-
FOTO: MARVIN HALLERAKER (ILL.)
Var Peter Schmeichel norsk?
Det hvite Amerika frykter flommen av ulovlige immigranter fra Mexico. Kampen for å holde Texas «hvitt» er definitivt tapt i El Paso.
AV: morten a. strøksnes
På mexicansk side finnes det ingen grensekontroll. Den uønskede trafikken over Rio Grande, som på mexicansk side kalles Rio Bravo del Norte, går tydeligvis bare én vei.
Ciudad Juárez topper stadig kåringer. Dessverre er det aldri snakk om «beste sted å bo», «raskest voksende», «årets reisemål» eller noe positivt. Ciudad Juarez er utropt til «verdens farligste by», «verdens mordhovedstad» og «narkokrigens slagmark». All turisme er for lengst utradert, så godt som ingen gringos krysser grensen.
Jeg passer ikke helt inn i profilene de lærte på grensepolitiskolen. Etter at de har undersøkt bagen og bildene nøye, blir jeg tatt med til et kontor. Jeg er ikke kurer, men kan likevel ha noe å skjule.
- Sir, du sier du er fra Norge, i Europa. Er ikke de kjent for ... hva kalles de igjen, ocean forks?
- Fjords, sir.
- Norge er også verdenskjent for at de produserer så godt smør?
- Det har jeg aldri hørt, svarte jeg, som sant var.
Offiseren hevet nå øyenbrynet, og syntes å være på sporet av noe.
- Hva heter hovedstaden?
- Oslo.
- Det er riktig. Hvilken bil kjører du? Kanskje en Volvo?
- Nei, en Toyota.
- Sir, var ikke Peter Schmeichel norsk?
- Han var dansk.
- Kan du si noe på norsk?
- Ibsens ripsbusker og andre bærbusker.
- Hva betyr det?
- Det betyr «ha en god dag».
Offiseren var nå overbevist om at jeg er norsk. Han fortalte meg at han aldri hadde vært på den andre siden av grensen han voktet, og «never, never, ever» kom til å dra dit.
For å være presis: Jeg så ingen, heller ikke på amerikansk side av grensen. Ingen snakket engelsk, og da jeg satte meg på en restaurant måtte jeg bruke spansk for å bli forstått.
Butikkene selger ikke engelskspråklige aviser, men El Diário og Mexicana. Selv reklamen er mexicansk. På store boards reklamerer Budweiser med legenden Vincente Hernandes, kongen av mexicanske smørsangere. Det eneste formelle tegnet på at El Paso ligger i USA er et skilt som sier «Welcome to El Paso. All American City» ...
I El Paso utgjør latinos 84 prosent av befolkningen. Hadde det ikke vært for den store militærleiren Fort Bragg ville tallet vært enda høyere. USA har alltid vært et av de aller mest åpne og innvandrervennlige landene i verden. Men den amerikanske integreringen har heller aldri vært en «smeltedigel». Landet består snarere av en endeløs rekke parallellsamfunn og enklaver. El Paso mexicansk sådan.
I likhet med resten av Texas tilhørte byen Mexico før USA gikk til krig i 1846. Som et resultatet av denne ”glemte” krigen – som aldri er blitt helt glemt i Mexico – mistet Mexico over halvparten av sitt territorium, mens USA ble en tredjedel større.
Da USA seiret, ble mange mexicanere tvangsflyttet sørover. Nå er de tilbake i tusendobbelt antall, og mange mexicanere godter seg over ”meksifiseringen” av El Paso.
Mange hvite frykter at amerikanske verdier og den amerikanske levemåten er truet – og at latinosene stjeler deres arbeidsplasser eller presser ned lønningene. De ivrigste organiserer frivillige bevæpnede grensepatruljer, kalt the Minutemen.
For disse er El Paso selve skrekkeksempelet. De regner byen som tapt, og ser for seg at den bare er begynnelsen på en utvikling som undergraver kjernen av det amerikanske. Man trenger ikke å være ekstremist for å dele denne følelsen. Ifølge en undersøkelse som onsdag denne uken ble offentliggjort av University of Texas/Texas Tribune, ser texanere immigrasjon og grensesikkerhet som det største problemet nasjonen står overfor.
Grensen går langs Rio Grande. Men selv ikke elven er en enkel sak å definere. For den har flere ganger skiftet løp, og sådd enda mer tvil om hva som er USA og hva som er Mexico.
KOMMENTARER Våre regler