Keiserens nye klær

Den siste uken i juli var vi vitne til at amerikanske politikere fra begge partier sprang hysterisk rundt i Washington og kranglet om landets gjeld. Fra de teatralske krisemøtene kunne man få inntrykk av at landets ledere plutselig hadde våknet en morgen og oppdaget at de sto til halsen i gjeld. Like etterpå ble USA nedgradert av ratingbyrået Standard & Poor’s. Det utløste vill panikk i markedene.

Hele misæren minner om øyeblikket da den lille gutten i eventyret påpeker at keiseren ikke har klær på seg. På et blunk blir hoffets beundring snudd til forskrekkelse.

Denne keiseren har spradet naken rundt lenge. USA har hatt store strukturelle utfordringer i flere tiår. Det har ikke manglet på advarsler. Men verken demokrater eller republikanere har vært tjent med å gjøre velgerne oppmerksom på dødsspiralen den amerikanske økonomien befinner seg i. I stedet ga de finansindustrien frie tøyler, i håp om at de ville finne en løsning. Denne takket for tilliten ved å gjøre seg til skredderen av usynlige klær, skapte vekst gjennom gjeld, og genererte enorm rikdom - for seg selv.

Les også

Nye krisetall i USA

Vil holde renten nær null i to år.

Det er nå store sprekker i den økonomiske grunnmuren til USA. Her er noen av landets største utfordringer:

Kunstig forbruk

Den amerikanske økonomien er tuftet på forbruk. Etter krigen bygde landet opp en stor, velstående middelklasse. Rause lønninger gjorde at disse kunne unne seg mye, samtidig som de store selskapene revolusjonerte næringslivet. Men på syttitallet begynte andre land å utfordre amerikanernes økonomiske dominans og den tredje verden fristet med billig arbeidskraft. Gradvis undergravde dette middelklassens kjøpekraft. Flere runder med kunstig åndedrett har imidlertid utsatt problemet: kvinners inntreden i arbeidslivet økte familiens inntekt, kredittkortgjelden eksploderte, på nittitallet kom IT-boblen og finansindustriens gjeldsspekulasjoner, og på 2000-tallet ble redningen boligboblen.

Boligboblen fanger

Amerikanerne tok opp lån på huset og fortsatte kjøpefesten. Pengestrømmen kom nå fra Kina, i form av lån som de brukte til å kjøpe billige kinesiskproduserte varer. Finanskrisen har ført til at 28% av amerikanske hjem har en lavere verdi enn det er belånt for. Det forhindrer folk fra å flytte. Arbeidernes mobilitet har vært en av USAs største konkurransefortrinn.

Middelklassen forsvinner

Ved slutten av tiåret var den store middelklassen, selve grunnlaget for den amerikanske forbrukskapitalismen, utrydningstruet. Mange har ikke råd å sende barna på college, og bare halvparten av de som begynner, fullfører studiet. Landet har en gjeld på svimlende 14.000 milliarder dollar, men gevinsten fra pengeorgien har kun kommet et lite rikt mindretall til gode. Wall Street-banken JP Morgan oppsummerte det slik i et brev til investorer i juli:

Les også

Slik rammer den nye krisen

Flere land som sliter med gjeldssituasjonen, fall på børsene både her hjemme og ute og politiske skjær i sjøen i USA. Hva betyr så den nye økonomiske krisen for deg og meg?

”Reduksjon i lønninger og velferdsgoder er hovedårsaken til at amerikanske selskaper har økt profittmarginen. Arbeidskompensasjonen i USA er lavere enn på 50 år i forhold til både salgstall og BNP. ”

Ny type jobber

De fleste nye jobber som skapes har lav lønn, og er ofte uten velferdsgoder som helseforsikring. De eneste bransjene som har hatt nettovekst i jobbskapning de siste tjue årene er statlige foretak, helsesektoren og butikk- og serviceindustrien. Mens de største selskapene i etterkrigstiden hadde flere ansatte enn en norsk storby, klarer dagens førende bedrifter seg med en liten, godt betalt og høykvalifisert stab. USAs rikeste bedrift, Apple, som nå har mer cash enn den amerikanske staten, har for eksempel bare litt over 25.000 fast ansatte.

Få i arbeid

Arbeidsledighetstallene lyver. De inkluderer bare dem som aktivt har lett etter jobb de siste seks månedene. Tar man med de som har gitt opp og de som har fått ufrivillig redusert stillingsprosent, er ledigheten langt høyere (ifølge den alternative statistikkbanken John Williams Shadowstats er den reelle ledigheten nå 22 prosent). Men den beste målestokken er kanskje arbeidsdeltagelsen; bare 58% av amerikanerne deltar nå i arbeidslivet, det laveste på tretti år.

Rådyr helse

Den aller største økonomiske utfordringen for USA er helsekostnadene. Disse utgjør vel 16 prosent av budsjettet og stiger hele tiden. Situasjonen forsterkes ved at befolkningens helse stadig blir dårligere. Fedme, diabetes, kreft og hjertesykdom har økt jevnt og trutt, i likhet med depresjon og avhengighet. Mange amerikanere venter lenge med å søke legebehandling av økonomiske grunner. Helseproblemer er dessuten årsaken til 62% av alle personlige konkurser i USA.

Rusten infrastruktur

Les også

Børsuroen fører til høyere lånerente

Norges største bank vil heve lånerenten som følge av krisen.

President Barack Obama lovet å ruste opp og fornye USAs infrastruktur. Han ville også bygge hurtigtog i storbyområder, blant annet mellom Tampa og Orlando i Florida. Disse prosjektene er nå skrinlagt. Mens andre gjeldsslaver som Hellas og Spania har brukt en del av pengene på nye veier, flyplasser og tog, har ikke USA gitt infrastrukturen et skikkelig løft siden Eisenhower bygget motorveisystemet Interstate på femtitallet. Den amerikanske ingeniørforeningen har advart om at landets veier, broer og vitale strukturer er i kritisk dårlig stand.

Sårbar for oljeprisen

Mange steder er folk helt avhengig av bil for å komme seg til jobb eller skole. Tre av fem lavtlønnsjobber er ikke tilgjengelig med offentlig transport. Den fattigste femtedelen bruker 42 prosent av inntekten sin på transport, mens gjennomsnittet bruker 22 prosent. Med sterkt økende etterspørsel etter olje og synkende produksjon på verdensbasis, er den amerikanske økonomien svært sårbar for økninger i oljeprisen. Bensinprisen påvirker dessuten forbruket direkte. I mai måtte Obama ta av reservelageret for å holde prisen nede.

Synspunkter? Si din mening.