Myndighetene har gitt politiet hjemmel for utlevering av bruker- og trafikkdata etter foreskrevne prosedyrer til bruk i etterforskningen av straffbare handlinger.
Skal politiet kunne ha samme mulighet til å følge et spor på Internett som en har for et spor via en mobiltelefon, er det av betydning at nettilbydere for en tid lagrer hvilke nettbrukere som har brukt hvilken IP-adresse.
Utvidet datamengde
Teletilbydere har egne behov for lagring av trafikkdata, dels for å fakturere kundene og dels for interne kommunikasjonsformål. Det nye ved direktivet er at alle tilbydere blir pålagt å lagre en utvidet mengde data i lengre tid enn det som til nå har vært gjort for faktureringsformål.
Typen trafikkdata som skal lagres utvides en del i forhold til bare telefoni og direktivet angir noe lengre lagringstid (minst 6 måneder) enn vi har for telefoni i dag (3-5 måneder).
Ingen innholdsdata
Formålet med lagringsplikten er å sikre at politiet skal være i stand til oppklaring av alvorlig kriminalitet i et samfunn hvor en stadig større del av kommunikasjonen foregår elektronisk. Men ikke alt skal lagres. Innholdet i kommunikasjonen, for eksempel teksten i en e-post eller en SMS, omfattes ikke.
Det skal heller ikke lagres hvilke nettsider en bruker har besøkt. Lagringen skal ikke skje hos politiet, og trafikkdata utleveres til politiet kun etter nærmere lovbestemte regler. Politiets rett til innsyn utvides ikke ved innføring av direktivet. Reglene som gir politiet tilgang til trafikkdata, skal tvert imot styrkes slik at rettssikkerheten blir enda bedre ivaretatt.
Lagring og sletting
Ekomloven pålegger taushetsplikt for teletilbydere. Straffeprosessloven regulerer politiets tilgang til alle typer bevis, herunder elektroniske bevis. Personopplysningsloven § 28 pålegger sletting av data, herunder trafikkdata, såfremt det ikke er behov for dette for fakturering eller av driftsmessige hensyn.
Det finnes imidlertid ingen regler i dagens norske lovverk som pålegger lagringsplikt. Hvis en teletilbyder ønsker å slette all informasjon fortløpende, er det i prinsippet anledning til det og derved etablere totalt anonyme løsninger for telefoni og Internett.
For tiden vil elektroniske spor knyttet til bruk av mobiltelefon lagres av teletilbyderen i 3-5 måneder, mens elektroniske spor knyttet til bruk av Internett lagres i 21 dager. Ved innføring av direktivet vil Norge etablere mer ensartede og teknologinøytrale regler for lagring og sletting som oppfyller våre internasjonale forpliktelser.
Trafikkdata er blitt benyttet av politiet i de fleste typer straffesaker, og er av stor betydning i nesten alle typer alvorlig kriminalitet (drap, vold, sedelighet). I saker om organisert kriminalitet er trafikkdata, særlig fra mobiltelefoni, av stor verdi for oppklaring og domfellelse.
Oppklarte Nokas-saken
I Nokas-saken var det elektroniske spor som bidro til å knytte forbindelser mellom de senere domfelte ransmennene, og som gjorde det mulig å spore David Toska til Spania.
I norsk rettshistorie er det to saker hvor narkotikaforbrytelser har medført 21 års fengsel. I begge sakene var trafikkdata helt avgjørende for etterforskningen og domfellelsen av bakmenn.
For all kriminalitet begått via nettet er trafikkdata helt avgjørende, siden både lovbruddet og mulighetene for oppklaring er basert på elektroniske spor, eksempelvis datainnbrudd, trusler om skoleskyting og spredning av overgrepsbilder av barn.
Dagens uklare regler
Erfaringstall fra Interpol viser at i 8 av 10 saker om datakriminalitet fører elektroniske spor til andre land. Siden etterforskningen går gjennom flere ledd, kan det ta tid å nå frem til den informasjonen som peker mot gjerningsmannen. Basert på sakserfaringer, antar politiet at 12 måneders lagring vil dekke de fleste behov i saksarbeidet, om vi skal ivareta det internasjonale samarbeidet på en best mulig måte.
Stadig flere kommunikasjonstjenester blir internettbaserte, og de tradisjonelle telefontjenestene konverteres til internetteknologi.
Dagens lovverk vil ikke innebære en videreføring av etablert lagringspraksis, men vil bety at lagringstiden for ulike typer data over tid vil bli stadig kortere, kanskje ned mot null dager.
Kunne endres over natten
Inntil i fjor ble trafikkdata for Internett lagret i 3-5 måneder. Datatilsynet besluttet at to nettilbydere ikke kunne lagre trafikkdata lenger enn i 21 dager.
Vedtaket ble gjort uten grundig utredning.
Den praksis som over flere år har gitt politiet tilgang til trafikkdata for Internett i etterforskningsøyemed, viste seg å være bygget på et fundament som kunne endres over natten av et forvaltningsorgan og uten politisk behandling.
Bedre forslag?
En videreføring av dagens lovverk vil i neste runde kunne medføre stadig kortere lagringstid også for trafikkdata for telefoni.
Det er nærliggende å spørre om motstandere av lagringsdirektivet har alternative løsninger for hvordan kriminalitetsbekjempelse skal ivaretas uten lagring av trafikkdata.
Personvern og rettssikkerhet
Det er ikke riktig, slik mange har hevdet, at hele befolkningen vil bli mistenkeliggjort og overvåket. Lagring av data skal omfatte alle, men vil bare eksistere som rådata i tilbydernes systemer.
Direktivet stiller krav til at den lagrede informasjonen skal sikres mot ulovlig innsyn. Direktivet krever videre at politiets adgang til innsyn skal være lovregulert. Det skal føres tilsyn med at tilbyderne overholder sine forpliktelser.
Dersom politiet skal få tilgang til data fra tilbyder, er det en forutsetning at det foreligger mistanke om en straffbar handling. Innsyn vil således bare gjelde for et svært lite antall personer som er under etterforskning i forbindelse med en straffesak.
Lite å frykte
Politiet trenger de riktige virkemidlene for å forebygge og bekjempe den kriminaliteten som faktisk utvikler seg, i samarbeid med andre land. Norge som et unntak i denne sammenheng virker bekymringsfullt.
Vanlige lovlydige innbyggere i Norge kan sove trygt om natten dersom direktivet innføres, men har mer å frykte dersom politiet ikke gis mulighet til å spore kriminelle med de metoder som er dokumentert nødvendige.
Hva mener du om det nye datalagringsdirektivet? Diskutér saken her.
KOMMENTARER Våre regler