Enda et Hamsun-jubileum
Det er fortsatt sterk interesse for Hamsun i Georgia, 110 år etter at han besøkte landet.
- Publisert: 07.feb.2010 06:00
- Oppdatert: 07.feb.2010 08:14
Men ... var det ikke 150? Har vi ikke nå gjennom et helt år feiret og besværet
oss over dikteren som ble født for 150 år siden i Lom - eller var det Vågå?
Sant nok, men i Georgia i Kaukasus er 110-årsjubileet like viktig.
For i 1899 besøkte Knut Hamsun Georgia sammen med sin første kone Bergliot.
Turen gikk først med tog fra Helsingfors over St. Petersburg og Moskva til
Vladikavkas. Så med hesteskyss over fjellene helt sør til Tbilisi og Batumi
i Georgia.
Dronning Tamara
Sine høyst personlige inntrykk fra reisen beskriver Hamsun i boken «I
Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien, som kom i 1903».Året
etter kom «Dronning Tamara», dramaet om Georgias legendariske dronning fra
stormaktstiden under middelalderen, oppført på vårt eget Nationaltheater i
1905. Siden har Georgia dyrket Hamsun kanskje enda mer intenst enn russerne
og tyskerne noen gang kom til å gjøre det.
Hvorfor? En gruppe nordmenn fikk anledning til å reflektere nærmere over
spørsmålet under den georgiske markeringen av Hamsun i november. Det var
Senter for skandinaviske studier ved Tbilisis statsuniversitet (TSU) som
arrangerte konferanse og studietur «i Hamsuns fotspor» i anledning jubileet.
Skandinavisk språk i Tbilisi
Ved Tbilisis statsuniversitet har man tilbudt norskundervisning siden
1990-tallet, og i 2007 ble Det skandinaviske senteret opprettet - med støtte
fra det norske UDs «Samarbeidsprogram med Sør-Kaukasus og Sentral-Asia», og
koordinert av «Senter for internasjonalisering av høyere utdanning» (SIU) i
Bergen. Norsk prosjektleder for satsingen er Frode Hermundsgård fra
Institutt for lingvistikk og nordiske studier ved UiO, mens Kakhaber Loria
fra TSU er hans georgiske motpart.
Mellom 40 og 50 studenter følger kurs i norsk og svensk på tre ulike nivåer
hvert semester på bachelornivå, og ambisjonen er at man også skal kunne
tilby skandinavistikk på masternivå. Mange av studentene deltok på
konferansen, og i samtalene med dem kom deres interesse og entusiasme for
studiet tydelig til uttrykk.
Hvorfor dyrkes Hamsun?
Konferansen tok dels for seg Hamsuns tekster, dels Hamsuns liv og dels
markeringen av jubileet hjemme i Norge. Og hva ble konklusjonen? Hvorfor
dyrker Georgia Knut Hamsun? Kanskje fordi det var et poeng for Hamsun å se
etter forskjellene mellom de ulike folkeslagene han møtte? Som et
barn av nasjonsbyggingens hundreår interesserte han seg for
«nasjonalkarakterer».
Mellom den franske revolusjon og første verdenskrig var Europa i forvandling fra
autoritære multietniske monarkier - som Danmark-Norge-Island osv. - eller
Østerrike-Ungarn - eller Tsar-Russland - til nasjonale
demokratier som Norge, Sverige, Danmark, Nederland - inndelt etter noen
postulerte forskjeller i kultur og «nasjonalkarakter». Da var det
interessant for generasjonens intellektuelle - som Knut Hamsun - å observere
georgiere, iranere, kosakker, tyskere, jøder og russere som forskjellige
folkeslag.
Så georgierne som eget folk
Hamsuns karakteristikker slår riktignok dagens lesere som både lettvinte og
tvilsomme, men for georgierne er hovedsaken åpenbart at han ikke betrakter
dem som russere, men som et særegent folkeslag med sin egen etniske og
kulturelle identitet. For i 1899 var georgierne blitt forsøkt integrert i
det storrussiske tsardømmet gjennom godt over hundre år, etter å ha vært
undertrykt av andre mektige nabostater - først og fremst Persia og Tyrkia -
i en periode på over 400 år.
Så kommer altså Hamsun dit, i en tid da nasjonale stemninger ulmer over hele
Europa, og påstår at han kan skjelne en unik georgisk nasjonalitet. Det er
kanskje ikke så merkelig at Hamsun huskes for dette av georgierne seks år
etter «roserevolusjonen» i 2003, da de frigjorde seg fra restene av
Sovjetunionen? Dermed blir nordmannen Knut Hamsun en slags «nasjonalskald»
for Georgia!
