Å ta bloggere alvorlig

Skal blogger betraktes som andre medier - eller er de private dagbøker som tilfeldigvis ligger på nettet?

Les også:

Enhver avis, radio- og tv-stasjon, og ethvert seriøst nettmedium har en ansvarlig redaktør. Hvis noen føler at feilinformasjon, løgn eller injurier bringes videre, kan redaktøren trekkes til ansvar, for eksempel gjennom Pressens Faglige Utvalg eller domstolene.

Med weblogger - «blogger» - er det svært ofte ikke slik. Ingen å trekke til ansvar ved feilinformasjon eller løgnaktigheter, og angrepne parters rett til samtidig imøtegåelse? Det er en kjernerettighet i Presse-Norge, men i nettjungelen kan du som regel glemme det.



I mange år har vi svermet for all den uvørne, anonyme friheten på nettet. Festlige greier! Men hva skjer når bloggene gradvis blir massemedier, og mange åpenbart tar dem alvorlig? Skal bloggerne da fortsatt - og uten videre - slippe unna alt ansvaret vi vanlige journalister og redaktører må påta oss hver dag?

Er det virkelig en fordel for ytringsfriheten om feltet forblir en lovløs jungel?

Det sies ofte at vi må vurdere nettside for nettside med kritisk blikk. Er informasjonen til å stole på? Har bloggeren troverdighet? Det er en fin øvelse for alle med gode forutsetninger for å vurdere informasjon kritisk. Men mange mangler denne kompetansen. De lar seg villede, forvirre og såre - og har ingen å trekke til ansvar om de føler behov for det.



Uttalelsen fra Europaparlamentets komité for kultur og utdanning handler om ytrings- og pressefrihetens situasjon. EU-politikerne bekymrer seg for at eierkonsentrasjoner truer mediemangfoldet i mange land, og advarer mot at jakt på profitt blir eneste rettesnor. Uttalelsen viser også bekymring for at allmennkringkastere skvises av dårlig finansiering og politisk press. Politikerne ber om regler som skal sikre mediemangfold og redaksjonell frihet bedre.

I tillegg reiser europaparlamentarikerne altså spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til bloggene. Komiteen ønsker å få klarlagt deres juridiske status, og «oppmuntrer til frivillig klargjøring av deres profesjonelle og økonomiske ansvar, samt av utgivernes og forfatternes interesser». Det siste er trolig å forstå som økonomiske eller politiske interesser.

Forslagsstiller Marianne Mikko, sosialdemokrat fra Estland, er sitert på at hun frykter store blogger styres av «lite prinsippfaste mennesker». Det er en såpass klønete formulering at det kan være klokt å være litt på vakt.

Men det er vanskelig å se at den vedtatte uttalelsen fra Europaparlamentets komité for kultur og utdanning skulle representere en fare for autoritær kontroll av ytringer på nettet. Hensikten er å bringe en smule ansvarlighet inn i en stadig viktigere del av det offentlige rom.

Skal bloggere betraktes som andre medier - eller private dagbøker? Kan man uansett tillate kontroll og forhåndssensur? Si din mening i kommentarfeltet under.

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Frank Rossavik

«Ved alltid å luske på filttøfler, blir vi ekstra små»

I dag slipper Nei til EU rapporten «Alternativer til dagens EØS-avtale».

Tysk frykt

Man bekjemper ikke ekstremister ved å forby dem. Men gjør man det ved å tillate dem?

Skyld og ansvar

Etterpåklokskap er bedre enn ingen klokskap.

Når spillet starter igjen

Fremskrittspartiets fiender i innvandringspolitikken har fått et ess på hånden, men også ess kan spilles feil.

En smart galning

<b>Frank Rossavik: </b>Å ramme AUF var godt tenkt - så langt en forskrudd intelligens rekker.

Min by under angrep

Folk sto og gikk og lo en sånn hva faen er det som foregår-latter. Dette er Oslo, dette er Norge, dette er oss, det skjer ikke slikt her.