Mens vi venter på neste krise
Ordskiftet om muhammedkarikaturene rusler videre. Det interessante er nå hvordan det smeller neste gang, og hva som skjer da.
- Publisert: 13.mai.2008 06:00
- Oppdatert: 13.mai.2008 11:07
Mediedagene i Bergen ble før helgen avrundet med en debatt under tittelen
«Islamistene vs. ytringsfriheten 1-0?».
Generalsekretær
Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mente at her var det bare å kutte
spørsmålstegnet, og legge på til både 2-0 og 3-0. Ingen tvil i hans
drapstruede sjel om at norske medier har henfalt til feighet og selvsensur.
Sist skjedde det i februar da tegner Kurt Westergaard ble truet på livet og
sendt under jorden av dansk sikkerhetspoliti. Heller ikke da ville norske
redaktører trykke hans tegning av Muhammed med en bombe i turbanen,
karikaturstridens mest omstridte.
Bergens Tidendes sjefredaktør
Einar Hålien kritiserte samfunnsredaktør Anna Libak fra Weekendavisen som,
sammen med ti andre danske aviser, trykket tegningen i en tilsynelatende
kollektiv aksjon til støtte for Westergaard etter at drapstruslene ble
kjent. En slik aksjonisme likte Hålien i tilfelle dårlig.
Synkront
både her og der
Libak avviste anklagen og sa at redaktørene
ikke koordinerte seg. De reagerte bare likt. «Man skal ikke la seg true til
taushet», sa hun.
To spørsmål: Ville det ha vært illegitimt om
danske redaktører faktisk hadde snakket sammen i en så spesiell
situasjon?
Og: Er det ikke like påfallende at alle norske
redaktører synkront kom til motsatt konklusjon?
Spørsmålene
ble ikke berørt på podiet, men jeg spurte min sjef etter møtet. Hålien sa da
at han ikke hadde snakket med sine kolleger, og heller ikke ville ha funnet
på å gjøre det. Sjefredaktører skal tenke og handle selvstendig, mener han.
Irrelevant
tegning
Siden karikaturstriden var på sitt heteste har norske
redaktører gitt hovedsakelig to begrunnelser for ikke å trykke tegningen.
Den ene er at det ikke er «journalistisk relevant», den andre at
offentliggjøring ville skape sterke reaksjoner og fordype motsetninger.
Det
handler altså om en tegning som først skapte opptøyer over halve kloden,
senere var et direkte motiv for en drapstrussel mot en tegner, og så er det
ikke journalistisk relevant å vise den?
Her kan man i
alle fall si at avisene har lagt en terskel som er vanskelig å få øye på i
andre saker.
Hva skulle til for at tegningen ble relevant? At Kurt
Westergaard ble drept? At det i stedet handlet om Finn Graff eller Marvin
Halleraker? Svaret på det siste er vel at de to aldri ville fått tegningen
publisert.
Vil ikke krenke mange
Debatten kom mest til å
kretse om det andre av argumentene - at publisering ville tilspisse en
konflikt (unødig). Det var Einar Håliens hovedpoeng, og han hadde Per Edgar
Kokkvold mot seg. «Ytringsfriheten er grunnlaget for alle andre friheter»,
sa Kokkvold. Å ikke forsvare den er puslete.
Einar Hålien sa
riktig nok også at han ikke er sikker på om han har handlet rett. Kanskje
skulle den mindre tvilrådige Hans Erik Matre, sjefredaktør i Aftenposten, ha
sittet i panelet i stedet. «Aftenposten har alltid vært tilbakeholdende med
å trykke ord, bilder og tegninger som virker krenkende for mange», har han
uttalt.
Man kunne fristes til å spørre om Aftenposten synes det er
greiere å krenke mindre grupper? Men Matre ville sikkert svare noe i retning
av at karikaturer skal gå løs på makthavere, ikke på vanlige mennesker.
Den
nye mannen
Da er vi ved en annen paneldeltaker, Mohammed Usman Rana.
Legestudenten vant tidligere i år Aftenpostens kronikkonkurranse om «Det nye
Norge». Kronikken «Den sekulære ekstremismen» var ikke original verken i
form eller innhold. Trolig vant Rana fordi avisen ville gi konservative
muslimer i Norge en yngre og mer slagkraftig talsmann enn mullaene som er så
lette å ikke ta alvorlig. Det kunne være grunn god nok.
