• ENKEL KLIMALØSNING: Klimaavgift til fordeling innebærer at en karbonavgift legges på alt fossilt drivstoff, og avgiften stiger hvert år. Avgiftsinntektene skal i sin helhet betales tilbake til hver enkelt innbygger.

    FOTO: Scanpix

En klimaløsning for folk flest

Det finnes en enkel og effektiv måte å kutte klimautslippene, uten kompliserte, internasjonale avtaler.

Hallvard Birkeland
Er det noe jeg kan gjøre med klimatrusselen? Det er en tanke mange tumler med om dagen, uten å finne gode svar. Det er vår tids store paradoks: En stor fare truer oss alle, den blir analysert og beskrevet i stadig nye vitenskapelige rapporter, men verken politikere eller folk flest er i stand til å gjøre noe effektivt for å møte faren.

Politikerne prioriterer næringshensyn fremfor klimahensyn, og overlater menigmann til sin individuelle klimahandling, som oftest med tvilsom effekt.

Politikerne viser til behovet for en internasjonal klimaavtale. Men lite tyder på at en effektiv klimaavtale vil komme på plass. Klimaendringene venter dessverre ikke på noen avtale.

Et forslag som skjærer gjennom

James Hansen, en av verdens fremste klimaforskere, har lansert et forslag som kan skjære gjennom den akutte handlingslammelsen. Det er et enkelt system kalt «karbonavgift til fordeling» (KAF - engelsk: Fee and dividend).

En karbonavgift legges på fossile drivstoff - både innenlands produksjon og import. Avgiften skal forutsigbart stige med et fast beløp hvert år. Avgiftsinntektene skal i sin helhet betales tilbake til hver enkelt innbygger - like mye til alle voksne, halvparten av beløpet til barn.

Les også

Viser hvem som er sjefen

SIGVALD SVEINBJØRNSSON: Erna Solberg fikk en dårlig start på grunnlovshelgen.

Dermed vil fossil energi bli jevnt og forutsigbart dyrere. Det vil fordyre alle varer - avhengig av hvor mye fossil energi produksjonen krever, som igjen vil vri investeringene over fra fossile til ikke-fossile teknologier. Det er helt nødvendig for å få til overgangen til lavutslippssamfunnet.

Det er et viktig poeng at avgiftene legges på produksjonsleddet. Det vil da gjelde hele økonomien, og det blir mye vanskeligere for særinteresser å få gjennom unntak, enn ved kvotehandel og direkte regulering.

Alle skal få

Det er avgjørende at ordningen innebærer 100 prosent tilbakebetaling, for at den skal engasjere folk flest og fange politisk bredt. De minst velholdne og mest klimavennlige vil komme best ut. Beregninger fra USA tyder på at så mye som 2/3 av befolkningen vil få mer penger utbetalt enn de betaler inn gjennom høyere priser på olje og kull. Et annet forhold som bidrar til at ordningen blir sosialt og miljømessig rettferdig, er at de velstående generelt forbruker mest CO2, og dermed betaler inn mer avgift - mens alle får samme sum tilbake.

Siden avgiftene går rett inn på konto til hver enkelt innbygger, blir den veldig synlig. Klimaregnskapet blir et diskusjonstema i de tusen hjem, der eksempelvis bruk av sykkel eller kollektivtrafikk fremfor privatbil vil bidra til å bikke det private regnskapet i pluss.

En av de fremste styrkene ved KAF, er at det er tilpasset forholdene i land der befolkningen har liten tillit til myndighetene, som i USA. Det er faktisk en avgift som kan bli populær også på høyresiden.

Krever ikke store avtaler

I motsetning til klimakvoter, krever ikke karbonavgift til fordeling omfattende internasjonale avtaler for å settes i verk. Enkeltland eller grupper av land kan innføre ordningen. Land som importerer fossile drivstoff, legger en avgift på slik import fra land som ikke selv har en produksjonsavgift på karbon. Det vil da være lønnsomt for oljeeksportører å selv legge avgift på sin produksjon - et insentiv til at ordningen sprer seg selv.

Les også

STYRT UTFASING: Norge er i en eksepsjonelt god posisjon til å starte omstillingen til det bærekraftige velferdssamfunnet vi uansett må inn i og hvor vi vil ha stor fordel av å være tidlig ute, skriver Gunnar Kvåle og Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne. FOTO: OVE A. OLDERKJÆR

Oljejakten er uansvarlig

Debatt: En gradvis oljestopp nå er bedre enn en dramatisk slutt.

Tilsvarende gir internasjonale handelsavtaler adgang til å legge en avgift på import av varer fra land som ikke har en slik miljøavgift.

