Tysk frykt
Man bekjemper ikke ekstremister ved å forby dem. Men gjør man det ved å tillate dem?
Igjen diskuterer myndighetene å forby Tysklands nasjonaldemokratiske parti (NPD). I et farlig urolig Europa er den tyske debatten verd å interessere seg for. Det har ikke bare med annen verdenskrig å gjøre, men også med samlingen av en vestlig og en østlig stat etter den kalde krigens slutt for om lag 20 år siden.
Og ikke minst har det kanskje med samtiden å gjøre, for dagens Tyskland går ganske bra økonomisk - bedre enn de fleste andre land. Arbeidsløsheten er på syv prosent, under EUs gjennomsnitt, og dessuten svakt fallende. Det er liten grunn til stor uro.
Det åpenbart høyreekstreme NPD synes heller ikke å være noen umiddelbar trussel. Ved siste forbundsdagsvalg i 2009 fikk partiet 1,6 prosent av stemmene. Men partiet har mange kommunepolitikere og har gjort det bra i enkelte delstatsvalg. I mars fikk det for eksempel 4,6 prosent ved valget i Sachsen-Anhalt, en av delstatene i det tidligere DDR. Det var riktignok en nedgang fra forrige valg.
Les også
Tyskland har ikke noe bredere høyrepopulistisk parti. Frykten er der for at NPD med sine aggressive demonstrasjoner og sin ekstreme, fremmedfiendtlige retorikk på et tidspunkt kan klare et gjennombrudd.
Nå skal det ikke mye til før noe ser nazistisk ut på tysk (oversett f.eks. norske avisnavn som Fædrelandsvennen og Nationen), men NPD bruker nazistenes farger rødt og sort, og hva skal man si om tittelen på programmet "Arbeit. Familie. Vaterland"? Ingen kan direkte si noe på ordene, men assosiasjonene er jo klare.
Myndighetenes engstelse for at NPD plutselig kan knalle til på bredere front, blir enda lettere å forstå hvis en stor meningsmåling offentliggjort i Der Spiegel i fjor tas med i bildet.
Respondentene ble blant annet bedt om å ta stilling til utsagnet: "Vi trenger en fører ("Führer") som styrer Tyskland med hard hånd til alles beste". Kun 51,9 prosent avviste utsagnet helt. 3,7 prosent var "helt enige", ytterligere 9,5 prosent "stort sett enige". De øvrige la seg i mellomposisjoner. Omtrent tilsvarende ble fordelingen da folk ble bedt om å forholde seg til utsagnet: "I bestemte situasjoner kan diktatur være en bedre statsform".
17,2 prosent var helt eller delvis enige i at "også i dag er jødenes innflytelse for stor". Dobbelt så mange mente at "utlendingene kommer hit primært for å utnytte velferdsstaten". Og over halvparten av tyskerne mente, ifølge målingen, at muslimers religionsfrihet bør "begrenses sterkt". Rundt ti prosent ytret sympati med nazismen fra 1930- og 40-tallet.
Bak det hele ligger blant annet en voksende usikkerhet. Fire av ti tyskere sa til meningsmålerne i fjor at de føler seg utrygge i hverdagen, ni av ti at politisk engasjement ville være bortkastet.
Alt dette i det høyt utviklede og nokså rike Tyskland, altså, et land som dessuten har ganske ferske erfaringer med både brunt og rødt diktatur. Da er det jo ikke til å undres over at ytre høyre popper opp både her og der, i ekstreme varianter som i Ungarn og i mer moderate som i Norden.
Tyske myndigheter - de som sitter i Berlin og prøver å holde ting sammen - undrer seg da heller ikke. Frykten for NPDs plutselige eksplosjon må være betydelig.
Rammene er i utgangspunktet klare: Den tyske forfatningen garanterer vid ytringsfrihet, noe som fører til at politiet stadig beskytter NPD-demonstrasjoner mot antinazister og antirasister. På den annen side er det forbudt å spille direkte på eller forsvare nazismen. Gråsonene er stygge og uhyre vanskelige å manøvrere i, men mange partier og grupper er opp gjennom årene blitt forbudt både av Forfatningsdomstolen i Karlsruhe og av delstatsdomstoler.
NPD ble grunnlagt i 1964, og er siden blitt fusjonert med andre mindre partier. Også NPD ville myndighetene forby, men prosessen ble avblåst i 2003 da det viste seg at deler av partiet var infiltrert av informanter for det tyske føderale overvåkingspolitiet. Siden myndighetene ikke ville avdekke informantenes identitet og aktivitet, fant domstolen det umulig å behandle saken.
Nå er temaet igjen på dagsordenen. Sosialdemokratenes (SPD) leder Sigmar Gabriel har lenge ønsket et forbud, og nylig sa også innenriksminister Hans-Peter Friedrich fra Det kristeligsosiale partiet i Bayern (CSU) at han ville delta i samtaler om saken. Friedrich har ellers vært entydig mot et forbud.
Mellom 1990 og 2010 ble 137 mennesker drept av høyreekstreme i Tyskland. Disse gruppene og enkeltpersonene slås sammen under betegnelsen "autonome nasjonalister", og antas å utgjøre om lag tusen personer, ifølge ukeavisen Die Zeit.
Ett av spørsmålene er hvilke koblinger de har til NPD, eller om partiet på andre bidrar til å legitimere eller hjelpe frem volden. Denne trusselen er mer direkte enn faren for et snarlig valggjennombrudd, og er blitt aksentuert av han Dagbladet har bilde av på forsiden hver dag.
Patrick Gensing, en ekspert på nynazisme, sier til Deutsche Welle at det beste ville være å holde kjeft om NPD, ikke prøve å forby dem, ikke diskutere med dem – for begge deler vil virke mot sin hensikt - men tie dem i hjel.
Av alt som ikke virker er dette tiltaket kanskje det minst ineffektive.
Synspunkter? Si din mening.
Siste fra Frank Rossavik
Relaterte bilder
NPD-TILHENGER: Tilhengere av høyreekstreme NPD på en samling i Jena i Øst-Tyskland mor å markere årsdagen for selvmordet til Rudolf Hess. FOTO: JENS-ULRICH KOCH
KOMMENTARER Våre regler