I Norge er det svært få som har hørt om Daniel Dennett, selv om vi er et land som liker filosofer (selv de minste universiteter her har flere ansatte filosofer enn for eks. Harvard!).
At Daniel Dennett er kontroversiell i USA, skyldes mest at han er religionskritiker (bl.a. i boken Breaking the Spell) i et svært religiøst land.
At han er tilsvarende ukjent i Norge, skyldes at han representerer en type filosofi som ikke har så høy stjerne her (i motsetning til i USA og UK), og at han er darwinist, noe filosofer her til lands helst ikke bør si høyt. Han har da også skrevet mye om hvordan darwinismen kan gi innsikt også i menneskelig tenkning og kultur, som i boken «Darwin's Dangerous Idea».
Hvordan tenker vi?
Men det han har brukt mesteparten av sitt filosofiske liv på, er grenselandet mellom filosofi og kognisjonsforskning, dvs. forskning på hvordan vi mennesker tenker, føler og handler. Han har arbeidet tett sammen med kognisjonsforskere og faktisk designet noen av de mest kjente eksperimentene på feltet.
Han har også arbeidet med hvordan datamaskiner eventuelt kan tenke, såkalt kunstig intelligens. Og på disse feltene har han oppnådd noe som er blitt svært få forskere til del, i hvert fall siden Descartes og Leibniz: å bli tatt på alvor av de praktiserende forskerne.
To adskilte leirer
For det vanlige i dag, og de siste to-tre hundreårene, er at filosofi og vitenskap (spesielt naturvitenskap) har levd i to adskilte leirer, eller «to kulturer» som den britiske forfatteren og fysikeren C.P. Snow uttrykte det for nøyaktig 50 år siden: Naturforskere og teknologer ville ikke snakke med litterater og andre humanvitere, og omvendt.
De hadde verken samme språk eller felles interesser. Naturvitere kunne ikke sin Shakespeare, litterater visste ikke hva termodynamikkens andre lov var – og skrøt gjerne av det.
Bro over kulturkløften
Siden da er kløften på mange måter bare blitt verre, og mer ødeleggende (som jeg beskriver i siste nr. av Marg). Jevnfør krangelen rundt Harald Eias TV-serie, der samfunnsforskning og biologi skal konfronteres. «50 år siden CP Snow» er også et jubileum som Dennett kunne vært invitert til, fordi få filosofer har gjort mer for å bygge bro over denne kulturkløften.
I tillegg til å jobbe med «hardcore» data- og kognisjonsforskere, har han nemlig skrevet artikler for tidsskrifter innen kunstteori, er selv skulptør og har designet museumsinstallasjoner på bla. Smithsonian i Washington.
Enkle problemstillinger
Dennett mener folk på begge sider av kulturkløften har mye å lære. Forskerne kommer gjerne til eksperimentene sine med litt for enkle problemstillinger, som ikke er skikkelig teoretisk avklart. På den andre siden kan filosofer og humanvitere være for raske med å avfeie biologer og andre naturvitere, fordi de ikke vet nok om hvordan naturvitenskapelig kunnskap blir til.Filosofer og humanvitere ser seg ofte blind på språket, mens naturvitere vet at kunnskapen ikke ligger der, men i helheten av eksperimenter, praksiser og teorier.
Et eksempel er at artikkelen som startet moderne mikrobiologi og dermed hele bioteknologien – Crick & Watsons' artikkel i Nature, ikke hadde mer enn at par sider med tekst. Men derimot en revolusjonerende modell, av DNA-strukturen.
Når det gjelder temaet kognisjon, blir denne konflikten spesielt prekær, fordi den empiriske forskningen her har beveget seg inn på det som var filosofenes eget felt: tenkningen. Og forskningen har til og med kommet med helt nye innspill på «evige» spørsmål som filosofene i tusener av år har hatt enerett på (sammen med teologene). Jeg snakker om spørsmål som «fri vilje», «bevissthet», og «sjel».
Ansvarlige individer
Dennett er her materialist, det vil si at han mener alt vi opplever og tenker, og bevisstheten selv, er resultater av hjer-nens fysiske aktivitet. Dette gjelder til og med opplevelsen av fri vilje: Vi opplever at vi er frie i våre valg, og denne opplevelsen er en forutsetning for at vi skal handle sammen som ansvarlige, moralske individer. Handler man ikke av fri vilje, kan man for eksempel ikke straffes. Men i hvert fall på ett nivå er denne opplevelsen likevel en illusjon – om enn en «nyttig illusjon», ifølge Dennett: De fysiske prosessene som utgjør våre tanker er jo en følge av tidligere fysiske prosesser. Og i den fysiske verden har alt sin årsak.
Millioner av prosesser
Men å si at de dermed er determinerte, at vi bare tenker det vi er «programmerte» til å gjøre, er likevel for enkelt, sier Dennett. Han kritiserer forskere som drar resultatene til Benjamin Libet – som registrerte endringer i hjernen før forsøkspersonene selv var bevisst på at de skulle reagere – for langt. Dette er blitt brukt som «bevis» på at vi ikke har «fri vilje». Men dette er å dra slutningen for raskt, hevder Dennett: Du kan godt «vite» noe før du er klar til å si det. På den annen side: Filosofer som mener vi har absolutt fri vilje, burde lese hva kognisjonsforskningen har funnet ut om hvordan vi gjør beslutninger, mener han. Grovarbeidet gjøres i det ubevisste, når vi kommer på en tanke, har det allerede foregått millioner av prosesser i hjernen.
Naturlig utvalg
Men hva er disse prosessene? Dennett tror de forskerne som prøver å finne hjernestrukturer som ligger bak fenomenet «bevissthet» er på villspor. Han ser på bevissthet på samme måte som den darwinistiske evolusjonen: De tankene som kommer opp til bevisstheten, har kommet dit gjennom et «naturlig utvalg», i konkurranse med andre tanker som ikke nådde opp.
Darwins «oppskrift» om at komplekse, meningsbærende strukturer kan oppstå fra det enkle, uten noen egentlig plan bak, gjelder på flere felter enn artenes opprinnelse, ifølge Dennett. Og et bevis på dette, er at det i dag finnes dataprogrammer som kan utvikle seg selv, etter darwinistiske prinsipper. En utvikling Dennett selv har vært en inspirator for.
De evige spørsmål
Evolusjonen har til og med frembrakt organismer som kan oppdage og stille spørsmål ved evolusjonen selv: oss mennesker. Men den samme driften etter å søke forklaringer, har også gang på gang ledet oss inn i ønsketenkninger og fastlåste tankebaner, som religionene ofte representerer.
Med dette utgangspunktet er det ikke rart at Dennett også er en skarp religionskritiker, selv om han også anerkjenner hvorfor vi så lett tyr til religionen, og at den kan ha sine positive effekter, i visse situasjoner. Som forsker og filosof er han derimot nødt til utfordre religionens svar på de «evige spørsmål», som vår tilværelse som dødelige og ikke-allvitende skapninger har gitt oss. Og som altså ikke har noen enkle svar, ifølge Dennett.
KOMMENTARER Våre regler