Rå kapitalisme gjør deg feit

Omtrent samtidig med at Margaret Thatcher og Ronald Reagan slapp kapitalkreftene løs i henholdsvis Storbritannia og USA, begynte disse landenes innbyggere for alvor å ese ut. Dette er ingen tilfeldighet, mener Oxford-professor og forfatter Avner Offer.

Offer er ekspert på økonomisk historie, og har de siste årene studert sammenhengen mellom utviklingen av sykelig fedme, økonomiske forskjeller  og finansiell usikkerhet. Han har sammenlignet flere land, deriblant Norge, og mener sykelig fedme er spesielt fremtredende i engelsktalende land med markedsliberalistisk økonomi. Vi nordmenn har vårt sosialdemokrati og sikkerhetsnett å takke for at vi er relativt slanke i forhold til mange andre vestlige land, sier Offer.

De fleste som studerer fedme fokuserer på det som regnes for umiddelbare faktorer; usunn mat, mangel på mosjon etc. Hvorfor valgte du denne vinklingen?

Dette kommer fra et større arbeid jeg har gjort om lykke, eller tilfredshet er vel et riktigere ord. Jeg ønsket å utfordre den grunntesen i markedsliberalismen – at folk i såkalte frie samfunn velger det som er best for dem. Sykelig fedme er et kraftig motargument, der folk tar avgjørelser som de angrer i samme øyeblikk som de tar den.

Ja, såkalt fast food regret. Man angrer allerede før man har stappet i seg hamburgeren, men man gjør det likevel.

Jeg begynte å nøste i dette da jeg fikk en vitenskapelig artikkel til gjennomlesning om hvilken motivasjon som ligger til grunn for våre handlinger. Da bestemte jeg meg for å teste hva som driver folk til å spise seg sykelig tykke. Vi var et lite team som studerte forskningsresultater fra en rekke forskjellige land. Og når vi sammenlignet fedmeutviklingen med den økonomiske utviklingen, var det full klaff. Jeg har aldri opplevd tall som har oppført seg så pent i forhold til utgangsteorien. Resultatet er høyt og tydelig: fedme-epidemien er nøyaktig sammenfallende med større sosiale forskjeller, høy arbeidsledighet og generell økonomisk usikkerhet. Og engelsktalende land med markedsliberalistisk økonomi er verst. Jo bedre velferdsordninger et samfunn har, jo mindre sjanse er de for at befolkningen blir sykelig fet. Derfor har man ikke sett samme utviklingen i for eksempel Norge som man har i England eller Australia.

Men nordmenn har også blitt mye tykkere?

Ja, men vi snakker ikke om overvekt, vi snakker om sykelig fedme, som er mennesker med en BMI over 30. Og der har Norge langt færre, selv om befolkningen legger på seg. USA er et så ekstremt eksempel at det blir nesten en kategori for seg selv. Men når vi så på andre engelsktalende land, og sammenlignet med for eksempel Skandinavia, fikk vi et veldig tydelig mønster.

Betyr det at vi trøstespiser når livet blir vanskelig?

Ikke akkurat. Men vi blir mindre opptatt av livskvalitet når økonomien blir vanskelig. Den aller største risikofaktoren når det gjelder fedme er usikkerhet omkring jobb og helse. Usikkerheten er årsaken til fedmen. Når man i tillegg befinner seg i et miljø med mye billig mat og få muligheter for mosjon, øker risikoen for å bli tykk.

I det markedsliberalistiske tankesettet er forbrukeren godt informert og suveren. Ting som viljestyrke har ingen plass. Det er en fundamental svakhet ved denne teorien, fordi valgmulighetene markedskreftene gir deg, ikke er designet for å være bra for deg. Tvert imot er det skadelig for oss hvis vi gir etter for reklame og fristelser. 

Tilbyderne av produkter som skaper fedme er også noen av de største selskapene i verden, og som bruker mest penger på markedsføring. Mener du de burde vært regulert strengere?

Vel, dette er ikke en sykdom der diagnosen i seg selv fører til endringer. Det krever at hele samfunnet reformeres. Men mange vil nok si heller feit enn rød. Mat- og snacksprodusentene vil ikke ta noe av ansvaret. De er motvillige til å gi forbrukerne informasjon om innholdet i maten, og har kjempet mot at usunn mat skal bli merket med advarsler, for eksempel. Jeg tror ikke tilgangen på fast food er like utslagsgivende på fedmestatistikken som økonomisk usikkerhet, men det er også en viktig faktor. Og det er mange slike faktorer samlet som gir de virkelig store effektene.

Hva er det økonomiske perspektivet ved teorien din?

Vel, det kan bety at de økonomiske fordelene man får ved å bygge opp et markedsliberalistisk samfunn blir nullet ut av kostnader relatert til helse, både for enkeltpersonen og for samfunnet. Femten prosent av det totale pengeforbruket til amerikanerne går med til slanking. Så man kan stille seg spørsmålet om hvor konkurransedyktig denne formen for økonomisk system egentlig er, hvis man tar med disse kostnadene. For ikke å snakke om de personlige kostnadene for individet, i form av dårlig helse.

Er du enig med Oxford-professoren? Si din mening i kommentarfeltet under.