Mange spørsmål, få svar

Et lite debattinnlegg i BT var det som skulle til for at debatten om Litteraturhus i Bergen virkelig brøt løs. Tidlig i februar stilte Nanna Kildal og Kjell Johannessen spørsmålet mange hadde stilt seg selv: Er Litteraturhuset i det blå?

Kanskje var luften i ferd med å gå ut av ballongen etter to år med planer. Kanskje var det til og med slik at folk ikke hadde helt tro på at et litteraturhus i Bergen kunne være noe annet enn et luftslott.

Les også

Dundrer løs mot Bergen

Så kom Trond Mohns penger på bordet, og alt ble med ett så mye mer håndfast. De som skulle mene noe, kunne ikke lenger sitte på gjerdet. Tomas Espedal, Erling Gjelsvik, også fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti, fikk det med ett mye mer travelt med å komme på banen med innsigelser, og med støtteerklæringer. Heldigvis, kan man si.

Spørsmålene som er blitt stilt har vært mange og til dels gode, i alle fall når de har holdt seg unna personfokus:

Er det forsvarlig økonomi i prosjektet? Vil forfatterne ha råd til å holde hus i Skostredet? Vil Skrivekunstakademiet få en avtale å leve med? Finnes det publikumsgrunnlag for nok et tilbud i byen. Er Bergen Offentlige Bibliotek det litteraturhuset byen trenger? Og hva slags program skal Litteraturhuset i Bergen egentlig ha?

Etter snart en måneds debatt er det fristende å konstatere at spørsmålene har vært flere og bedre enn svarene. Det er det flere grunner til. Selvfølgelig er det mye det er umulig å gi svar på i øyeblikket. Samtidig gjør både daglig leder og styret i Litteraturhuset det lett for seg selv når de igjen og igjen peker på at bredden i huset er det brukerne som skal sørge for.

Styret og daglig leder, Kristin Helle-Valle, har jobbet iherdig med å få en grunnmur på plass: Penger og hus. Når diskusjonen om innhold kommer, blir svarene imidlertid mer svevende enn godt er.

Det pekes mot Oslo, der brukere også står i kø for å få bruke huset i Wergelandsveien (til tross for husleien). Samtidig har også Oslo hatt svært gode folk som har jobbet med programmering. Som leder og nestleder av Studentersamfunnet, skrev i BT, er Litteraturhuset i Oslo blant annet bygd på modellene til Hulen og Det Akademiske Kvarter.

Har styret og leder vært i kontakt med dem for å utveksle erfaringer? Med Fritt Ords midler i ryggen var huset i Oslo garantert sikkerhet. Dersom Litteraturhuset i Bergen skal overleve, vil det stille krav til enda tydeligere og mer bevisst programmering enn i Oslo. Hvem skal gjøre den jobben?

Ikke minst: Hvordan skal huset forankres i de miljøene som skal bruke det? Forankringen er uhyre viktig, for det er et stykke mellom å være begeistret/positivt innstilt til et initiativ, og det å finne det så relevant at man trekkes dit, og det helst oftere enn man bruker andre tilbud i byen.

Dette grunnarbeidet er tilsynelatende ikke gjort, eller om det er gjort, er det foreløpig ikke kommunisert godt nok ut.

Skal prosjektet utvikles videre, er det de forpliktende avtalene som må gjøres, og en tydelig tale om hva som skal skje mellom veggene i Skostredet.

Synspunkter? Si din mening her.