«DE SKRIVER bare om overflatiske ting», «De er ikke viktige», «De er kyniske profitører på unge, naive lesere». Blant opinionsdannerne er det liten tvil om at rosablogging er mindre bra og viktig enn å blogge om kraftmaster, Ipader og overforbruk. De fleste voksne, langt utenfor målgruppen, fordømmer og latterliggjør de unge jentene. Hvorfor all denne forakten?
LA DET VÆRE sagt klart og tydelig: begrepet rosablogging slik det brukes i dag, er et dårlig begrep. Det er upresist, fordomsfullt og nedlatende. I stedet for å omfavne denne nye mediekanalen som et potensielt effektiv verktøy for å spre sunne verdier, velger man hersketeknikker for å vifte dem bort som overflatiske, uviktige, dumme. Folkens; dette er temablogger. Man har blogger som handler om sigarer, te, biler, fiske, whisky, litteratur, politikk, interiør. Men med en gang noen velger å fokusere på kosthold og mote, skal de tas.
Er det virkelig slik at temaer tradisjonelt forbundet med kvinner ikke er like viktige, eller i like stor grad som de andre temabloggene har livets rett?
SELV HAR JEG fulgt de hverdagsdelende jentene gjennom mange år. Derfor vil jeg gjerne presentere litt andre, mer nyanserte perspektiver enn de vi får servert av gretne gamle gubber - av begge kjønn.
Først: Er de viktige? De mest leste bloggerne har like mange lesere som enkelte nettaviser, alt fra 20.000-70.000 unike lesere daglig. med andre ord: De er viktige for svært mange mennesker. I tillegg. For første gang har en gruppe som tradisjonelt sett har vært usynlige, fått en sterk stemme ut i offentligheten. De unge jentene speiler sitt segment, de gir oss et interessant innblikk i hvordan jenter/unge kvinner bygger sin identitet, hvilke verdier de har. Og hvordan kan det være uviktig? Hvis jeg noen gang blir mor til en jente, ønsker jeg at hun skal ta det som den største selvfølge at hennes stemme har like mye livets rett, som alle andres.
KRITIKERNE PÅSTÅR gjerne at rosabloggerne er dårlige rollemodeller som fremmer usunne idealer. Kanskje det kommer som en overraskelse på mange at unge kvinner bryr seg om hudpleie, mote, sminke og kosthold. Jeg tror det alltid har vært slik at tenåringsjenter leter etter seg selv blant leppestifter og mammas brudekjole. Relasjoner til både gutter og venninner blir til i et intrikat system av identitetsbygging og en fomlende søken etter å definere seg selv. Det blir folk av de fleste selv om de går gjennom en periode hvor lommepengene blir brukt på hairextensions i stedet for et abonnement på Dag og Tid.
I MIN VERDEN går det an å ha to tanker i hodet på en gang. Jeg koser meg med Elle, og jeg leser Morgenbladet. Det går an å være oppmerksom på hvordan man tar seg ut, og samtidig gå i fakkeltog for fred. De fleste feminister jeg kjenner sminker seg og går i høye hæler. Hvor skal man sette grensen for hva som er greit, og hva som blir overflatisk og samfunnsødeleggende? Og hvem skal man arrestere?
Leserne av en blogg er heller ikke passive og ukritiske mottakere. Fotballfrue får gjennomgå for at hun er for tynn, Ida Wulff får høre at hun drikker for mye. Da en bølge av Restylane-testing preget mange av rosabloggerne, fikk de så hatten passet i kommentarfeltene. Min oppfatning er også at skjønnhetsfokus i rosabloggene blir problematisert. Sjekk blant annet Ulrikke Lunds blogg, der hun stadig tar oppgjør med sin egen og samfunnets materialisme.
Et annet poeng: Har rosabloggere, som skriver fra et subjektivt og personlig perspektiv, et større ansvar enn de mer objektivt fundamenterte institusjonene og mediehusene som også er opptatt av skjønnhetsdogmet?
LA OSS HELLER innse at rosablogging har kommet for å bli, at det er plass til oss alle på internett. Gjennom bloggen får jenter som tidligere aldri har hatt talerør mulighet til å inspirerte og provoserte. For disse bloggerne er det en selvfølge at deres meninger skal bli hørt like høyt og tydelig som bråkebøtten i sportsbloggen ved siden av.
KOMMENTARER Våre regler