- Europa svikter

Den rumenske jøden Reuven Moskovitz overlevde Holocaust. I 1947 kom han til det daværende Palestina som aktivist. Det måtte aldri bli mer krig i Europa og ellers. En ny verden måtte skapes ikke bare for jødene.

- I mitt nye hjemland Israel så jeg at lederne bare var opptatt av jødenes skjebne. Siden har vi fortsatt i feil retning. Problemet var Israels nye identitet, at vi hele tiden så en fiende i de andre. Den slags endte ikke med Tysklands nederlag. Palestinerne ble demonisert. De arabiske statene bidro ved å nekte å anerkjenne Israel og ved å overta antisemittiske holdninger. Israel er et demokrati. Men det ble også et Preussen; en hær fikk en stat.

Jeg er ingen fiende av mitt land. Det er godt at vi har staten Israel, for Europa viste at det ikke kunne integrere jødene. Men vi må integrere oss i området der vi befinner oss, i Midtøsten, og samarbeide om vannressurser og økonomisk utvikling for alle. Det skaper fred. Vi må ta eksempel av Frankrike og Tyskland etter 1945. Det skjer ikke så lenge vi bare snakker maktens språk. Israel er et rikt land. Men dets politikk har i alle disse 50-60 årene vært preget av håpløshet. Siden Israels fødsel har vi trodd at ABC-våpen ga oss sikkerhet. Israel sa at araberne ikke var til å stole på, men det var Israel som brøt avtalene.

- Gjør statsminister Ariel Sharon da bare galt verre? - Bak ham finner man de religiøse, våre fascister og de ekstreme bosetterne. Israel er ikke en fascistisk stat. Men der er fascistiske trekk i vår propaganda når vi demoniserer palestinerne. Hvorfor kan det ikke gå hos oss som i Weimar-republikken? Ekstremistene kan få makten i Israel. De israelske fascistene er ikke mer rasjonelle enn de tyske var. De mener at de representerer Guds vilje.

- Hvorfor kan de vinne? - Etter Holocaust var opprettelsen av en jødisk stat noe enestående. Den bygget på bildet av David mot Goliat. Men Israel var fra starten av selv Goliat. Israelerne er hjernevasket av Holocausttraumet. Vi fortelles at vi igjen står foran porten til Auschwitz. De unge, som ikke har minner om Auschwitz, er mest redde. Sharon fører en usosial politikk. Men Israels fattige vil igjen stemme på ham, av frykt.

Israel lever i bildet av jødenes utlendighet omgitt av fiender og opptrer fortsatt i rollen som offer. Det kan gi en selvoppfyllende profeti ved at Israel fører en politikk som får palestinerne og araberne til å gjøre det som det blir advart mot. Noen ganger må et sjokk ryste frem en løsning. Britene hadde ellers ikke brydd seg om å finne den i Nord-Irland. Slik er det dessverre med terror. Den befolkningsmessige utviklingen krever dessuten en fredelig ordning med mindre Israel former den absolutte apartheidstaten.

- Sharon vil oppgi Gaza. Ser du det som hans første steg i en politisk lø s ning eller det siste? - Sharon ser at det er absurd å holde på Gaza. Men oppgivelsen av Gaza er for ham ingen prosess. Han vil holde på bosettingene i Judea og Samaria. Og Øst-Jerusalem skal ikke være hovedstaden i en palestinsk stat, som ikke blir livskraftig. Bosettingene er kreftsvulster. Men den israelske politikken var aggressiv fra begynnelsen av. Israel brukte krigene med araberne til å endre sine grenser etter egne behov, og har bare søkt fred etter press fra USA.

Israel kan ikke forandres fra innsiden. Det må skje utenfra. Uten Europas medvirkning er Israel fortapt. USA behøves også, men du ser hva George W. Bush gjør. Europa mener det rette, men svikter i handling. Det må frigjøre seg både fra USA og den dårlige samvittigheten for Holocaust. Også av egen interesse. For skjer det noe i Midtøsten, er ikke Europa sikret mot brann.

- Hva mener du at Europa skal gj ø re? - Jeg vil ikke at noen skal bruke makt, og jeg ber ikke om boikott. Men Europa bruker ikke politikk. Hvorfor gir Tyskland fortsatt våpen til Israel? Israel praktiserer former for apartheid. Det bryter menneskerettighetene, også det grunnleggende prinsippet om eiendomsrett, for palestinerne. Tyskerne vil ikke bry seg. Jeg har avtalt med tyske aviser å få på trykk Israel-kritiske artikler. Men så har redaktøren sagt nei.

Nettopp fordi de er tyskere må de også bry seg om palestinerne, som også ble ofre for det som Tyskland gjorde med jødene. Dette er ikke bare moral, men også realpolitikk når det som skjer i Midtøsten truer resten av verden. Europas tvetydighet oppmuntrer Sharon. Det må slutte å samarbeide med ham. Gapet mellom ord og konsekvens hos europeerne er påfallende. Det er som om Europa ikke tror på sine egne verdier. Men selvfølgelig, hver gang noen i Europa kritiserer Sharon, kaller han europeerne antisemitter.

- Du har skrevet at «det finnes et Tyskland som jeg elsker». Hvilket Tys k land er det? - Det var mindretallets Tyskland, men dog. Etter 1945 var det tyske byråkratiet fullt av tidligere nazister. Men tyskerne klarte å bygge et demokrati. Og de klarte å gjøre sine fiender til sine venner. For meg er en helt den som gjør akkurat det. Mitt Tyskland er de tyskerne som har lært. De vet også at vår politikk er feil. Og fordi de vet det og kritiserer Israel, blir de kalt antisemitter. De er de siste som skulle kalles det.

- Palestinerne og araberne har vel også et eget problem? Kan man lage fred med Hamas og Islamsk hellig krig og få stabilitet og fremgang i et omr å de uten d e mokratiske tradisjoner? - Det er et poeng. Men selv Hamas, Hizbollah og de andre gruppene er ikke bare Satans folk. Det går an å drive forretning med dem. Da Israel trakk seg ut av Libanon, ble det hevdet at Hizbollah ville følge etter og angripe Galilea. Det skjedde ikke. Jeg stoler ikke på Hizbollah. Men i en verden som ikke aksepterer fundamentalisme må også de tilpasse seg.

- Du sier at du har vært fredsakt i vist s i den du kom til Midtøsten. Har det vært en øvelse i pessimisme?
- Jeg kaller meg «opsimist». Men slik situasjonen er nå, gir det grunn til pessimisme.