Kundesenter
Kundesenter
Lukk vinduet

Et håp i kaoset

Den hemningsløse omfavnelsen av Barack Obama sier mest om tiden vi lever i.

Del på e-mail Del på e-mail Del på Facebook Del på Nettby Del på andre nettsteder

JEG MEDGIR GJERNE at jeg fulgte den amerikanske valgkampen med like mye irritasjon som fascinasjon. Hva gikk av folk? Så de ikke at Barack Obama, bortsett fra hudfargen, var en ganske alminnelig amerikansk presidentkandidat fra øvre middelklasse? At han er for dødsstraff og mot strenge våpenlover, og at han - jeg bare minner om det - har åpnet for å bombe al Qaida på pakistansk jord i strid med internasjonal rett?

At hans vakre ord om håp og forandring og samling ikke er annet enn hva amerikanske presidentkandidater pleier å snakke om? Og at vi, selv etter valget, fortsatt ikke vet hva Barack Obama står for?

MEN FOLK KASTET seg altså for hans føtter, både i USA, men spesielt i resten av verden. Han vant tross alt med relativt moderat margin, 53-46. Men i en global avstemning ville han vel ha fått 80 prosent. Alle lette og tunge kynikere jeg kjenner, fra ytre venstre og et godt stykke ut på høyresiden, var med på kjøret.

Også jeg kan bli rørt, over alt fra Dianas begravelse, via banale TV-ting, til Obamas taler. Men jeg har et rasjonelt over-jeg som raskt kommer til unnsetning.

Dette over-jeg'et kan bli for enerådende. Kanskje hindret det meg i forstå hva dette amerikanske valget egentlig handler om. Først de siste ukene demret det så smått.

JEG BEGYNTE I BT for 12 år siden. Tidsrommet er en fis i evigheten, men det er en stor del av våre liv, og jammen har mye skjedd. I 1996 rådde fortsatt optimismen etter Berlin-murens fall, og selv om verden også da hadde et knippe av problemer, var det ingen hint om undergangsstemning.

En av mine første store jobber i BT var å dekke klimakonferansen i Kyoto i 1997. Den gangen var det fortsatt et spørsmål om hvor alvorlig spørsmålet egentlig er. Nå som vi har sett Arktis smelte og været gå amok gang på gang, er det liten tvil. Dette skaper en grunnleggende usikkerhet, og politikernes tilsynelatende tafatthet hjelper ikke.

PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET hadde vi også krigene på Balkan, ondskapen i Srebrenica og NATOs bombing av Beograd. Utfallet kan sees som positivt - diktatorene falt og de nye landene ble demokratier - men samtidig: Russland, Tsjetsjenia og Georgia bekrefter at krig ikke lenger er fjernt fra Europa.

Og heller ikke fra USA. Al Qaidas angrep på New York og Washington 11. september 2001, og andre store terrorangrep i Europa og andre steder, skapte en ny form for usikkerhet. Krigene i Afghanistan og Irak er konsekvenser, med store tap også på «vår» side. Alt dette ligger der som høyst uavklarte usikkerhetsfaktorer.

Og så har vi de siste årenes begivenheter, med finanskrisen som et slags klimaks. Husk at på nittitallet ble svært mange av oss, også i Norge, glade børsspekulanter. Vi fikk litt hikke da dot. com-ballongen sprakk, men kom oss fort på markedet igjen. I USA ble det spesielt ille av grunner vi etter hvert kjenner, men dette var i høy grad en trend i alle rike deler av verden.

VI ANER IKKE HVOR finanskrisen vil ende, og hvor ille den blir for oss mer og mindre vanlige folk, men ett er sikkert: Høyresidens stadige forsvar for markedenes frihet har mistet troverdighet. Det skaper også en politisk uvisshet, som bidrar til samlingen om Barack Obama.

Ikke at venstresidens troverdighet er så mye større. Den moderate venstresiden har regjert mye, spesielt i Europa, og har et betydelig medansvar for de (manglende) politiske regimene markedene opererer innenfor.

Dessuten har venstresiden annet å svare for. Når klassiske europeiske venstreintellektuelle har omfavnet alt fra Tony Blair (som også hadde sin tid de siste 12 årene!) til Nicolas Sarkozy, har det sine grunner. Bernhard Henri Lévy angriper i boken «Left in Dark Times» venstresiden på bred front, blant annet for å ha mistet sin grunnleggende autoritetskritikk, for å ha blitt nasjonalistisk, og for ikke å makte å se klart gjennom utfordringene masseinnvandringen til Europa stiller. Det siste handler om at store deler av venstresiden sviktet ytringsfriheten da den ble utfordret gjennom karikaturstriden.

