Hurra for tiggerne

Bor man i Oslo som jeg gjør, støter man på rumenske tiggere flere ganger om dagen. Vanligvis sitter de på et hjørne. De mest pågående holder frem en kopp så du ikke kan unngå å se den.

Plutselig - det har nok noe med kommunevalget å gjøre - har det oppstått nok en renovasjonskampanje. Det er slett ikke første gang. For et par år siden fikk man med sexkjøpsloven renovert bort de prostituerte fra hovedstadens synlige strøk. Nå ilegger politiet de narkomane ved Oslo S skyhøye bøter for å fordrive dem. Denne uken kunne Dagsrevyen oppskjørtet melde at man kan kjøpe hasj på åpen gate i byen, noe som - for å si det forsiktig - er gammelt nytt. Dette ledet videre til den forventede diskusjonen om hvorvidt det blå byrådet eller den rødgrønne regjeringen svikter mest.

Men ok, de som selger og bruker dop gjør i det minste noe ulovlig. Det gjør ikke de rumenske tiggerne, som til gjengjeld er ofre for den styggeste av de pågående kampanjene. ”Tiggerraid” skrek forsiden i Aftenpostens lokalpublikasjon Aften torsdag i forrige uke. Skrekkmeldingene på forsiden var at ”aldri før har det vært flere tilreisende rumenere i Oslo” og ”hver dag rydder kommunen vekk ulovlige leirer”.

Ryddingen skjer ikke i regi av politiet, men av kommunens ”ruskengeneral” Jan Hauger. Tydeligere kan det vel ikke uttrykkes: Rumenerne er rusk, og deres provisoriske telt eller soveposer er trusler. Mot ett eller annet som sant å si ikke er nøye spesifisert.

For å sitere litt mer fra ”Tanta”: ”Selv om kommunen daglig rydder vekk madrasser og presenninger som ligger igjen i leirene, forteller politiet at de samme personene likevel har skaffet seg noe nytt å ligge på til neste kveld. Ifølge politiinspektør Steen Dalgaard Nielsen er dette et tegn på at virksomheten er organisert.”

Ja, det er ovenstående er et direkte sitat fra Aften, jeg tuller ikke.

Mer fra den ivrige politimannen: ”Dette er folk som ikke eier nåla i veggen. Hvis de må ta opp lån for å komme seg hit, og kanskje må betale renter i tillegg, kan jeg ikke katalogisere det på noen annen måte enn som menneskehandel, sier Nielsen.”

I samme reportasje opplyser en rumener at han betalte 100 euro for å bli kjørt til Norge.

Nå skal det visst komme ”tiltak”. I første omgang vil kommunen ha tiggerne til å registrere seg for å få tillatelse.

Hver søndag morgen drar jeg og en venn til Tøyenbadet for å svømme. Vi parkerer ved Munchmuseet, og der står ofte et par slitne pickuper. Rundt sover rumenere i gresset eller de sitter og koker mat på propanapparat. Eieren av bilen er vel da menneskehandleren og over kaffen blir nok neste raid planlagt. Nå er ruskengeneral Hauger og politiinspektør Nielsen tipset, hvis de da leser BT.

I avisene raser debattene - igjen, for så vidt, for dette har vært diskutert flere ganger. I fjor sa for eksempel SV-politikerne i Bergen, Oddny Miljeteig og Simen Willgohs, at: ”SV forstår godt at mange synes tigging er ubehagelig, og deler den følelsen. Men som et humanistisk samfunn må vi tåle det ubehagelige.”

Dette er et klassisk venstreperspektiv. Miljeteig og Willgohs fikk nylig gleden av å bli harselert med av høyresiden, representert ved Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv (8.7.), som mente deres ytring var ”sinnelagsetikk ført ut i det groteske”. Begrunnelsen lød slik: ”For hvor ligger egentlig det rimelige i at bare rumenere som har råd til å skrape sammen 500 euro for tiggercharterbuss til Oslo skal få minne oss om tilværelsens mørke side?”

Tja, om de har betalt 500 euro eller noe helt annet er nå én sak, men når de drar hit og hutler seg gjennom byen i månedsvis (det var mange i vinter også), er det jo ikke som filosofiske subjekter, men fordi det skaffer dem et utkomme de ikke kunne ha fått hjemme. Mange sier i intervjuer at de bruker pengene på sine barns skolegang, eller på andre slektninger der hjemme. Er det ikke mulig at det stemmer?

Kjetil Wiedsvang er åpenbart misfornøyd med at Norge skiller seg ut: ”I de fleste europeiske land - inklusive Romania - er tigging forbudt”.

Nettopp her ligger et av mine sterkeste argumenter for å forsvare tiggerne. I 2005 opphevet Stortinget løsgjengerloven og forbudet mot tigging. Siden 2006 har altså noe vært lovlig som var forbudt før, noe som fortsatt er forbudt i andre land, til og med noe som ikke er ideelt, vakkert eller lønnsomt. Hurra, tenkte jeg, og det gjør jeg fortsatt.

Bør tigging være ulovlig? Hva mener du?