I LØPET AV historien har det vært utallige kriger. Mennesker kjemper mot hverandre for å oppnå sine mål, rettferdig eller ei. Noen startes på grunnlag av ideologi, religion og rase. Roten til mange nyere kriger er kampen om ressurser. I Angola og Sierra Leone var det f.eks. kontrollen over diamantrike områder som opprettholdt blodsutgytelsen. I Borneo kriget de om kobber og gull, i Kambodsja om tømmer. Landets krigsherrer, demagoger og formyndere utnyttet folkets underliggende holdninger til å mobilisere for egen vinning.
Ressurser er i økende grad fellesnevneren for kriger i vår tid. Konfliktene oppstår når behov og etterspørsel etter en manglende ressurs, er sterk. Dette fører naturligvis til økte priser. Hvis ressursen er samfunnets hjørnestein og opprettholder vår levestandard, er det åpenbart at nasjoner er villig til å iverksette ekstreme tiltak, for å sikre egne interesser.
RESSURSEN JEG sikter til er selvsagt, olje. Denne energirike, dog forgjengelige ressurs, har tillatt vår tids levestandard å overgå alle tidligere sivilisasjoners. Det alvorlige problemet er at vi lever i en «boble».
Energiekspert Edward L. Morse sa: «Petroleum har vist seg å være den mest anvendelige energikilde noensinne oppdaget - plassert som kjernen i den moderne industrielle økonomi.» Vi er totalt avhengig av olje, vår infrastruktur baseres på den. Hvis du slår opp og ser hvor mange produkter som er laget av olje, vil du få bakoversveis. Både din sydenferie og behagelige bilferd til jobben springer ut fra oljens energi.
I USA ER forstadene utenfor storbyene fullstendig avhengig av olje. Uten den kommer ikke innbyggerne seg til jobb, supermarked, skole etc. I 2001 ble 13,5 millioner fat olje brukt hver dag i USA, 2/3 av det totale forbruket - kun på transport. En statistikk forteller at USAs oljeforbruk vil øke til omtrent 20,7 mill. fat olje per dag innen 2025. Dette er 1/6 av dagens totale oljeforbruk.
USA importerer nesten 60 prosent, noe som vil fortsette å eskalere i takt med det økende forbruket og verdens avtagende oljereserver. Et slikt scenario kan ikke føre til annet enn stadig økt oljeimport - men fra hvor? Når situasjonen er slik - stadig mindre olje og større forbruk - fører det til kamp om de gjenværende ressurser.
NÅR VERDENS ledende supermakt, må importere over halvparten av sin olje, forteller det oss at de langt ifra er en autonom stat - USA er avhengig av andre nasjoners ressurser for å være den de er. Og her ligger kjernen i saken. Oljen har gjort dem sterk, men økende avhengighet gjør dem svak.
Oljeavhengigheten er blitt en trussel for nasjonal sikkerhet. Da Roosevelt på midten av 40-tallet så seg nødt til å inngå en avtale med Saudi-Arabia, ble alvoret tydeliggjort. I 1980 opprettet Jimmy Carter og USA «The Carter Doctrine», som sikret flyten av olje gjennom Den persiske golf med begrunnelsen «
vital interesse» for USA. De hevdet at importen av «hjørnesteinen» var truet av den Sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan, og det radikalislamske regimet i Iran.
PRESIDENT Carter uttalte i Kongressen at Washington ville bruke «
alle nødvendige midler, inkludert militær makt» for at oljen fortsatt skulle flyte. I sammenheng med dette opprettet også Carter RDJTF, som under Reagan ble omdøpt til Centcom. Disse skulle ha ansvar for kampoperasjoner i Golfen, med olje som hovedagenda.
Siden opprettelsen 1. januar 1983, har de deltatt i fire store strider: (1) Iran-Irak krigen i 1980-88, (2) Golfkrigen i 1991, (3) Afghanistan-krigen i 2001, og (4) Irak-krigen i 2003. Deres første opptreden var mer spesifikt i 1987, da president Reagan beordret amerikanske krigsskip til å eskortere Kuwaits oljetankere og sikre dem mot angrep fra Iran og Irak. Slike handlinger var essensielle, sa Reagan, for å demonstrere det «
amerikanske engasjement til flyten av olje gjennom Golfen».
TRE ÅR SENERE, i august 1990, brukte George Bush lignende språk for å rettferdiggjøre stasjonering av Centcom-styrker i Saudi-Arabia, og for å hindre et mulig angrep fra Iraks styrker, utplassert i Kuwait. Bush sa at «
Vår nasjon importerer nærmest halvparten av oljen den bruker, og det kan utgjøre en stor trussel mot vår økonomiske selvstendighet», og dermed er «
Saudi-Arabias suverene selvstendighet av vital interesse for USA».
Strategien er fortsatt den samme i dag. Da USA okkuperte Irak, sikret Centcom først kontrollen over Iraks oljefelt og raffinerier. Deretter ble nasjonens oljestyre okkupert. NRKs dokumentarserie, «Ulmende konflikter i Arktis», underbygger mitt generelle poeng. Det blir bl.a. vist til en militærøvelse i Norge, gjennomført av NATO langs grensen til Russland, som spesifikt simulerer en stor nasjon som angriper et mindre, energirikt land. Mange ting tyder altså på at ressurser vil være den fremste årsak til konflikter, spesielt med tanke på Norges - og resten av den vestlige sivilisasjons avhengighet av olje.
Synspunkter? Si din mening her.
KOMMENTARER Våre regler