Lørdag 8. mai var hovedoppslaget i BT-Magasinet en bildereportasje om fotballens samlende funksjon på tvers av landegrenser og kulturelle skillelinjer på det afrikanske kontinentet. Bildene skulle være et vorspiel til sommerens fotball-VM i Sør-Afrika, og var tatt av den danske fotografen Tine Harden, som har reist Afrika rundt med kameraet sitt. Hardens formål er, ifølge reportasjens ingress, å «utvide folks syn på Afrika». For så vidt gir det begrenset mening å snakke om Afrika på denne måten, som om vi skal eller kanha én oppfatning om hele kontinentet. Uansett, ved å rette linsen mot andre sider ved afrikanske samfunn enn AIDS, sult, krig og korrupsjon, ønsker Harden å rokke ved det «ensidig negative bildet» av Afrika som preger vestlige medier.
Eksotisering
Ett ord er imidlertid glemt i denne oppramsingen av Afrika-karakteristikker: eksotisering. Reportasjens forord er illustrert med et stort foto av sju gutter fra himbastammen i Namibia. Barbeinte, iført fargerike drakter, sparker de en fotball mellom seg på et underlag av rød sand. Et slikt bilde representerer på ingen måte noe nytt syn på Afrika. Det er avstanden til vestlig modernitet og teknologi som understrekes i bildet. En velkjent, romantiserende framstilling av afrikansk enkelhet og naturnærhet reproduseres. Vi besøker (tilsynelatende) et tradisjonsbundet nomadesamfunn. Denne forestillingen har lite med fotball-VM å gjøre; et hypermoderne, kommersielt sirkus.
Som nevnt var reportasjen ment som et vorspiel til sommerens VM-sluttspill. Vorspielet og selve festen skal naturligvis ikke avholdes samme sted, men det er påfallende at reportasjen ikke inneholder et eneste bilde fra Sør-Afrika. Likevel vil nok Hardens fotoprosjekt falle i smak hos de sørafrikanske VM-arrangørene og det internasjonale fotballforbundet, FIFA. Det er nettopp dette bildet av Afrika de ønsker å selge også; VMs slagord lyder: «Ke Nako. Celebrate Africa's Humanity». I og for seg er dette en edel formålsparagraf, problemet er alt som samtidig nedprioriteres og havner i VM-stadionenes skygger. I BT lørdag 29. mai kommenterte Morten Strøksnes de enorme pengesummene sørafrikanske myndigheter har brukt på fotball-VM. Dette er penger som kunne vært brukt på andre politiske prosjekter. Et viktig aspekt ved dette som imidlertid ikke fikk plass i Strøksnes' kommentar, er FIFAs krav og praksiser.
FIFA bestemmer prisen
VM kan ses på som en vare som må kjøpes fra FIFA. Prisen er høy. Blant annet må det kommersielle markedet tilrettelegges slik at FIFAs sponsorer får monopol. I tillegg må det gis statsgarantier for at kravene et fotball-VM stiller til utbygging av både sportsfasiliteter og infrastruktur blir imøtekommet. Pengene for salg av tv-rettigheter og det aller meste av sponsormidler som VM genererer, havner i FIFAs lommer. For et arrangørlands myndigheter, og i neste instans lokalbefolkningen, er derfor de umiddelbare økonomiske utsiktene ved å avholde et VM-sluttspill nokså dystre.
Men selv om det brukes uhorvelig mye penger, er naturligvis ikke dette alt et VM-sluttspill består av. Fotball-VM er også en folkefest. Var det ikke det, ville det heller ikke vært interessant å investere i arrangementet. Det er naturligvis dette folkelige aspektet det blir appellert til i VMs slagord. Denne «afrikanske humaniteten» får imidlertid bare lov til å uttrykkes så lenge FIFAs økonomiske fortjeneste ikke svekkes.
Festningsområder
FIFAs strenge kontroll med hvem som får profittere på VM, realiseres blant annet gjennom en forskrift om at ingen som ikke er offisielle VM-sponsorer får reklamere innenfor en radius av to kilometer rundt stadionanleggene. VM-stadionene er, m.a.o., digre festningsområder som styres av en liten, rik elite. Reglementet innebærer dessuten at gateselgere, som kanskje har solgt varer på torg i nærheten av VM-anlegg i mange år, blir presset vekk under VM fordi leiekostnadene for å få selge på disse stedene skrus i været.
Statlige utgifter til utbygging av stadioner og infrastruktur i forbindelse med arrangementet har vist seg å bli langt større enn planlagt. Det har vært vanskeligere enn antatt å få private selskaper med på å finansiere utbygging, slik at myndighetene har måttet dekke det aller meste. I tillegg har utbyggingsbudsjettet sprukket med omtrent det tidobbelte. Én av årsakene til dette, er FIFAs ønske om nye stadioner framfor oppussing av gamle. I Cape Town, for eksempel, var planen å oppgradere Athlone Stadium, som ligger i en nokså fattig bydel. Integrert i denne planen var et håp om at dette kunne ha en revitaliserende effekt på et slitent område, og at den gjennomsnittlige innbyggeren i Cape Town skulle få ta del i VM. FIFA gikk på sin side imot disse planene, og ønsket seg heller et helt nytt stadionanlegg i Green Point, en atskillig rikere og mer turistvennlig del av byen. Etter at FIFA la press på bystyret i Cape Town, ble Green Point valgt. Blant annet skal FIFA ha lovet byen en semifinale på Green Point, og bare en kvartfinale på Athlone. Alt i alt kostet Green Point rundt 3,5 milliarder kroner, mens oppussingen av Athlone - ifølge de tidligste estimatene - bare ville kostet rundt 15 millioner.
Tvangsflytting
Et annet moment som ikke står i stil til arrangementets motto, er tvangsflytting. For at vertskapsbyene skal se penere ut under VM, foregår såkalt «kriminalisering av fattigdom». Dette innebærer at «uønskede personer» nektes adgang til sentrale områder av byene. I Durban har mer enn 400 gatebarn blitt fjernet fra byens sentrum, ifølge barneomsorgsgrupper. I Cape Town forbereder borgerversgruppa Guardian Angels aksjoner mot byens prostituerte. Guardian Angels er en organisasjon med forgreininger over hele verden, som tar loven i egne hender og aksjonerer mot det de oppfatter som samfunnets onder. Menneskerettighets-organisasjoner anklager gruppa for å utøve vold, og for å se prostitusjon gjennom moralske briller, framfor ut i fra et menneskerettighetsperspektiv.
VM i Sør-Afrika kan bli en stor feiring av både sportslige prestasjoner, sørafrikansk framtidsoptimisme og fotballens samlingsevne. Dette er perspektiver som absolutt fortjener plass i solen. Men parallelt med feiringen, må det også gjøres plass til erkjennelser av prisen for denne festen. Uforbeholdne, romantiske glansbilder av fotballens rolle som samlende på tvers av kulturelle skillelinjer, har den uheldige konsekvensen at lyssky sider ved arrangementet nedprioriteres og stues vekk. Fotball-VM har sider ved seg som forstyrrer arrangementets «humanitære arv».
Mener du at eksotiske bilder fra Afrika dekker til de mer lyssky sidene av Fotball-VM?
KOMMENTARER Våre regler