I sommer har vi sett desperate grekere kjempe i gatene mot sparepakken landet er blitt pålagt å gjennomføre for å få lån.
Blant tiltakene er omfattende oppsigelser av offentlig ansatte, dype kutt i lønningene til dem som fortsatt har jobb, nedskjæring av velferdsgoder og privatisering av offentlige bedrifter.
Dette er medisinen som vanligvis foreskrives av Det internasjonale pengefondet (IMF) når det skal hjelpe land i akutt økonomisk krise. Men kritiske røster hevder medisinen er så sterk at den kan ta livet av pasienten.
Blant dem er samfunnsøkonomen David Stuckler, nå tilknyttet Harvard University. Han er en av svært få som har forsket på effektene av IMFs pengepolitikk. Vanlige folk betaler prisen for budsjettkuttene med sin egen helse, mener Stuckler, som har publisert flere studier på temaet, blant annet i The Lancet og British Medical Journal.
Da du studerte forekomsten av tuberkulose Øst-Europa etter Berlinmurens fall, fant du at sykdommen var mye mer utbredt i land som hadde mottatt lån fra IMF. Hva inspirerte deg til å studere dette emnet?
Leger og andre helseeksperter har i flere tiår uttrykt bekymring for at IMFs lånekrav undergravde helsesystemer. Likevel var det forbausende lite forskning på området. De østeuropeiske landene på nittitallet utgjorde et slags naturlig eksperiment: Landene tok ulik grad av lån, noen fra IMF og noen fra andre kilder. Det ga oss muligheten til å studere effekten ved å måle forekomsten av sykdommer som HIV og tuberkulose. Det var ikke i seg selv overraskende at land som mottok lån fra IMF utførte store kutt i offentlige helsetjenester. Det som var uventet var hvor mye bedre andre land – de som ikke hadde gjennomgått IMFs spareprogram – var i stand til å kontrollere sykdomsutbrudd.
Du har konkludert med at IMFs innstrammingsprogrammer har kostet mange, kanskje tusenvis, livet?
Det er ikke bare vi som har trukket den slutningen. Det har også UNICEF, og en rekke organisasjoner og leger rundt om i verden. Budsjettkutt kan koste liv – spesielt i nedgangsperioder der folk allerede er utsatt for høyere risiko.
Tror du at IMF, når de utarbeider sine økonomiske kriterier, tar dette i betraktning?
Dessverre har IMF besvart vår forskning med total avvisning, og de har kalt vårt bevismateriale – som har vært publisert i respekterte forskningsjournaler – for falsk vitenskap. Vi håpet at våre studier skulle føre til en konstruktiv dialog om hvordan fondet kunne arbeide mot sin målsetting om økonomisk stabilitet uten å sette folks liv i fare.
Har IMF endret profil de siste årene under Dominique Strauss-Kahns ledelse, og blitt mer bevisst på hvilken effekt deres innstrammingstiltak kan ha?
En interessant endring var at Strauss-Kahn innrømmet at tap av arbeidsplasser og budsjettkutt satte folks helse i fare, og han var opptatt av velferdsordninger. Men når man ser nærmere på hvordan organisasjonen opererer i praksis, ser det dessverre ut som om IMF likevel fortsetter som vanlig. Fondets betingelser fortsetter å legge vekt på privatisering, deregulering, og de grunnleggende prinsippene i Washington Consensus (konservative, økonomiske prinsipper red.anm.). Det gjenspeiler hva myndighetene i vestlige land mener er bra for utvikling. En endring er at fondet har begynt å be landene selv foreslå innstrammingstiltak, i stedet for å komme med forslagene selv. Men resultatet er det samme: fondet godtar forslagene som følger deres prinsipper og avviser de andre.
Har IMF operert utenfor sitt mandat? Er du enig med kritikere som økonom Joseph Stiglitz, som mener IMF drives ut ifra en ideologi?
Det kan se sånn ut. Dette er også konklusjonen til forfatter Rick Rowden i boken "The Deadly Ideas of Neoliberalism". IMF ble etablert for å hindre at man skulle få en reprise av depresjonen på trettitallet, meningen var å beskytte folk fra økonomiske kriser. På den måten kunne fondet vært en positiv kraft, men når lånene kommer med så strenge betingelser, som reduserer det offentliges økonomiske handlingsrom, da kan fondet gjøre stor skade. Spesielt for dem som allerede er mest sårbare.
Hva mener du ville vært rimelige betingelser å stille til land som er låntakere fra IMF?
Da John Maynard Keynes etablerte fondet etter annen verdenskrig var han overbevist om at det ikke skulle være noen betingelser. Han var bekymret for at USA ville påvirke verdensøkonomien i for stor grad gjennom fondet. Dessverre kan det se ut som om Keynes frykt var berettiget.
KOMMENTARER Våre regler