Anbefaler stor klype sunn skepsis

Alle fagfelt har personer hvis virkelighetsoppfatning kolliderer fullstendig med den samlende vitenskapelige kunnskap innen emnet. Hvor mye oppmerksomhet bør disse personene vies?

Skepsisen til kolesterolsenkende medisiner (statiner) har blafret opp i lys av den siste tids nasjonaldiett. Navnene er mange, men felles er lite karbohydrater og høyt fettinntak. Lav-karbodietter, ketolyse og steinalderkost er noen eksempler. Bergens Tidende publiserte 8. april en sak om NRK-profil Egil Torheim som nå spiser 30 egg i uken og har sluttet med både blodtrykksmedisiner og statiner, etter råd fra lege Geir Flatabø.

Statiner har effekt

Noe uheldig ble artikkelen trykket sammen med et intervju med professor Ottar Nygård og lege Espen Rostrup ved hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus, hvor de uttrykte at unødvendig mange friske eldre behandles med statiner. De to reiser viktige prinsipielle spørsmål om nytteverdi og kostnadseffektivitet av forebyggende medikamentell behandling hos personer med forholdsvis lav sykdomsrisiko.

Slik sakene ble presentert kan en imidlertid få inntrykk av at fagfeltet deler Flatabøs oppfatning om at kolesterolmedisiner er farlige og at høye kolesterolnivåer snarere er gunstig. Dette er langt fra tilfelle. Basert på utstrakt internasjonal forskning gjennom de siste 20 år, foreligger det bred faglig enighet om den beskyttende effekten av statiner hos personer som har kjent hjertesykdom og hos de som har høy risiko for å rammes.

Les også

Derfor kuttet han pillene

Nå kan frokosten til NRK-kjendisen bestå av fem speilegg, hjemmelaget majones og pølser.

Frustrert av fettleger

I en oppfølgingsartikkel 9. april i BT ytrer Margaretha Hamrin, leder av foreningen for personer med familiær hyperkolesterolemi (en arvelig form for forhøyet kolesterol) sterk frustrasjon over det hun kaller «fettleger» som til stadighet skal forklare henne hvorfor hun bør slutte med medisiner og legge om kostholdet sitt.

Hun bemerker at disse aktørene har «narsissistiske trekk» og har et behov for å være «egne guruer og ha egne teorier» om alt. Selv om retorikken er skarp, belyser Hamrin flere viktige poenger.

Manglende perspektiv

Det krever noe spesielt av et menneske for å fortolke verden dit hen at alle har misforstått og «jeg alene har skjønt det». Flatabø sitter som fastlege i Ulvik, Hardanger, på kanten av Europa. Er det ikke underlig om han skulle besitte en esoterisk kunnskap som et samlet internasjonalt forskningsmiljø ikke ser? Det er riktig at det er mye vi ennå ikke forstår og at vår viten hele tiden endrer seg. Men hva med de ti-tusenvis av personer, som alle har viet livet sitt til dette fagfeltet og som hver dag, gjennom nitid forskningsarbeid oppriktig søker ny kunnskap om mennesket?

Les også

Fraråder Torheim-kosthold

– Ikke spis som Egil Torheim, sier BT Sprek-ekspert Mette Helvik Morken.

Den store konspirasjon

Utsagnene fra ytterfløyene antar nærmest paranoide proporsjoner når kyniske legemiddelfirma og dumme, arrogante leger rotes sammen til en ondskapens akse. Mener Flatabø oppriktig, slik han og Jørgen Klaveness sier i Morgenbladet 25. mars, at assisterende avdelingsdirektør i Folkhelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, driver desinformasjon om MMR-vaksinen?

Hvilke motiver skulle hun ha for dette? Er Stoltenberg korrupt? Ønsker Folkehelseinstituttet å skade norske barn?

Har eget foretak

At Flatabø selv har sterke økonomiske interesser gjennom sitt eget foretak som tilbyr utredning, kursing og behandling for en proteinallergi, ADHD, autisme, ME og hjerte/kar-sykdom, er tydeligvis ikke det samme uttrykket for inhabilitet.