FOLK OPPLEVER SIKKERT alle disse tingene ulikt, men uansett: Vi lever i en tid med stor usikkerhet, og der autoriteter og ideologier for en stor del har mistet troverdighet, spesielt de et stykke ut på en fløy.

Nettopp da oppstår et rom for en mann som Barack Obama, og hans budskap om samarbeid og fremtidstro. Foreløpig er fenomenet Obama mest religiøst. Han må bli politisk, det vil si konkret, og han må ikke skuffe.

Frank Rossavik slutter etter 12 år i BT for å begynne som samfunnsredaktør i Morgenbladet.

Del på e-mail Del på e-mail Del på Facebook Del på Nettby Del på andre nettsteder

Siste Kommentarer

Diskuter: Et håp i kaoset

Jeg vil først og fremst takke Rossavik for hans ko...Les mer

Morgenbladet?

Naar slutter du Frank? Hva koster et abonnement i ...Les mer

Diskuter: Et håp i kaoset

Teksten tyder mest på at det hersker et kaos i skr...Les mer
Kundesenter

Jøss.

Kjelloff 09. nov, 09:07
Dette var litt av en politisk ananlyse gitt - kjapp var den også. Og konklusjonen hang meget godt sammen med analysen. Har Frank Rossavik hatt en opprydding i meningsfryseboksen sin og tint opp det som var uskrevet eller?
Det begynte bra med noe saklig om dødsstraff, våpenlover og bombing, men så ble det til slutt en lapskaus som selv et sykehjem ikke ville servert til sine innlagte plageånder.
MVH
Kjell G Offerdal

Obama fikk drahjelp

arnekk 09. nov, 09:58
Jeg skjønner ikke helt Rossaviks oppsummering i denne artikkelen. Men en ting er sikkert: at Obama fikk en enorm støtte fra den sittende presideneten slik ståa nå en gang var. Når det tyske blader STERN kaller Bush "The Ruinator" sier dette ganske mye og hans manglende støtte i valgkampen var også påtagelig. I tillegg hadde vi Palihn som må mærmest betraktes som en ploitisk komiske Ali som skulle være trekkplaster for å dekke over manglende oppslutning for kvinnene hos republkanerne.

Men løpet var vel i virkeligheten kjørt før den hadde begynt. Finanskrisen som hadde ulmet i et år slo ut i full blomst og det ble nok siste spikereren i kisten for McCain. Han hadde ikke en tjangs.

Man det som undrer meg er den oppslutningen republikanerne hadde med i grunnen bare 7% mellom partiene. Det vil jo virkeligheten si at his 4% hadde byttet side hadde McCain vunnet. Og det selv om støtten utenlands for Obama var 80%. Den jevne amerikaner bryr seg lite om utenrikspolitikk. De er mere interesert i bensinprisene enn forholdet til resten av verden. Det sier mye om den super egoistiske holdningen som mange amerikanere er besatt av.

Om Obama hadde vunnet uten drahjelp fra Bush er vel heller tvilsomt. De ville ha endring når folk må gå fra hus og heim. Og i dette kaoset skal Obama begynne å rydde opp. Jeg misunner han ikke av flere grunner. Kaosset er en ting men de forventninger de fattige har til han er påtagelig og det ligger i kortene at han umulig kan ordne opp i mere enn en brøkdel av de forventningene spesielt de fattige har til han. Og det er ganske mange millioner etter hvert.

Stakkers Obama. jeg misunner ham ikke. Jeg tror at McCain ville vunnet hvis ikke Bush hadde vært "The Ruinator" som Stern hadde som oppslag. 4% forskjell er ikke mye i en valgkamp.

Diskuter: Et håp i kaoset

Kanari 09. nov, 10:22
Enig med Rossavik. Mange er desillusjonerte. Politikerne m.fl. svikter fundamentalt, de er bare ute etter å sko seg selv. Tror dessverre ikke Obama kan rette opp dette bildet.

Diskuter: Et håp i kaoset

john 09. nov, 10:30
Den hemningsløse omfavnelsen av Barack Obama sier NOE om tiden vi lever i. Trenden blant svært mange skribenter og synsere å "gjennomskue" omfavnelsen av Barack Obama (for å distansere seg fra den gemene hop?) sier langt mer om tiden vi lever i.

Diskuter: Takk Rossavik.

Europeer 09. nov, 11:06
Du har evnen til å se det vi er midt oppe i litt på avstand. Kan det være slik at Obama er utsatt for den særegne rasismen som bl.a er rådende på "Venstresida"; alle fargede er "snille barn" som kun vi det beste. Glemmer man Obamas "farge" og ser på ham som et menneske er han vel det vi i Europa ganske stereotypt regner som typisk amerikaner. En heller banal og svulstig retorikk som skygger for meninger som neppe er salgbare til store grupper i Europa. Epoken til Busch har vært en tragedie og nærmer seg en katastrofe. Må Obama få USA på rett kjøl, men spar oss for statsråd Solheims banale syn på fargede menesker

Diskuter: Et håp i kaoset

Oppgitt 09. nov, 12:01
At vi ikke visste (og vet) så mye om Obamas politikk før valget er ikke så rart, for det var journalistene ikke opptatt av. Det var helt andre sider av valget som ble dekket. Det var fordummende, håpløst og egentlig ganske utrolig at journalistene ikke kunne servere annet enn dag ut og dag inn med likegyldigheter som lå langt unna hva kandidatene stod for politisk.

Diskuter: Et håp i kaoset

are salomonsen 09. nov, 12:27
Han taler for berlinmurens fall, og mot markedskrefter. En helt vanlig forvirret, misunnelig norsk sosialist.

Diskuter: Et håp i kaoset

adam ricardo 09. nov, 14:09
Oppslutninga om Obama dreier seg vel noko om flukten ifrå republikanarane og tradisjonell politikk. Han er nok, når alt kjem til alt, nok ein amerikanar. Kanskje ein meir fornuftig ein, men vi får sjå.

Men det er ikkje det eg vil snakke om.

Eg har eitt ønskje til deg Rossavik. Når du blir samfunnsredaktør i Morgenbladet, kunne du vie litt merksemd imot eitt fenomen eg tenkjer på? Det verkar som om moderne norske gammalnazistar, lett skjult bak eit fikenblad av seriøsitet og doktorgrader, har eit ønskje om å forkludre historia og å vanne ut nazi-omgrepet. Eg prøver å ikkje be om for mykje her, og skal prøve å forklare litt om korfor eg kjem med denne bøna.

Vi har Dahl-skulen i historieforskning, og den får mest motstand i 'sære' riksmedia av typen klassekampen og DagogTid. Når Finn Erik Vinje rykkjer ut for å forsvare Hans Fredrik Dahl i 2006, so er det leiaren i Noregs Mållag og Olav Kobbeltveit som må peike på at Vinje brukte å heite Dahl ein gong i tida. Den sikkert ellers fine og veldig kritiske Oslopressa var litt taus på det punktet, og eg finn ikkje dette nemnt om eg søkjer rundt i arkiva på nettet.

Eg saknar morgenbladet sine artiklar på området om brennbart debatten og finn dei ikkje i nettsøk. Eit såpass åndssnobb tema som statistikk over kva slags sosiokulturelle og sosioøkonomiske grupper i samfunnet som slutta opp om nazismen, det burde jo vere perfekt for Morgenbladet? Ikkje det at konklusjonane nødvendigvis treng å gå i nynorskfolket sin favør heile tida, men ein seriøs behandling av temaet kunne jo vere greit.

Per i dag sit eg med eit inntrykk av at mange trur Fløgstad tapte heilt i brennbart debatten. Det er uklart for meg om nokon vann den debatten meir enn sånn 60 til 90 prosent, men at Fløgstad tapte so det sang er ein konklusjon som ikkje er verdig vårt massemedia. Spesielt ettersom Langslet la seg flat og Dahl begynte å ro seg inn frå sine mest upresise konklusjonar. Og korfor folk trur på ein slik villfarelse? Dei les ikkje, av forskjellige grunnar, dei media der Fløgstad vann.

Ellers registrerar eg størst motstand imot spekulasjonen "Olav Duun - en nazist?" hos klassekampen, nrk, nationen og DagogTid. Merkelege greier. Er dette kun utslag av 'duun-patriotisme' hos desse medieorgana, eller er det ein spesiell grunn til at Morgenbladet ikkje viser nokon spesiell motstand eller merksemd til slik argumentasjon? Er Duun skuldig i Morgenbladet?

Men no kan det jo vere at eg tek feil og har misforstått, eller på annan måte let meg prege av min sosiokulturelle bakgrunn. Då håpar eg riksmedia med ein annan bakgrunn enn min eigen kunne by på noko balansert og reflektert stoff og korrigere litt rundt omkring når nynorskfolket skulle ta feil eller ikkje. Det ellers grundige Morgenbladet har eit stort potensiale her, som eit oppklarande media, ettesom det er uvillig til å gå inn på temaet.

Lukke til, Rossavik! Og ikkje ta dette som eit krav. Det er berre ei bøn.

Diskuter: Et håp i kaoset

adam ricardo 09. nov, 14:46
Oppslutninga om Obama dreier seg vel noko om flukten ifrå republikanarane og tradisjonell politikk. Han er nok, når alt kjem til alt, nok ein amerikanar. Kanskje ein meir fornuftig ein, men vi får sjå.

Men det er ikkje det eg vil snakke om.

Eg har eitt ønskje til deg Rossavik. Når du blir samfunnsredaktør i Morgenbladet, kunne du vie litt merksemd imot eitt fenomen eg tenkjer på? Det verkar som om moderne norske gammalnazistar, lett skjult bak eit fikenblad av seriøsitet og doktorgrader, har eit ønskje om å forkludre historia og å vanne ut nazi-omgrepet. Eg prøver å ikkje be om for mykje her, og skal prøve å forklare litt om korfor eg kjem med denne bøna.

Vi har Dahl-skulen i historieforskning, og den får mest motstand i 'sære' riksmedia av typen klassekampen og DagogTid. Når Finn Erik Vinje rykkjer ut for å forsvare Hans Fredrik Dahl i 2006, so er det leiaren i Noregs Mållag og Olav Kobbeltveit som må peike på at Vinje brukte å heite Dahl ein gong i tida. Den sikkert ellers fine og veldig kritiske Oslopressa var litt taus på det punktet, og eg finn ikkje dette nemnt om eg søkjer rundt i arkiva på nettet.

Eg saknar morgenbladet sine artiklar på området om brennbart debatten og finn dei ikkje i nettsøk. Eit såpass åndssnobb tema som statistikk over kva slags sosiokulturelle og sosioøkonomiske grupper i samfunnet som slutta opp om nazismen, det burde jo vere perfekt for Morgenbladet? Ikkje det at konklusjonane nødvendigvis treng å gå i nynorskfolket sin favør heile tida, men ein seriøs behandling av temaet kunne jo vere greit.

Per i dag sit eg med eit inntrykk av at mange trur Fløgstad tapte heilt i brennbart debatten. Det er uklart for meg om nokon vann den debatten meir enn sånn 60 til 90 prosent, men at Fløgstad tapte so det sang er ein konklusjon som ikkje er verdig vårt massemedia. Spesielt ettersom Langslet la seg flat og Dahl begynte å ro seg inn frå sine mest upresise konklusjonar. Og korfor folk trur på ein slik villfarelse? Dei les ikkje, av forskjellige grunnar, dei media der Fløgstad vann.

Ellers registrerar eg størst motstand imot spekulasjonen "Olav Duun - en nazist?" hos klassekampen, nrk, nationen og DagogTid. Merkelege greier. Er dette kun utslag av 'duun-patriotisme' hos desse medieorgana, eller er det ein spesiell grunn til at Morgenbladet ikkje viser nokon spesiell motstand eller merksemd til slik argumentasjon? Er Duun skuldig i Morgenbladet?

Men no kan det jo vere at eg tek feil og har misforstått, eller på annan måte let meg prege av min sosiokulturelle bakgrunn. Då håpar eg riksmedia med ein annan bakgrunn enn min eigen kunne by på noko balansert og reflektert stoff og korrigere litt rundt omkring når nynorskfolket skulle ta feil eller ikkje. Det ellers grundige Morgenbladet har eit stort potensiale her, som eit oppklarande media, ettesom det er uvillig til å gå inn på temaet.

Lukke til, Rossavik! Og ikkje ta dette som eit krav. Det er berre ei bøn.

Diskuter: Et håp i kaoset

Lurifaks 09. nov, 16:23
La nå Obama få prøve seg før han blir dømt nord og ned. Når vi har det forhold at en svarting blir valgt til president i USA så betyr det at folk er møkk lei av at religiøse tullinger og folk som ikke behersker annet enn å tjene seg søkkrik- skal lede størsteparten av folket ut i et ragnarok av oppofrelse som ikke fører til noe som helst.
Store deler av det amerikanske folk lever verre enn slummen i den tredje verden.
Folk er lei av å kjempe kriger som ikke kan vinnes, og knapt kan legitimeres selv med skylapper og religiøs hjernevasking.
Folk er også lei grådige blåruss uten moral og evne til å se konsekvensene av idiotien sin.
Første prioritet må jo være å la psykiatrien lære blårussen at det går an å leve dette livet.

Diskuter: Et håp i kaoset

Martin 09. nov, 17:14
Jeg vil først og fremst takke Rossavik for hans kommentarer i BT gjennom flere år. De er alltid noe av det jeg leser først, hans rasjonelle over-jeg (som han selv kaller det), og hans evne til å formulere det på trykk, gir meg leseropplevelser jeg nødig vil være foruten. Jeg må nå legge inn Morgenbladet blant mine favoritter på nettet. Lykke til videre, Rossavik.