Fredag
sa Rana at Kokkvold har «gjort ytringsfriheten til et forsvar for hån og
vulgariteter», og at «det ytringsfriheten brukes til nå er å tråkke på
minoriteter». Mohammed Usman Rana mener altså ikke bare at tegningene kan ha
en slik konsekvens - noe det er mulig å diskutere - men også at dette er hensikten.
Religion er makt
Her er sakens kjerne, og her må man
stille spørsmål ved Ranas - dessverre også redaktørenes -
samfunnsforståelse. Religion er ikke bare følelser og seremonier, religion
er i høyeste grad også makt, fra familien til storpolitikken. Islam er
Europas nest største og raskest voksende religion. Politisk er den kanskje
allerede mektigere enn kristendommen, som er delvis avpolitisert over store
deler av kontinentet. Mange føler grunnleggende rettigheter truet av islam,
og av den aggressive aktivismen en del av de troende viser.
Ved de
facto å ha gitt islam et annet vern mot kritisk harselas enn kristendommen
og andre maktideologier nyter, har norske redaktører satt sentrale liberale
verdier i fare. Hvor stor faren er vil tiden vise.
Kommentarer
" I et fritt samfunn kan vi diskutere hvordan debatten skal føres, men ikke om den skal føres".
Trykkingen var også et svar på drapsplanene mot tegneren.
Politikens sjefredaktør Tøger Seidenfaden sier at han reagerer med bestyrtelse på PETs avsløring av drapsplaner mot Westergaard.
""- Politiken vil naturligvis, i likhet med en rekke andre medier trykke Kurt Westergaards kontroversielle karikatur av Muhammed. Det viser at terror ikke bare er avskyelig, men når alt kommer til alt maktesløs. I et fritt samfunn kan vi diskutere hvordan debatten skal føres, men ikke om den skal føres, sier Seidenfaden.-""
ER dette starten på et oppgjør med islams intoleranse i Danmark og vesten, og en prøvelse på om islam er fredens religion for de muslimer som er bosatt i vesten?
Det bør ikke være så lett å avvise den flytende moderniteten i vesten som skaper konflikten mellom vestlig kultur og islamsk ideologi. Tusenvis av flyktninger får opphold i vestlige land fordi verdigrunnlaget i de islamistiske stater og styresett ikke fungerer, på grunn av mangel på demokrati, økonomisk og sosial utvikling. De velger å bosette seg i Vesten, men forsvarer og støtter radikale miljøer i islamske stater.
Om integrering skal lykkes bør innvandrere ikke ta avstand fra ytringsfrihet eller vestlig kultur og religion, men delta aktivt i samfunnslivet som er en del av integreringsprosessen.
Så lenge islam er en styreform og ikke bare en religion, må det komme frem at det er håp og muligheter for endringer. Det blir ikke noe fremdrift i en åpen diskusjon om muslimer overser alle problemstillinger og kritikk av islam. Det har heller ingen nytteverdi for alle de muslimer som blir utsatt for overgrep i Allahs navn og som ønsker en forandring.
Det viser det seg at det er bare demokrati og ytringsfrihet som kan holde et samfunn i balanse. Om vi skal unngå undertrykking må vi tillate og ta opp alle problemstillinger i samfunnet på en åpen og demokratisk måte, og moderate muslimer som er bosatt i Vesten bør godta Muhammed-tegninger uten å true ytringsfriheten og det veslige demokratiet med terror og drapstrusler !!
--
Redigert: 13. mai. 2008, 10:08
Tilnærming mellom religionene?
Så lenge det ottomanske imperium ga plass for jøder og kristne, ble de religiøse motsetningene holdt i sjakk.
Jugoslavia ble et mislykket forsøk på å holde sammen en multikulturell statsdannelse av ortodokse, katolikker og muslimer. Det endte i full konfrontasjon. De ortodokse serberne har tapt. Striden er ikke bilagt for godt, men holdes tilbake ved inngripen utenfra.
I Norge hevder media at det skal godt gå an å gjøre landet multietnisk og multireligiøst i løpet av et par generasjoner uten at det skaper store problemer mellom kulturene. Det skal skje ved at de ulike partene legger bånd på seg selv. En forutsetning for at det skal fungere, synes å være at myndighetene beholder oversikten og kontrollen. Problemet er liberalismen som krever vide rammer for ytringsfriheten.
Kan man begrense denne effektivt, kan man håpe på å legge en demper på de ytterliggående på begge sider.
Historien gjør ingen kontraprøver, så det er best at optimistene får rett.
