Papirløs revolusjon

HVA ER DEN VIKTIGSTE oppfinnelsen de siste tusen år? Svaret gir seg selv, for trykkekunsten har ingen konkurrent. Ingenting har vært viktigere for å definere vår kultur. Den trykte boken revolusjonerte spredningen av vitenskap og ideer, og gavesten et forsprang på andre kulturer.

Før Gutenberg ble hver bok kopiert for hånd, gjerne av lutryggede munker som brukte mange år på hvert eksemplar. Svært få bøker fantes, og de fleste satt på en måte i fengsel, uten besøksrett.

Ved utgangen av middelalderen hadde de største bibliotekene i Europa - pavens bibliotek i Avignon, eller Universitetsbiblioteket ved Sorbonne - under 2000 bøker i sine samlinger.

INGEN VET HVOR MANGE bøker som finnes i dag. British Library har 25 millioner bøker i sin samling. WorldCat, den største databasen som finnes, har 174 millioner titler, selv om langt fra alle er bøker. Snart kan de fleste bøker som ble utgitt før 1930, være nesten gratis tilgjengelig som e-bøker via Google.

Vi er ennå Gutenberg-mennesker, og lever ennå i det filosofen Marshall McLuhan kalte «Gutenberg-galaksen». Men boken er i ferd med å ta ny form. Vi kjenner den som et fysisk objekt av papir som vi kjøper på en bokhandel eller får tilsendt hjem i postkassen.

E-boken er noe annet. Den trenger ingen cellulosefabrikker, trykkeri, lagerbygninger, bokhandlere eller mye av den andre infrastrukturen som er vokst frem rundt boken.

Forlagsbransjen sleper beina etter seg

ALLE SOM RAMMES av revolusjoner opplever en tilstand av forvirring og melankoli. Det gjelder også norsk forlagsbransje. Tirsdag denne uken skulle e-boken egentlig lanseres i Norge, gjennom fellesløsningen Bokdatabasen. Men bransjen utsatte introduksjonen, nok en gang. Det begynner nesten å bli litt komisk.

Retretten kom etter finansdepartementet bestemte at e-bøker skal momsbelegges. For mens papirbøker hører inn under kulturdepartementet hører e-bøker inn under finans. Derfor må du betale moms på e-bøker som selges i Norge. Kjøper du derimot e-boken fra utlandet, slipper du momsen hvis prisen er under 200 kroner.

Skjønner du logikken? Slapp av, ingen andre gjør det heller, med mindre momsfritak på bøker egentlig er ment som en støtte til papirmasseindustrien på Baltikum.

FORLAGSFOLK SNAKKER som om e-boken er et nytt utested eller ny bokklubb som skal åpnes. De ønsker «futt i lanseringen». Likevel vil de bare legge ut noen hundretalls halvgamle romaner i starten.

Forlagsbransjen sleper beina etter seg, og det er lett å skjønne hvorfor. Dens privilegerte, beskyttede og subsidierte eksistens er truet.

I dag driver de tre store forlagene et kartellaktig system. De lager bøker, og eier distribusjonsleddene (Forlagssentralen, Sentraldistribusjon og Bladsentralen), samt utsalgene gjennom bokklubber og bokhandlerne.

Men e-boken er ikke en bok slik vi kjenner den, og trenger heller ikke en forlagsindustri slik vi kjenner den. Teknologi som eksisterer lar seg ikke bremse, spesielt ikke av de som har økonomisk interesse av det. Bare spør platebransjen, hvis det ennå er noen igjen der til å ta telefonen.

STORFORLAGENE ØNSKER å kontrollere salg av e-bøker gjennom Bokdatabasen, som de selv eier. Nice try, men e-boken kommer ikke bare til å legge seg oppå den gamle modellen for distribusjon og salg. Nye kanaler vil dukke opp. Det vil bli langt større spesialisering. Markedsføringen vil ta helt nye former.

For boken er i ferd med å gifte seg med datamaskinen og Internett. Ingen vet konsekvensene, men de blir åpenbart svært omfattende.

SE FOR DEG en suksessforfatter som nettopp har skrevet ferdig en ny bok. Hun spør seg: «Skal jeg sende fila til de pent kledde folka i det ærverdige gamle forlagshuset? Da blir jeg sittende igjen med rundt 12-13 prosent av utsalgsprisen. Eller skal jeg ordne det selv, på et av de mange nettstedene som tilbyr slike tjenester, og få kanskje sitte igjen med 80-90 prosent?» Selv norske forfattere er amerikanske nok i hodet til å komme frem til riktig svar.

Forfattere vil fremdeles trenge redaktører. Og forlag vil ennå være dørvakter. Men det er ikke like mye penger i å være hjelper og dørvakt som å eie hele butikken.

Papirboken vil ikke forsvinne. Men bokhandlene kan fort bli erstattet av avanserte printere som trykker ut akkurat den boken du ønsker, fra en ubegrenset beholdning, mens du tar deg en kaffe.

HELE BRANSJEN, inkludert forfatteren, stirrer ned i en mørk avgrunn. Opp fra denne kommer ingen orakelsvar, bare nye spørsmål. Vil bokbransjen rammes like hardt av piratkopiering som musikkbransjen? Skal bibliotekene kunne låne ut e-bøker gratis?

Tenk deg et bibliotek som alltid har boken du ønsker å lese, og du får den dit du er på noen sekunder. Fint for oss lesere. Men vi forfattere vil bukke under, sammen med forlagene.

TIL NÅ HAR nesten ingen i Norge lesebrett til å laste ned e-bøker, som dessuten ikke finnes i norske utgaver. Men begge deler er oppfunnet og kommer like sikkert som Gutenbergs oppfinnelse, eller dampmaskinen, i sin tid gjorde det.

Omveltningene vil bli minst like enorme - og forhåpentlig mest i positiv forstand. Nesten alle bøker som noen gang er skrevet vil være noen tastetrykk unna, selv på polpunktene, om du har med deg en satellittelefon.

«Revolusjon» er ikke et for kraftig ord for dette.

Har du synspunkter på kommentaren? Si din mening i kommentarfeltet under: