Frykt for politisk domstol

På forhånd kunne man føle for å ta med en termoskanne kruttsterk kaffe. Det svensk-finsk-norske panelet som i går diskuterte temaet «truer EU den nordiske velferdsmodellen?» var et av de tyngste vi har sett her i landet (se faktaboks). Men alle åtte stemte i folkeavstemninger om EU-medlemskap i 1994. Seks stemte ja. Bjarne Håkon Hanssen stemte nei, men har senere snudd. Dagfinn Høybråten stemte også nei, men er en varm EØS-tilhenger.

Kunne dette bli noe annet enn en dørgende kjedelig seanse?

Mirakuløst nok fikk møtet både temperatur og informasjonsverdi - og det var mye KrF-leder Høybråtens fortjeneste.

Før han slapp til, hadde seks paneldeltakere svart nei på spørsmålet som var møtets tema. Jonas Gahr Støre og Bjarne Håkon Hanssen hadde rett nok medgitt at det fantes enkelte «utfordringer», altså det vi andre kaller problemer. Men tonen var stort sett at det som kalles den nordiske modellen - sterk velferdsstat, trepartssamarbeid i arbeidslivet, allmenne tariffavtaler - greier seg fint i EU, og at EU lærer av Norden. Dessuten påpekte flere at det fikk være grenser for nordisk selvgodhet: også andre europeiske land har godt fungerende velferdssamfunn.

- Dette virker kjent
Så kom Dagfinn Høybråten: «Dette møtet minner mer og mer om noe vi kjenner godt i KrF, nemlig hallelujamøter». Høybråten tok opp tre ferske dommer i det som, litt forvirrende, fortsatt heter EF-domstolen.

En av dommene handler om den såkalte Vaxholm/Laval-saken. Det latviske firmaet Laval fikk et anbud for å rehabilitere en skole i Vaxholm, nord for Stockholm. Svenske bygningsarbeidere iverksatte en blokade mot Laval fordi selskapet nektet å betale sine arbeidere svenske lønninger. EF-domstolen slo i november 2007 fast at blokaden var ulovlig. Laval hadde rett til å operere i det indre marked. EF-domstolen godtar ikke at minstelønn reguleres i tariffavtaler og håndheves av fagbevegelsen. Det må eventuelt skje gjennom lov.

- EU presser velferdsstaten
- Det er en grunn til at dommene skaper uro i fagbevegelsen over hele Norden, sa Dagfinn Høybråten, og konkluderte med at dette - sammen med globalisering og annet - setter den nordiske modellen under press.

- Og presset kommer også fra EU, la han til.

I EU er det vanlig med lovfestede minstelønnssatser. Hvorfor er det dårligere enn å regulere i tariffavtaler? For fagbevegelsen går dette til kjernen av velferdsstaten. Gjennom forhandlingene med arbeidsgiverne, og gjerne med staten som tredje part, har fagbevegelsen kjempet frem lønninger det går an å leve av, og også hindret altfor store lønnsforskjeller. Sett fra arbeiderbevegelsens ståsted er tariffavtalene fundamentet for den nordiske velferdsmodellen. Ved å svekke tariffavtalene, mister fagbevegelsen grepet, og politikerne kan vedta minstelønnssatser langt under nederste nivå i tariffavtalene. Det fører i sin tur til sosial dumping.

Kommisjonen på vakt
De i fagbevegelsen som bekymrer seg for utviklingen, fikk i går klarere støtte fra KrF-leder Høybråten enn fra LO-leder Roar Flåthen og de to Ap-statsrådene.

Med Dagfinn Høybråten åpnet debatten opp. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen forsto bekymringen, men presiserte at ingen av de nevnte dommene i EF-domstolen, etter hans vurdering, ville få konsekvenser for norsk arbeidsliv.

Europakommisjonens visepresident, den svenske sosialdemokraten Margot Wallström, bekjente at også medlemmer av Kommisjonen er bekymret for at domstolen i Luxembourg tidvis tolker EUs lover veldig markedsliberalistisk.

- Vi diskuterer om vi må gjøre noe med det», sa hun.

Sahlin vil ha debatt
Socialdemokraternas leder Mona Sahlin mente at det «trengs en debatt i EU om hvordan det indre markedets fire friheter skal kombineres med faglige rettigheter».

Dagfinn Høybråten var aldeles emissærblid mot slutten: - Det er betryggende når Margot Wallström forteller at disse problemene også diskuteres i Kommisjonen.

Så ble det altså harmoni likevel. Men ikke av den kjedelige sorten.

Kommentarer til artikkelen? Post dem her!