Kronikk
Det er blitt bygd teknologiske luftslott før. I løpet av 1950- og 1960-årene ble det satset relativt store midler på atomkraft. Etter hvert viste det seg at atomkraften møtte bred folkelig protest, og den endte som en ufullført teknologisk drøm.
Den ensidige teknisk-økonomiske tenkningen om vindkraft gjennom 1990-tallet har også utløst en omfattende folkelig protest som det var lett å forutse og som kunne vært unngått med en bredere tilnærming til oppgavene. Satsingen på rensing og lagring av CO2 har mange likhetstrekk. Hva skal vi gjøre for å unngå at det nok en gang bygges kostbare teknologiske luftslott?
Det er klart at de teknologiske utfordringene må løses, og at det kreves et bredt engasjement fra natur- og ingeniørvitenskapelige fagmiljø. Men dette er ikke tilstrekkelig. Hittil har debatten om rensing og lagring av CO2 hatt et rent teknisk-økonomiske fokus, med spørsmål som: Hvor mye vil vi kunne rense? Hva vil det koste? Når vil teknologien bli lønnsom?
«Et stort og mektig fjell»
Under kursdagene ved NTNU i januar 2009 presenterte miljødirektør i StatoilHydro Trude Sundset utfordringene som rensings- og lagringsteknologien står overfor. Hun fremstilte utfordringene billedlig som et stort og mektig fjell som måtte bestiges før man kunne gjøre teknologien kommersielt tilgjengelig og klar for utstrakt bruk.
En grunnleggende utfordring er knyttet til de finansielle insentivene som må være på plass for å oppmuntre til den nødvendige forskning på rensing og lagring av CO2.
Når denne etappen er tilbakelagt, er det nødvendig å gå løs på den neste: Å videreutvikle teknologien slik at den kan bli tatt i bruk. Her er det store utfordringer, blant annet knyttet til å sikre og kartlegge gunstige lagringsformasjoner men også oppnå mer effektiv rensing.
Videre handler denne avanserte formen for tindebestigning om nødvendigheten av å etablere lover og andre reguleringer som støtter opp om bruk av den nye teknologien.
Når dette høydedraget er forsert er det imidlertid fortsatt et viktig strekk som gjenstår før man kan nyte utsikten fra toppen: Det handler om at allmennheten aksepterer en utstrakt bruk av rensing og lagring av CO2. I siste instans er det dette som vil avgjøre om samfunnet vil ta i bruk CO2-rensing for å redusere utslippene av CO2 og dermed gjøre noe med den globale oppvarmingen. Eller blir det bare et nytt luftslott?
Nemesis
Fordelen med månelandingsprosjekter er at de i så liten grad angår noen. En storstilt realisering av rensing og lagring av CO2 har imidlertid en annen karakter. Anleggene skal ikke bygges på månen men i noens bakgård. Atomkraften møtte sin nemesis i spørsmålet om lagring.
Vil lagring av CO2 i geologiske formasjoner, for eksempel i Nordsjøen, bli oppfattet som sikkert nok? Vil prosessen med å transportere CO2 fremstå som akseptabel for allmennheten? Hva med kostnadene? Hvilke krav vil allmennheten stille til sikkerhet og kostnader? I denne sammenhengen vil det antakelig også være viktig hvilke krav myndighetene stiller om risikohåndtering.
Det har vært vanlig å tenke at man først må løse de teknologiske utfordringene og deretter de juridiske, økonomiske og sosiale. Erfaringene fra vindkraftutbygging viser imidlertid at dette er feil. Teknologi må utvikles for å imøtekomme allmennhetens krav og ønsker. Hadde det vært tenkt mer natur- og landskapsvern i utformingen av vindkraftanlegg, hadde det antakelig gått bedre. Enda bedre ville det gått hvis teknologiutviklingsmiljøene hadde interessert seg mer for hva som kan gjøre vindkraftanlegg attraktive. Må vi gjenta feilene i satsingen på rensing og lagring av CO2?
Unngå flere luftslott
Milliardsatsingen på teknologi for bærekraftig energi har til nå vært for ensidig fokusert på ingeniørvitenskapelige problemstillinger. For å unngå at man bygger nye luftslott og at man gjentar feilene fra i går blir det imidlertid viktig at man griper mulighetene og det uforløste potensialet som ligger i å se teknologiutvikling mer i sammenheng med juridiske, økonomiske og sosiale faktorer.
For å imøtekomme dette behovet lanseres det i disse dager et nytt samfunnsfaglig senter for energiforskning (Censes).
Dette senteret skal bedrive samfunnsfaglig forskning med fokus på å undersøke og støtte utvikling av rammevilkår og teknologi for miljøvennlig energi og på å gjøre energiforbruket mer bærekraftig. I den sammenhengen vil ett av satsingsområdene være nettopp dialoger med allmennheten om krav og muligheter ved nye energiteknologier og regimer for bærekraftig energibruk, inklusive rensing og lagring av CO2.
På denne måten tar disse fagmiljøene et ansvar for å unngå at det bygges flere luftslott.
KOMMENTARER Våre regler