Morgenbladet?

Mads 09. nov, 18:24
Naar slutter du Frank? Hva koster et abonnement i Morgenbladet?

Diskuter: Et håp i kaoset

O. Rachell 09. nov, 23:08
Teksten tyder mest på at det hersker et kaos i skribentens håp. Ikke enkelt å se sammenhengene med så mange løse tråder som i høyst ulik grad har med hverandre å gjøre.

Din kommentar



Uregistrert Uregistrerte innlegg modereres

Søk i skattelistene Topplister

Eks: Ola Nordmann

Bilder

  • TEGNING: MARVIN HALLERAKER
  • SKRIBENTEN: "Foreløpig er fenomenet Obama mest religiøst," skriver Frank Rossavik i sin siste kommentar som BT-journalist. Bergens Tidende (Foto)

3 mest leste artikler »

Siste lokalt

Søk i skattelistene

Eks: Ola Nordmann
  • Sexy! Eller?

    Immaturus imponerer i sin oppsetning av den enormt frekke forestillingen The Rocky Horror Show.

  • Her kan du gå på ski

    Fortsatt ikke fått nok av snøen? Her er skiløypene i Bergensområdet. Den interaktive oversikten krever at du har Flash installert på datamaskinen.

  • Vann til folket

    Hele byen snakker om vannkrisen, men hva skjer egentlig med vannet før det når kranen din?

Kommentar

Asbjørn Kristoffersen
  • Velgjerarbyen

    Svært mange av Bergens institusjonar er heilt eller delvis bygde på gåver, og det er oppretta eit utal legat til støtte for utdanning og andre føremål.

Kommentar

Hilde Sandvik

Leder

  • Fornuft - ikke gambling

    Tirsdag denne uken brakte VG en melding om at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) har bestemt seg. I et notat til regjeringen sier han ja til Statnetts konsesjonssøknad.

Kommentar

  • Skepsisens lyse side

    Klimadebatten har snublet i sine egne føtter. Fredsprisvinner Al Gore prøver å løfte den på beina igjen.

NRK1

  • 06:30 Morgennytt
  • 10:00 NRK nyheter
  • 10:05 Aktuelt
  • 10:35 Herskapelige gjensyn
  • 11:05 V-cup skiskyting
  • 13:00 VM skiflyging
  • 14:00 V-cup skiskyting
  • 16:00 Paralympics i Vancouver
  • 17:40 Oddasat
  • 17:55 Nyheter på tegnspråk
  • 18:00 Førkveld
  • 18:40 Distriktsnyheter
  • 19:00 Dagsrevyen
  • 19:45 Schrödingers katt
  • 20:15 Fotballkrigen (3)
  • 20:45 Glimt av Norge: Stillhet - den nye luksusen
  • 20:55 Distriktsnyheter
  • 21:00 Dagsrevyen 21
  • 21:30 Debatten
  • 22:30 Nurse Jackie (3)
  • 23:00 Kveldsnytt
  • 23:15 Finnmarksløpet
  • 23:45 Himmelblå (2)
  • 00:30 Skavlan
  • 01:30 Norsk på norsk jukeboks

NRK2

  • 06:30 Morgennytt
  • 10:00 NRK nyheter
  • 10:05 Distriktsnyheter
  • 11:00 NRK nyheter
  • 11:05 Distriktsnyheter
  • 12:00 NRK nyheter
  • 12:10 Distriktsnyheter
  • 12:45 Oddasat
  • 13:00 NRK nyheter
  • 13:05 Distriktsnyheter
  • 13:30 Lunsjtrav
  • 14:00 NRK nyheter
  • 14:05 Lunsjtrav
  • 14:30 Aktuelt
  • 15:00 NRK nyheter
  • 15:10 Hele bilen
  • 16:00 NRK nyheter
  • 16:30 NRK nyheter
  • 17:00 NRK nyheter
  • 17:10 Urix
  • 17:30 Jon Stewart
  • 18:00 NRK nyheter
  • 18:03 Dagsnytt 18
  • 19:00 Paralympics i Vancouver
  • 20:15 Aktuelt
  • 20:45 Paralympics i Vancouver
  • 21:55 Keno
  • 22:00 NRK nyheter
  • 22:10 Urix
  • 22:30 Designkampen (1)
  • 23:20 Ingen grenser (2)
  • 00:10 Schrödingers katt
  • 00:40 Oddasat
  • 00:55 Distriktsnyheter
Lukk vinduet