Tegnet idealisert bilde
Dessuten er det åpenbart at Hamsun ble sjarmert av georgierne - og langt på
vei idealiserte dem på sin egen underfundige måte. Han diktet og drømte
Georgia om til en førkapitalistisk utopi. Som senere i
«vandrertrilogien» og i Markens grøde er han i I
Æventyrland en europeisk «tidlig-modernist», der modernismen ytrer
seg som ironisk utlevering av moderniteten, og landene i Kaukasus blir en
førmoderne utopi.
Kanskje appellerer denne modernismen særlig sterkt til georgierne, ikke bare
fordi den handler om nettopp dem, men også fordi tilløpene til modernisme i
deres egen kultur snart skulle bli kvalt av sovjet-estetikken: Kunsten
skulle underordne seg den programfestede sosialrealismen; moderniteten -
dvs. den sovjetiske moderniseringsprosessen - skulle hylles av
kunsten. I det perspektivet representerer Hamsun en frihet til kritikk
som ble undertrykt av sovjet-imperialismen. Kanskje er dette noe av grunnen
til at georgierne var påfallende lite opptatt av Hamsuns nazisme?
Stadig Hamsun-begeistring
Møtet med Hamsun i Georgia åpnet for noen fascinerende spørsmål - uten sikre
svar. For oss norske besøkende ble det en sterk opplevelse også i en annen
forstand. Vi fikk med egne øyne se hvordan den postsovjetiske
gjenoppbyggingen av Georgia som et moderne demokratisk samfunn pågår
samtidig med at landet også er inne i en intens globaliseringsprosess.
Dagens politiske og økonomiske situasjon kan være noe av forklaringen på
georgiernes Hamsun-begeistring. For Hamsun kom til Georgia på et tidspunkt
da landet var inne i en gründerperiode. Utenlandske investorer som Alfred
Nobel og hans brødre brakte kapital og virksomhet til Kaukasus.
Motsetningene er de samme
I forbindelse med sin oljevirksomhet i Baku, utviklet brødrene Nobel
svartehavsbyen Batumi som utskipingshavn. Huset deres der er nylig
restaurert og rommer i dag Batumis teknologiske museum, oppkalt etter
brødrene Nobel. Under vårt besøk i byen fikk vi overvære presentasjonen av
et Hamsun-relieff der.
For dagens georgiere er kombinasjonen av brødrene Nobels tidligkapitalistiske
innsats og Hamsuns førkapitalistiske utopi en nostalgisk påminnelse om at de
motsetninger landet nå står overfor i oppbyggingen av et moderne,
multietnisk og internasjonalisert samfunn ikke er noe nytt. Det er snarere
en fortsettelse av den prosessen som ble avbrutt da bolsjevikenes gjorde
Georgia til en del av sovjetimperiet.
Synspunkter på kronikken? Si din mening her.
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
3 mest leste artikler »
-
Uhell etter feiltrykk
Lemmen gikk opp mens bil kjørte om bord. To personer sendt til lege.
-
Skilles i Stavanger Aftenblad
Det er ikke lenger bare fødsler, bryllup og dødsfall som havner i avisen.
-
Slått med stokk
Kiosk-ansatt slått i hodet med trestokker. Politiet sjekker overvåkningsvideo.
Siste lokalt
-
Fotballag overmannet biltyv
Et helt fotballag måtte til for å overmanne biltyven.
-
Trafikkulykke på E39
To biler kolliderte på E39 i Os kommune. - Speilglatte veier, sier veivesenet.
-
Skrikende behov for bussjåfører
Norge trenger 2000 bussjåfører hvert år, men i fjor klarte bare 135 å ta lappen. Sjekk hvorfor. 2
-
Overlevde en time i motoren
Nei, det var ikke bremsene som hylte på bilen. Det var katten Kenny.
-
- Vi er fire promille av kina
- Hadde vi vært alkohol, hadde vi drept dem. Se Tidig-klipp!
På forsiden nå
- 21:24 Se alle rundens mål
- 21:14 Fotballag overmannet biltyv
- 19:41 Trafikkulykke på E39
- 18:57 Skrikende behov for bussjåfører
- 18:57 Forvirret vær også i morgen
- 17:58 Alle kampene i eliteserien
- 17:54 Ny jubeldag for Bjørgen og Norge
- 15:35 - Kommer til å score en del
- 15:19 Overlevde en time i motoren
- 15:00 Måtte amputere etter fyllekrasj


























































Kommentarer
Din kommentar