Neppe veto denne gangen heller

Det er ikke vanskelig å få folk til å stille på politiske møter i hovedstaden. En sal på Litteraturhuset kan fylles om nær sagt et hvilket som helst tema. I forrige uke troppet 200 personer opp på en restaurant klokken åtte om morgenen på et Civita-møte om noe så ravende kjedelig som konservatisme.

Mandag inviterte prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, drevet av Nei til EU og andre nei-organisasjoner, til halvdagsseminar om EØS-avtalen og EUs tredje postdirektiv. Det direktivet som regjeringen – tilskyndet av et vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte i april – sier den vil bruke Norges reservasjonsrett mot. 15–20 dukket opp, færre enn arrangøren ventet etter tallet på stoler og gode bagetter å dømme.

Engasjementet rundt postdirektivet er ikke overveldende

Også på nei-siden arrangeres mange seminarer, og oppmøtet på ett bør ikke tillegges stor vekt. Men det er trygt å si at engasjementet rundt postdirektivet ikke er overveldende. Det er bra for Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, som leter etter en kål å koke saken bort i. Tenk om det i stedet hadde dreid seg om datalagringsdirektivet, der engasjementet favnet venstre og høyre, ja og nei.

Men den daffe stemningen er ikke bra for alle som gjerne ser handlingsrommet i EØS-avtalen utvidet. For - som Nei til EUs leder Heming Olaussen også sa på seminaret - hvis reservasjonsretten brukes, og EU godtar det, vil EØS’ posisjon i norsk opinion styrkes. Man kan selvsagt mistenke Olaussen for innerst inne å håpe at reservasjon mot postdirektivet er begynnelsen på slutten for EØS, men skal vi ta ham på ordet, er det ikke dette han er ute etter. Dessuten kan også statsministeren og utenriksministeren mistenkes for slike baktanker: Et styrket EØS svekker mulighetene for EU-medlemskap på sikt.

I utgangspunktet er EUs tredje postdirektiv en god og verdig sak for Norge å ta formell reservasjon på. I dag er det postomdeling seks dager i uken, med lik porto og omtrent lik leveringstid over hele landet. Det sentrale østlandsområdet, der sendingen av et brev på 20 gram kunne ha kostet langt mindre enn ni kroner, subsidierer resten av landet.

EU-direktivet åpner for konkurranse distrikt for distrikt, også for postsendinger under 50 gram, det vil si vanlige brev. Trolig er kun Østlandet et interessant marked for private aktører. Dermed er det sannsynlig at prisene presses ned der. Dagens kryssubsidiering må da eventuelt erstattes av økte statlige subsidier hvis et like godt tilbud over hele landet skal opprettholdes. Likhetstanken står sterkt i Norge, men neppe så sterkt at store statlige subsidier for å sikre bygder i Nord-Norge like rask og billig postgang vil overleve et regjeringsskifte i 2013.

Men: Brevposttilbudet er under press i alle fall. Stadig mer sendes elektronisk. I fjor vinter ba Posten Norge regjeringen vurdere å droppe postomdeling på lørdager, nettopp ett av nøkkelargumentene mot postdirektivet. Det politisk kinkige, avslørt av Dagens Næringsliv tirsdag denne uken, er at de ansattes representanter i Posten Norges styre sto sammen med konsernledelsen om vedtaket. De ansattes organisasjon, LO-forbundet Postkom, har samtidig stått i spissen for kampen mot EUs direktiv.

På seminaret mandag, dagen før DNs avsløring, var Postkoms leder Odd Christian Øverland også en av innlederne. Han argumenterte klart mot direktivet, men la ikke skjul på at det bare ville fremskynde en utvikling som alt er i gang. Et nei til direktivet er ingen garanti for at poststrukturen i Norge forblir som den er i dag.

Ingenting av dette er særlig oppsiktsvekkende. Alt på Aps landsmøte var Postkom villig til å gå for partiledelsens kompromissforslag om en mykere tilnærming: Først samtaler med EU for å finne en praktisk løsning, deretter eventuelt bruk av reservasjonsretten. De ble overtrumfet av andre delegater som var mer ivrige for å få en reservasjonsprosess i gang.

Mange mener postdirektivet er en dårlig sak å bruke reservasjonsretten på. Det stemmer nok, også fordi engasjementet hos relevante organisasjoner og blant folk flest ikke er så stort. Det finnes mulige praktiske løsninger EU kan gå med på, og som Norge kan betale for gjennom for eksempel en enda høyere medlemskontingent neste gang EØS-avtalen skal reforhandles. Hvis Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre en gang neste år innkaller Aps landsstyre, sier at sånn og sånn er det beste de kan oppnå, og at en formell reservasjon vil få store konsekvenser, kommer de nok unna med det.

Hva mener du? Diskuter under: