Kronikk
Hva vil skje med disse eldre? Blir de boende eller flytter de tilbake? I hvilken grad kommer de til å benytte kommunenes pleie- og omsorgstjenester?
En nylig avsluttet studie om innvandreres forventninger til alderdommen (KS i samarbeid med NOVA) gir oss svar på noen av disse spørsmålene. Av de 37 personene fra Vietnam, Sri Lanka og Pakistan som er intervjuet, regner så godt som alle med at de kommer til å bo i Norge når de blir gamle (eller er over 50 år). Mange drømte lenge om å flytte tilbake til hjemlandet og noen håper fremdeles at det skal skje, særlig de som har flyktet.
Det er likevel lite som tyder på at de kommer til å realisere planene. Den viktigste grunnen til å bli værende i Norge er at barn og barnebarn bor her. Men også andre faktorer som gjør Norge til et attraktivt land å bli gammel i, blant disse er tilgangen til helse- og eldreomsorgstjenester.
«Norge er best i verden!»
Det er en tilnærmet unison oppfatning blant informantene (noe mer avdempet i den pakistanske gruppen enn i de to andre) at Norge er et godt sted å bli gammel. Ja, det er nesten ikke ende på begeistring over det nye fedrelandet på dette punktet, selv om mange ville vært vinteren foruten. «Norge er best i verden!», mener en av de eldre kvinnene fra Vietnam, som har søsken i USA og i Nederland og ikke er det minste i tvil om at Norge kommer klart best ut av sammenligningen.
«Bra land, veldig bra land. Fint helsesystem, snille og hjelpsomme mennesker,» nærmest jubler Akis (57) fra Sri Lanka, mens Rahoul (57) fra Pakistan oppsummerer sin tilværelse i Norge etter tretti år slik: «Det er veldig bra å bo her. Komfortabelt, penger, bil, hus og jobb og hyggelige folk».
Fint å bli eldre i Norge
Mange trekker frem eldreomsorgen som et særskilt preg ved sitt nye fedreland: «Hvis du blir gammel kommer kommunen og hjelper deg. I Vietnam er de ikke så nøye med gamle folk, selv om jeg tror det er litt bedre nå enn før,» mener Anna Lee (62). «I Norge er man mer hjelpevillig enn på Sri Lanka og tar vare på eldre. Eldreomsorgen er meget bra,» oppsummerer tamilsk Kuna (72) etter fire år i landet, mens en av de eldre mennene fra Pakistan konkluderer med at han synes «det er veldig fint å bli eldre i Norge. Hadde jeg bodd i mitt hjemland ville det blitt mye problemer, først og fremst med helsen».
Til nå har kommunenes pleie- og omsorgstjenester merket nokså lite til sine eldre innbyggere fra ikke-vestlige land. Det gjelder både hjemmetjenesten og aldersinstitusjonene. I oktober 2006 hadde for eksempel bare 1 prosent av beboerne på sykehjemmene i Oslo innvandrerbakgrunn fra et ikke-vestlig land (45 av 4680).
I Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand dreide det seg om en halv prosent (tall fra oktober 2008), som tilsvarer om lag ti personer for Bergens vedkommende og mellom to og fem personer for de andre tre byene. Tallet på brukere i hjemmetjenesten er høyere, men ikke veldig mye høyere.
Mange sliter med helsen
Alt tyder likevel på kommunene må forberede seg på langt større etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester fra eldre med bakgrunn fra land utenom Norden, Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania i tiden fremover. Selv om bosettingsmønsteret for innvandrere fra ikke-vestlige land er sterkt konsentrert, er det ikke bare de store byene som vil bli berørt av dette. (IMDI, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, opererer med 12 «innvandrer»-kommuner som omfatter vel 60 prosent av innbyggerne fra disse landene).
Etterspørselen etter eldreomsorgstjenester stiger ikke bare fordi det blir flere eldre med innvandrerbakgrunn og fordi mange av dem sliter med helsen allerede tidlig i alderdommen, men også fordi innvandrernes innstilling til å bruke offentlige pleie- og omsorgstjenester blir mer lik majoritetsbefolkningens. Det kommer klart frem i den omtalte studien.
Håper på hjelp fra barna
De fleste håper at barna vil hjelpe dem så lenge som mulig. Men skulle de bli riktig dårlige og trenge omfattende tilsyn og hjelp til pleie, foretrekker mange assistanse fra kommunen fremfor å belaste barna. Særlig gjelder det informantene fra Sri Lanka. Samtlige av deres barn og svigerbarn er i arbeid.
Potensialet for å yte omfattende bistand til aldrende foreldre er derfor begrenset. Blant informantene fra Pakistan derimot, er det større forventninger om at barna skal stille opp, også i situasjoner som krever omfattende tilsyn og pleie. At en del av døtrene ikke er i fast arbeid eller planlegger å tilpasse arbeidsinnsatsen til familiens behov, gjør at beredskapen for eldreomsorg innenfor familien også er størst i denne gruppen.
Utilpass og i vantrivsel
I tillegg vil utviklingen av tjenestetilbudet i retning av større valgfrihet, mer vekt på brukermedvirkning og høyere materiell standard kunne bidra til at etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester blant eldre med ikke-vestlig bakgrunn øker. Språkproblemer er antagelig én grunn til at eldre innvandrere benytter hjemmetjenester i mindre grad enn sine jevnaldringer i majoritetsbefolkningen.
Å motta personer i sitt eget hjem som man ikke kan snakke med vil lett gi en følelse av utilpasshet og vantrivsel. Får derimot brukere fra Vietnam. Sri Lanka eller Pakistan mulighet for å velge en «vietnamesisk» «tamilsk» eller «pakistansk hjemmetjeneste» med tospråklige ansatte, er det mindre sannsynlig at de vil avslå tilbud om hjelp.
En egen privatsfære
I dagens institusjonsomsorg i Norge inviteres beboerne i langt større grad enn før til å etablere en egen privatsfære innenfor rammen av institusjonen. Enerom, noen ganger med eget tekjøkken, er et eksempel på det. Beboere som er så heldige å ha pårørende med tid og engasjement til å fylle dette private rommet, vil ha særlig stor glede av denne forbedringen.
Det øker mest sannsynlig sjansen for at brukere og pårørende som ikke har tradisjon for offentlig eldreomsorg og til nå har vært skeptiske til å ta i bruk sykehjem, vil takke ja til et slikt tilbud – gitt en situasjon hvor kriteriene for å få plass er til stede.
I tid faller økningen i etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester fra eldre med innvandrerbakgrunn sammen med en generell økning i etterspørselen etter slike tjenester. Det gjør utfordringen for kommunene særlig stor.
Er Norge et godt land å bo i for eldre? Si din mening.
KOMMENTARER Våre regler