Etter at James Hansen la frem KAF i 2009, har foreløpig ingen land innført systemet. Delstaten British Columbia i Canada har innført en lignende ordning med en delvis og regressiv fordeling via skattelette, men avgiften utgjør kun 35 øre pr. liter bensin. Til sammenligning foreslår James Hansen en langt høyere avgift i USA, som starter på 15 dollar pr. tonn CO2. Dette vil utgjøre ca. 1,50 kr pr. liter bensin det første året, og forutsettes å stige med én krone pr. år.

Vi velger det billigste

Vi kan ikke underslå at det vil koste å omstille Norges og verdensøkonomien fra fossil til fornybar. Derfor har det også så langt vist seg vanskelig å mobilisere sterk folkelig støtte for effektive omstillingstiltak. Med KAF kan dette endre seg. Næringsliv og privatpersoner oppfordres allerede til å handle klimavennlig, men det krever en god porsjon «moral» hos den enkelte. Samtidig er vi usikre på om det vi gjør overhodet har noen effekt.

En stigende karbonavgift vil uten videre sørge for at vi etter hvert naturlig velger klimavennlige alternativer, fordi det er billigst.

Dagens trafikkprognoser for Flesland tyder på at vi trenger en ny rullebane. Men hvordan vil disse prognosene se ut dersom KAF gjør drivstoffet dobbelt så dyrt i løpet av 10 til 15 år? Da spørs det om det er behov for noen ny rullebane.

Samtidig vil KAF, i hvert fall om systemet får globalt gjennomslag, føre til langt høyere investeringer i miljøvennlig innovasjon. Husk effekten oljekrisen på 70-tallet hadde på utviklingen av mer bensingjerrige bilmotorer! Om Norge er tidlig ute med KAF, vil det også stimulere innovasjonen her i landet - noe som kan komme godt med i fremtidens internasjonale konkurranse om den beste utslippsfrie teknologien.

Infrastruktur som ikke er klimamessig forsvarlig å bygge ut i dag, og som heller ikke blir økonomisk forsvarlig å bygge ut dersom karbonavgiften stiger fremover, kan likevel bygges om noen år som følge av forsterket klimavennlig innovasjon.

Vi trenger en snuoperasjon

Uansett kan det se ut til at politikerne trenger hjelp fra en forutsigbar stigende karbonavgift til å ta riktige valg. Selv om 72 prosent av de spurte i Hordaland i fjor sommer svarte at de heller vil prioritere gul midtstripe i riksveiene i fylket, prioriterer de fleste partiene på Stortinget skyhøye investeringer i fergefri E39. Om prosjektet virkelig blir realisert, blir det høyst sannsynlig på bekostning av både gul midtstripe, rassikring og vedlikehold av tunneler.

En forutsigbart stigende karbonavgift ville stille trafikkprognosene også for dette prosjektet i et helt annet lys.

Les også

TØRKEKATASTROFE: Flere år med katastrofalt tørt klima, tvang millioner av fattige bønder på flukt fra gårdene til byene i en migrasjonsbølge som en må helt tilbake på 1920-tallet for å se maken til. Dette bildet er fra Ragga-provinsen i det østlige Syria og er tatt i 2010, etter flere år med ekstrem tørke.FOTO: KHALED AL-HARIRI, REUTERS

Tørken skapte infernoet i Syria

Det var klimaendringene som varmet opp Syria til infernoet av krig og terror. Årene med tørke og høye temperaturer medvirket til katastrofen, mener klimaeksperter.

Klimatrusselen krever en grunnleggende snuoperasjon for verdensøkonomien. Karbonavgift til fordeling er ikke tilstrekkelig alene, men det kan bli grunnmuren i en global klimaløsning som virker. Noen må gå foran, og James Hansen utfordrer Norge til å gå i bresjen ved å innføre KAF. Vannkraften gjør at norsk industri er lite avhengig av fossile drivstoff, og dermed blir tilsvarende lite rammet av en karbonavgift. Norge har her mulighet til å sette dagsorden i klimaarbeidet på verdensbasis. Politikerne bør vite å bruke den.

Følg BTmeninger på  Facebook og Twitter!
 

Les også

Slik kan du debattere i BT

Hvor skal jeg sende innlegg?



Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.

Velkommen til debatt i Bergens Tidende. Vi setter pris på sterke meninger. I våre kommentarfelt er det høyt under taket, men vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis respekt for andre debattanters meninger, etnisitet, religion og legning. Husk at mange leser dine ytringer her på bt.no. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Du må skrive under fullt navn.

Vennlig hilsen Gard Steiro, sjefredaktør.

Siste fra Kronikk

BT Meninger på twitter:


Siste saker