Ingen tema har formørket mitt sinn mer enn karikaturstriden, og dens etterspill. Tragikomisk er ordet. Til nå har dets første ledd hatt et klart overtak, men i går kunne jeg omsider le. Komedien slo gjennom, og det er da noe:
Nettverten Imbera grep inn mot en av sine kunder, innvandringskritiske Human Rights Service (HRS) i Oslo, og fjernet tre artikler. To var illustrert av den danske tegneren Kurt Westergaards karikatur av profeten Muhammed med en bombe i turbanen, den tredje av svenske Lars Vilks tegning av samme profet som hund i en rundkjøring. Imbera oppga overfor HRS at selskapet så på tegningene som krenkende, og fryktet sabotasje mot sine servere om de ble stående.
Retten til å overstyre
Fabelaktig nok har Imbera sitt på det tørre juridisk. Professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, Jon Bing, forklarte i går overfor NRK at tjenesteleverandørene plikter å fjerne bilder og annet innhold som er straffbart. I tillegg har leverandøren rett til å fjerne innhold hvis det gis en saklig grunn. Bing mener Imbera i dette tilfelle kan sies å ha god nok grunn.
Jon Bing imøtegås delvis av generalsekretær Per Morten Hoff i bransjeforeningen IKT-Norge. Han viser til at E-handelslovens ansvarsfrihetsbestemmelse innebærer at leverandører ikke behøver å påta seg ansvar for kunders nettsider, bortsett fra for å fjerne ulovligheter, og at leverandørene heller ikke bør gjøre det.
«Vi oppfordrer HRW til å finne seg en internettleverandør som ikke overprøver ytringsfriheten», skriver Hoff.
Mystisk
Kjernen er likevel klar: Internettleverandører kan opptre som overredaktører. Dette innebærer at nettsidene til blant andre VG, Dagbladet, A-presseavisene og TV 2 risikerer å bli fikset på av eksterne teknikere. Alle de nevnte mediene har nemlig eksterne leverandører av internettløsninger. NRK, Aftenposten og Bergens Tidende eier sine egne servere.
I akkurat denne saken er konflikten ikke så åpenbar. Norske redaktører vil nemlig heller ikke trykke Kurt Westergaards bombe-profet. De mangler, sier de, en «journalistisk grunn» til å publisere tegningen som har fått tegneren drapstruet og jaget under jorden.
Nå er «journalistisk» blant språkets mer mystiske adjektiv, det skal ikke underslås, men det kan vel tenkes tilfeller der norske redaktørers journalistiske og presseetiske avveininger ikke sammenfaller med it-konsulenters forståelse av kundepleie og trusselbilder.
Dramatisk eller absurd?
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mente i går at Imberas eksempel «kan få ufattelige konsekvenser». Senere rykket generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening ut og avdramatiserte: Problemet er lite i praksis.
Dramatisk eller (bare) absurd? Uansett passer Imbera/HRS-historien fint inn i sakens bredere format:
Fortsatt finnes det sikkert mennesker som med milde smil vil forklare at intet har skjedd med ytringsfriheten etter drapet på Theo van Gogh, karikaturstriden, og de senere drapstruslene mot Lars Vilks og Kurt Westergaard. Eller; de vil nok si at vold og trusler om vold er en uting, men at dette mest av alt handler om å vise respekt for menneskers religiøse følelser. Det er derfor – eventuelt av (manglende) journalistisk grunn – Westergaards tegning ikke bør/kan vises.
T-skjorte, takk
At religiøse følelser har større krav på vern mot harselas enn politiske, samt at Muhammed er mer verneverdig enn Jesus, må dessuten fortsatt være like krystallklart.
Ironi til side: Hvor lenge dette narrespillet skal pågå, er ikke godt å si. VGs Anders Giæver skriver det som også for meg er helt opplagt: «På mange måter er disse truslene og drapene mer effektivt skremmende enn bombene i Madrid og London. Det er en privatisering av internasjonal krigføring. En direkte beskjed til utvalgte personer og grupper som tidligere har følt seg trygge til å gjøre hva de vil: Vi ser dere. Vi følger med på hva dere foretar dere. Følg våre regler, eller ta konsekvensene. Slik er vi alle blitt gisler for den mest ytterliggående islamske fundamentalismen».
Kan noen skaffe meg en T-skjorte med Kurt Westergaards bombe-Muhammed?
KOMMENTARER Våre regler