Enda et Hamsun-jubileum
Det er fortsatt sterk interesse for Hamsun i Georgia, 110 år etter at han besøkte landet.
AV: gudleiv bø, professor i nordisk litteratur, uio og jostein børtnes, professor emeritus, uib
Men ... var det ikke 150? Har vi ikke nå gjennom et helt år feiret og besværet oss over dikteren som ble født for 150 år siden i Lom - eller var det Vågå? Sant nok, men i Georgia i Kaukasus er 110-årsjubileet like viktig.
For i 1899 besøkte Knut Hamsun Georgia sammen med sin første kone Bergliot. Turen gikk først med tog fra Helsingfors over St. Petersburg og Moskva til Vladikavkas. Så med hesteskyss over fjellene helt sør til Tbilisi og Batumi i Georgia.
Dronning Tamara
Sine høyst personlige inntrykk fra reisen beskriver Hamsun i boken «I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien, som kom i 1903».Året etter kom «Dronning Tamara», dramaet om Georgias legendariske dronning fra stormaktstiden under middelalderen, oppført på vårt eget Nationaltheater i 1905. Siden har Georgia dyrket Hamsun kanskje enda mer intenst enn russerne og tyskerne noen gang kom til å gjøre det.
Hvorfor? En gruppe nordmenn fikk anledning til å reflektere nærmere over spørsmålet under den georgiske markeringen av Hamsun i november. Det var Senter for skandinaviske studier ved Tbilisis statsuniversitet (TSU) som arrangerte konferanse og studietur «i Hamsuns fotspor» i anledning jubileet.
Skandinavisk språk i Tbilisi
Ved Tbilisis statsuniversitet har man tilbudt norskundervisning siden 1990-tallet, og i 2007 ble Det skandinaviske senteret opprettet - med støtte fra det norske UDs «Samarbeidsprogram med Sør-Kaukasus og Sentral-Asia», og koordinert av «Senter for internasjonalisering av høyere utdanning» (SIU) i Bergen. Norsk prosjektleder for satsingen er Frode Hermundsgård fra Institutt for lingvistikk og nordiske studier ved UiO, mens Kakhaber Loria fra TSU er hans georgiske motpart.
Mellom 40 og 50 studenter følger kurs i norsk og svensk på tre ulike nivåer hvert semester på bachelornivå, og ambisjonen er at man også skal kunne tilby skandinavistikk på masternivå. Mange av studentene deltok på konferansen, og i samtalene med dem kom deres interesse og entusiasme for studiet tydelig til uttrykk.
Hvorfor dyrkes Hamsun?
Konferansen tok dels for seg Hamsuns tekster, dels Hamsuns liv og dels markeringen av jubileet hjemme i Norge. Og hva ble konklusjonen? Hvorfor dyrker Georgia Knut Hamsun? Kanskje fordi det var et poeng for Hamsun å se etter forskjellene mellom de ulike folkeslagene han møtte? Som et barn av nasjonsbyggingens hundreår interesserte han seg for «nasjonalkarakterer».
Mellom den franske revolusjon og første verdenskrig var Europa i forvandling fra autoritære multietniske monarkier - som Danmark-Norge-Island osv. - eller Østerrike-Ungarn - eller Tsar-Russland - til nasjonale demokratier som Norge, Sverige, Danmark, Nederland - inndelt etter noen postulerte forskjeller i kultur og «nasjonalkarakter». Da var det interessant for generasjonens intellektuelle - som Knut Hamsun - å observere georgiere, iranere, kosakker, tyskere, jøder og russere som forskjellige folkeslag.
Så georgierne som eget folk
Hamsuns karakteristikker slår riktignok dagens lesere som både lettvinte og tvilsomme, men for georgierne er hovedsaken åpenbart at han ikke betrakter dem som russere, men som et særegent folkeslag med sin egen etniske og kulturelle identitet. For i 1899 var georgierne blitt forsøkt integrert i det storrussiske tsardømmet gjennom godt over hundre år, etter å ha vært undertrykt av andre mektige nabostater - først og fremst Persia og Tyrkia - i en periode på over 400 år.
Så kommer altså Hamsun dit, i en tid da nasjonale stemninger ulmer over hele Europa, og påstår at han kan skjelne en unik georgisk nasjonalitet. Det er kanskje ikke så merkelig at Hamsun huskes for dette av georgierne seks år etter «roserevolusjonen» i 2003, da de frigjorde seg fra restene av Sovjetunionen? Dermed blir nordmannen Knut Hamsun en slags «nasjonalskald» for Georgia!
Tegnet idealisert bilde
Dessuten er det åpenbart at Hamsun ble sjarmert av georgierne - og langt på vei idealiserte dem på sin egen underfundige måte. Han diktet og drømte Georgia om til en førkapitalistisk utopi. Som senere i «vandrertrilogien» og i Markens grøde er han i I Æventyrland en europeisk «tidlig-modernist», der modernismen ytrer seg som ironisk utlevering av moderniteten, og landene i Kaukasus blir en førmoderne utopi.
Kanskje appellerer denne modernismen særlig sterkt til georgierne, ikke bare fordi den handler om nettopp dem, men også fordi tilløpene til modernisme i deres egen kultur snart skulle bli kvalt av sovjet-estetikken: Kunsten skulle underordne seg den programfestede sosialrealismen; moderniteten - dvs. den sovjetiske moderniseringsprosessen - skulle hylles av kunsten. I det perspektivet representerer Hamsun en frihet til kritikk som ble undertrykt av sovjet-imperialismen. Kanskje er dette noe av grunnen til at georgierne var påfallende lite opptatt av Hamsuns nazisme?
Stadig Hamsun-begeistring
Møtet med Hamsun i Georgia åpnet for noen fascinerende spørsmål - uten sikre svar. For oss norske besøkende ble det en sterk opplevelse også i en annen forstand. Vi fikk med egne øyne se hvordan den postsovjetiske gjenoppbyggingen av Georgia som et moderne demokratisk samfunn pågår samtidig med at landet også er inne i en intens globaliseringsprosess.
Dagens politiske og økonomiske situasjon kan være noe av forklaringen på georgiernes Hamsun-begeistring. For Hamsun kom til Georgia på et tidspunkt da landet var inne i en gründerperiode. Utenlandske investorer som Alfred Nobel og hans brødre brakte kapital og virksomhet til Kaukasus.
Motsetningene er de samme
I forbindelse med sin oljevirksomhet i Baku, utviklet brødrene Nobel svartehavsbyen Batumi som utskipingshavn. Huset deres der er nylig restaurert og rommer i dag Batumis teknologiske museum, oppkalt etter brødrene Nobel. Under vårt besøk i byen fikk vi overvære presentasjonen av et Hamsun-relieff der.
For dagens georgiere er kombinasjonen av brødrene Nobels tidligkapitalistiske innsats og Hamsuns førkapitalistiske utopi en nostalgisk påminnelse om at de motsetninger landet nå står overfor i oppbyggingen av et moderne, multietnisk og internasjonalisert samfunn ikke er noe nytt. Det er snarere en fortsettelse av den prosessen som ble avbrutt da bolsjevikenes gjorde Georgia til en del av sovjetimperiet.
Synspunkter på kronikken? Si din mening her.
Les også
Siste fra Kronikk
Relaterte bilder
KOMMENTARER Våre regler