Snarere blir heller dette tatt til inntekt for at en i hvert fall ikke er blitt hjernevasket av «systemet». I norsk forskningsdebatt har det nærmest blitt et legitimt synspunkt å hevde at forskere som er ansatt på universitetsnivå er så indoktrinerte at deres synspunkter er ugyldig per definisjon.

Glir inn i offerrollen

Når kritikken tårner opp glir de inn i en offerrolle. Flatabø har selv i Morgenbladet sidestilt seg med Ignaz Semmelweis, den ungarske legen som fant ut at det var en sammenheng mellom dårlig håndhygiene og barselfeber. Ja det er klart, Semmelweis ble ledd ut av sine samtidige kollegaer.

Marshall og Warren ble også møtt med skepsis da de i 1982 foreslo at magesår skyltes en bakterieinfeksjon snarere enn stress, røyk og kaffe. Felles for disse er imidlertid at de hadde klare, velformulerte teorier som lot seg både bekrefte, og lett kunne blitt avkreftet om de ikke holdt vann. En hver vitenskapelig teori blir underlagt intenst kritikk og de som holder mål blir en del av den «etablerte vitenskapen». Marshall og Warren mottok forøvrig Nobelprisen i medisin i 2005.

Tvilsom vaksineskepsis

Flatabø med kollegaer har altså tatt til orde for trekke MMR-vaksinen i disfavør og oppfordrer til «sunn skepsis» i Morgenbladet 18. mars. Få vitenskaplige arbeider har blitt så grundig tilbakevist som Andrew Wakefields artikkel fra 1998, hvor han spekulerte i en årsakssammenheng mellom MMR-vaksinen og utviklingen av autisme.

Den er blant annet motbevist med en stor undersøkelse i Danmark hvor alle barn født mellom 1991-98, til sammen over en halv million, ble inkludert i en studie. Er det virkelig sannsynlig at alle disse forskerne er kjøpt og betalt av legemiddelindustrien?

Den ene prosenten

Alle fagfelt har dissidenter. Selv om 99% av et forskningsmiljø er prinsipielt enige om feltets sentrale teser, vil det alltid være en siste prosent som holder stand til tross for en overveldende bevismengde. Noen biologer er evolusjonsskeptikere, noen geologer tror ikke på platetektonikk og noen meteorologer har en fullstendig annen tolkning av de foreliggende klimadataene enn sine kollegaer.

I medisinen ser vi dette eksemplifisert med antivaksinasjonsbevegelsen, leger som hevder å vite hvorfor vi «egentlig» får kreft, AIDS-fornektelse, og nå sist, kolesterolskeptikerne. Noe merkelig blir det når én og samme person er talsmann for flere slike synspunkter.

Anti-intellektualisme

Mest skremmende er likevel den snikende anti-intellektualismen som kanskje kan forklare at slike marginale aktører får så mye oppmerksomhet. Hvorfor er det greit å gi mer spalteplass til en faglig fullstendig marginal aktør uten noe som helst spesialistkompetanse enn til professorer og universitetsansatte som har dedikert livet sitt til et fagfelt?

Selvfølgelig vil en artikkel hvor legen sier at du kan bare spise egg og koteletter til frokost, så lenge du slutter med medisinene dine, bli populær.

Får skremmende følger

Problemer oppstår imidlertid når lesere ikke får med seg at dette er en oppfatning som kun deles av en håndfull individer som selv sitter langt unna det aktuelle fagfeltet. Flere personer kommer til å slutte med medisiner de trenger, og flere foreldre kommer til å unnlate å vaksinere barna sine på bakgrunn av slike oppslag. Det er skremmende hvor ukritisk visse aktører slipper til og får sette agendaen med sine egne interesser, i en debatt hvor det i realiteten sjelden har vært større faglig enighet.

Si din mening i kommentarfeltet under!