Ytringsfrihet og unnfallenhet
Det er videre særlig feigt og unnfallende at en samlet norsk presse, med statsministeren i spissen, offentlig kritiserer "Magasinet" for trykkingen. Jeg skjemmes.
Ytringsfriheten er i ferd med å ramle sammen.
Hvorfor er vi så redd for konfrontasjon og hvorfor lar vi oss true til stillhet?
Islam trenger sårt og inderlig til høylydt offentlig kritikk og diskusjon. Vi er inne i kanskje aller siste fase for kritikk av islam overhodet.
Så sent som i april vedtok FNs menneskerettighetsråd (dominert av islamske stater) en resolusjon som krever at FNs spesialrapportør for ytringsfrihet skal rapportere om ”tilfeller der ytringsfriheten misbrukes til å diskriminere på grunn av rase eller religion”. Utlagt betyr det at selveste FN forbyr å kritisere islam. FN-utsending Roy Brown konstaterer at vedtaket betyr slutten for de universelle menneskerettighetene.
Det er nettopp denne holdningen prisvinneren Mohammed Usman Rana forfekter.
Norsk lov og sedvane underkjennes i statsapparatet og pressen. Det er svært trist.
Der Spiegel, alle dydige tidsskrifters mor, er blitt forbudt i Egypt på grunn av gjennomtenkt kritikk av Islam. Det er ikke akkurat gode kår for ytringsfriheten
takk
Norske avisredaktører bør skjemmes over å ha latt seg presse av ekstreme islamister, betyr ytringsfriheten virkelig ingenting for akersgata/bjørvika lenger?
Det ser faktiskt ut som de har glemt at det er folk som har kjempet frem denne friheten vi er så heldige å ha, mange har ofret livet sitt for at vi kan sitte her og ytre oss, det må vi aldri glemme.
Myter
The humiliating status imposed on the dhimmis and the confiscation of their land provoked many revolts, punished by massacres, as in Toledo (761, 784-86, 797). After another Toledan revolt in 806, seven hundred inhabitants were executed. Insurrections erupted in Saragossa from 781 to 881, Cordova (805), Merida (805-813, 828 and the following year, and later in 868), and yet again in Toledo (811-819); the insurgents were crucified, as prescribed in Qur’an 5:33*.
The revolt in Cordova of 818 was crushed by three days of massacres and pillage, with 300 notables crucified and 20 000 families expelled. Feuding was endemic in the Andalusian cities between the different sectors of the population: Arab and Berber colonizers, Iberian Muslim converts (Muwalladun) and Christian dhimmis (Mozarabs). There were rarely periods of peace in the Amirate of Cordova (756-912), nor later.
Din kommentar
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
-
TRÅKKES PÅ: Ytringsfriheten brukes til å tråkke på minoriteter, mener legestudent Mohammed Usman Rana (nr. to fra venstre). Øvrige: Anna Libak fra Weekendavisen, Einar Hålien fra BT og Per Edgar Kokkvold fra Norsk Presseforbund. Junge, Heiko (Foto)
3 mest leste artikler »
-
Thon-hotell stengt etter konkurs
- En stor overraskelse, sier investor Eirik Hokstad.
-
Bybanen innom Åsane i natt
Nå er de to. Snart blir de tre. Åsane-bilister, se opp i natt!
Siste lokalt
-
Spekkhoggere i Fanafjorden
Spekkhoggere dukket opp ved Hjellestad. 0
-
Slik blir nye Bergen
Bergen endres kraftig de kommende årene. Se hvordan.
11
-
Vogntog skapte køer i Åsane
Spant på glatten på E39.
-
Bergens svar på Copperfield
Magiske Mikael fra Åsane lover triks som aldri før har vært prøvd i Bergen.
5
-
Hamstrer vann i Loddefjord
Kokeråd i Bergen vest skaper vannkø i butikkene. 15
På forsiden nå
- 23:25 Seier med bismak
- 22:10 Spekkhoggere i Fanafjorden
- 21:39 Slik blir nye Bergen
- 20:39 Vogntog skapte køer i Åsane
- 20:17 Klar mot Viking
- 20:17 Bergens svar på Copperfield
- 19:33 80 millioner i mobilbøter
- 19:22 Hamstrer vann i Loddefjord
- 19:19 Scoring etter 95 sek.
- 19:05 Må bryte en «forbannelse»
Siste Kommentarer
Ytringsfrihet og unnfallenhet
takk
Myter
Se alle innlegg