orkestermusikk. Også hans arvtagere, komponister som Johan Halvorsen og Johan Svendsen, setter vi under lupen som del av vår historiske identitet. For første gang spilles nå Halvorsens orkestermusikk inn på et internasjonalt plateselskap.

Entusiastiske anmeldelser kommer nå fra mange kanter av verden. Det er betydningsfullt å gjøre denne musikken kjent for et internasjonalt publikum, og samtidig å bidra til en revitalisering av repertoaret i Norge.

Stilistisk bredde

Orkestret behersker også en betydelig stilistisk bredde og sjangermangfold, noe som illustreres ved de musikal- og populærmusikk konserter som vi jevnlig presenterer.

Det svinger i Grieghallen eller på Torgallmenningen når byens definitivt største liveband trår til! Og publikum kommer enda tettere på våre musikere ved de musikalske nachspiel vi inviterer til i foajeen etter hovedkonserten i Griegsalen.

I takt med tiden?

Jeg åpnet med et spørsmål om Bergen Filharmoniske Orkesters rolle og betydning i dag. Ut fra det foregående har jeg langt på vei gitt indikasjoner på hva jeg selv mener bør sies å være svaret. Jeg imøteser andres mening.

Synspunkter? Si din mening i kommentarfeltet.