Kronikk

Vi vil ha din mening!

Send kronikken din til kronikk@bt.no
Maks lengde: 6500 tegn inkl. mellomrom. Legg ved et portrettbilde av god oppløsning.

BT forbeholder seg retten til å velge publiseringsplattform, forkorting og redigering av innsendte innlegg. Takk for at du vil bidra!

PER JONAS NORDHAGEN

Det ser ut som det nå er fritt frem for enhver å gå løs på verkene til de gode bergensarkitektene fra 1900-tallet, enten rett og slett for å rive dem (for å få frigitt byggetomter) eller for å bygge dem om (for å få skviset ut mest mulig boligflate).

Dagens skrekkeksempel, som alt er omtalt i BT, og som har fått sitt varselskudd fra Fortidsminneforeningen, gjelder et at de fineste husene til Frederik Konow Lund på Kråkenes.

Villaen fra 1929 skal vike plassen for – jo, ganske riktig – et nytt boligfelt med blokker. Tilfellet er så grovt at det krever mer omtale.

ET AV DE FINESTE husene til Konow Lund – sier det noe? Det utbyggeren ikke vil like å høre, er at han her tukler med et objekt som er i den bergenske eliteserien når det gjelder byggekunst, og som også har nasjonal verdi. Frederik Konow Lund var den mest originale av de norske modernistene, fordi han lyttet både til de utenlandske pionerene (Frank Lloyd Wright) og til klangene i den vestlandske gårdsbebyggelsen fra langt tilbake i tiden.

Kråkenesveien 16 er et av eksperimenthusene hans, og her er det spesielt det vestlandske han spiller på. Fra den vinkelen BTs bilde er tatt, ser en klart hva han har lånt fra gårdshusene han var så opptatt av: Liggende plank mot grov kjellermur, og her er i tillegg en døråpning like tung i formene som på en låve på Lindås!

Dette er en utforskning av folkearkitekturen, men krydret med undertoner og raffinementer. Ikke langt unna ligger et annet viktig verk av samme arkitekt, Villa Konow. Her er det modernismen, i Lloyd Wrights versjon, som har fått spille hovedrollen.

De to bygningene er oppført med få års mellomrom, og arkitekten har her prøvd ut motpolene i det som var inspirasjonskildene hans. Kråkenesveien 16 må ikke rives, men bevares, og forfallet som huset er blitt påført, må stoppes omgående!

DISSE LINJENE ER skrevet for at jeg så vennlig som mulig skal få sagt at det er en skam at Bergens fine byggekunst fra 1900-tallet ikke er skikkelig registrert og finnes på gode og tilgjengelige lister hos Byantikvaren.

«Nasjonen vil le av oss», er et uttrykk jeg har brukt tidligere. Jeg tror den latteren kan bli øredøvende når det går opp for omverdenen hvordan vi behandler kremen av våre bergenske bygninger. En arkitekturpolitikk i denne byen må faktisk legge like mye vekt på vern som på innovasjon.