Det sies gjerne at markedsliberalismen, det evige jaget på forbruk og profitt, har brakt verden til klimakatastrofens rand. Det er det nok noe i, selv om det best testede alternativet - etterkrigstidens østeuropeiske planøkonomi - heller ikke primært huskes for sin miljøvennlighet.
I dag er det uansett ingen tvil om markedet trengs for å løse krisen. Politikerne kan gjøre en hel del med påbud, forbud og avgifter, ved å utarbeide mekanismer som kvotehandel, og ved å bruke penger til å stimulere en bestemt utvikling. Et eksempel på det siste er regjeringens berømmelige støtte til gasskraftverk med CO2-fangst.
Men politiske prosesser er langsomme og usikre - og politikernes rekkevidde begrenset. Derimot er det ingen grenser for verken fart, effektivitet eller rekkevidde hvis sjefene for verdens avanserte selskap øyner profitt.
Vi beveger oss fra fasen der næringslivet primært opptrer miljøvennlig fordi lovgivere krever det, til en fase med egendynamikk. Det er lønnsomt å være grønn.
Den grønne industrien
I januar i år sa Storbritannias daværende industriminister Alistair Darling at 100.000 nye britiske jobber kunne skapes i det han kalte «den grønne industrien» i perioden frem til 2015, og ikke minst: Omsetningen kunne økes fra om lag 25 milliarder pund til 46 milliarder. Da er vi over 500 milliarder kroner, ikke langt fra et norsk statsbudsjett. Og det altså bare i Storbritannia.
- Den neste Bill Gates vil bli entreprenøren som definerer den grønne industrien, slik dampmotoren definerte industrialderen og slik Internet har definert den digitale epoken. Nå handler det om å finne det som skal skape tiden etter CO2-utslippene, sa Darling.
Kanskje handler det ikke om ett stort grep, men mange små og mellomstore. Her skjer det i hvert fall interessante ting, og det dreier seg ikke bare om elektriske biler.
Tandbergs sjanse
Storbritannias Labour-regjering, som har gjort mye for å utforske mulighetene samspillet mellom stat og marked kan gi, hjalp i 2001 i gang organisasjonen Carbon Disclosure Project. CDP gir investorer grunnlag for å vurdere hvordan verdens store bedrifter håndterer klimautfordringene, slik at de kan styre penger deretter.
I et intervju med Dagens Næringsliv sist onsdag peker CDPs leder, Paul Dickinson, ut Tandberg som «et nytt Nokia». De fleste forbinder nok Tandberg med voluminøse radioapparater fra Einar Gerhardsens og Trygve Brattelis tid, men det selskapet er for lengst henfarent. Nå snakker vi om en etterkommer som lenge har utviklet tekniske løsninger for videokonferanser, uten at det har tatt helt av.
CDPs Paul Dickinson tror nå at «Tandberg er i en fantastisk posisjon til å kunne tusendoble salget med de klimautfordringene vi står overfor». I fremtiden vil folk nemlig ikke kunne fly så mye som nå, særlig ikke forretningsfolk, mener han. I det ligger selvsagt også en forventning om at flytrafikken vil møtes av økte avgifter, høyere bensinpriser og andre begrensninger.
Nettbasert klimaauksjon
CDP er langt fra den eneste non-profit-organisasjonen som med privat og offentlig støtte stimulerer markedet i grønn retning. En annen heter The Climate Group (TCG), og driver bredere. TCG organiserer selskap, byer og andre aktører i et nettverk for å redusere utslipp globalt i stor skala. Det handler om å sette mål, dele erfaringer og spre informasjon. TCGs hjemmeside (theclimategroup.org) inneholder konkret informasjon for enhver aktør - fra politiske institusjoner via multinasjonale selskap til småbedriften på hjørnet - som ønsker å bidra.
Og så melder medlemmene i nettverket inn hva de har gjort og hva de har tenkt å gjøre. Dette har et sunt auksjonspreg: Hvem er best i verden her? Noen eksempler:
100 millioner sparepærer
Toyota melder at konsernets mål er å bli verdensleder på CO2-kutt i bilbransjen. Toyota har redusert energibruken og kuttet i CO2-utslippene i sin produksjon allerede, oppgis det, og ikke minst: utviklet mer energieffektive bilmodeller. En rekke detaljer oppgis for de som måtte ønske å kontrollere eller lære.
Wal-Mart, den amerikanske hypermarked-kjeden med 1,9 millioner ansatte, har investert store beløp for å finne mer energieffektive driftsformer. Wal-Mart erklærer også flere konkrete mål, for eksempel å selge 100 millioner energisparende lyspærer innen utgangen av 2008.
Tyske Bayer, en gigant innenfor bl.a. farmasi, kan dokumentere 60 prosent kutt i utslippene av klimagasser sammenlignet med 1990-nivå i sin tyske produksjon, og lover nå et nesten like stort kutt på global basis innen 2010.
Når klimakutt gir profitt
Mexico by har - i likhet med andre storbyer - også hengt seg på. Verdens største by lover at 80.000 drosjesjåfører skal få moderne biler med lave utslipp. Det lyder kanskje puslete, men alle som har hatt befatning med Mexico bys drosjeflåte vet at om den moderniseres, er mye gjort i klimakampen.
Mest interessant er kanskje at The Climate Group som til nå har hatt kontorer i Storbritannia, USA og Australia, er i ferd med å etablere seg også i India og Kina.
For markedsaktørene handler det ikke bare om å sno seg unna avgifter og andre restriksjoner. Den slags setter prosesser i gang. Mest interessant er den neste fasen, når bedriftene opptrer miljøvennlig frivillig for å bedre sitt omdømme - og for å tjene penger på det. Den fasen kan redde kloden.
KOMMENTARER Våre regler