For ikke mange årene siden ville halve kulturlivet i Trondheim inn i Olavskvartalet og tilliggende kvartaler - og bare der. Alt annet ble betraktet som usentralt og ikke liv laga. Men ved å plassere noen relativt store kultur-dynamoer i Østbyen ble plutselig tyngdepunktet forskjøvet, en gammel bydel revitalisert og byen selv gjort større. Det viste seg at kulturinstitusjonene slett ikke var avhengige av å ligge midt i bykjernen.
Tilfellet Trondheim kan godt være erfaringsbakgrunn når Bergen skal si ja eller nei til planene om et nytt multikultursenter med Grieghallen som initiativtaker og pådriver. Administrerende direktør i Grieghallen AS, Gert Atle Gundersen, oppfordrer «alle gode krefter til å trekke i samme retning» for at byggingen kan starte i 2010 eller 2011. Men skal prosjektet bli en realitet, må staten sprøyte inn en milliard kroner i et prosjekt som har et investeringsbehov på 1,6 til to milliarder kroner.
Interessekonflikt
De 200 beboerne og andre engasjerte som i går møtte frem til et protestmøte på Nygård, viser med all tydelighet at det er en reell interessemotsetning mellom utbyggerne og beboerne. I tillegg til de kulturhistoriske verdiene i bygningsmassen på Nygård, er det også en egenverdi for et bysentrum at det bor mennesker der, som holder bydelen levende hele døgnet. På den andre siden er det lett å være enig med Per Grieg sr. i Grieg Foundation, som sier til avisen at «vi ikke alltid kan la verneinteressene styre. Da får vi ikke bygget noe i denne byen».
Alternativer?
Men i dette tilfellet bør det være mulig å realisere innholdstanken i prosjektet ved å undersøke mulighetene for alternative plasseringer. Nye bydeler er på planleggingsstadiet langs Puddefjorden, Store Lungegårdsvann, Møllendal og Kronstad. Morgendagens Bergen vil ventelig se helt annerledes ut enn slik vi kjenner byen i dag. Attraktiviteten for de nye bydelene vil også være avhengig av «kulturelle dynamoer», som et multikultursentrum i beste fall kan bli.
Byråd Lisbeth Iversen har dessuten et vesentlig poeng når hun oppfordrer utbyggerne til å se seg om etter andre eiendommer med en enklere eierstruktur, fordi planprosessen med en omregulering på Nygård kan ta lang, lang tid.
Konferanse-boom
Det må også kunne diskuteres om det virkelig er behov for de mange messe- og konferanseplassene som planlegges i Bergen for tiden. Det er bare et par måneder siden talsmenn for bransjen selv advarte her i avisen om at det kanskje ikke er marked for alle.
Clarion-kjeden og Avinor åpner nytt hotell og konferanseavdeling på Flesland med 1200 konferanseplasser, i Solheimsviken planlegger G.C. Rieber Eiendom en gigantisk messehall med plass til 10.000 mennesker og et hotell på 6000 kvadratmeter. I Jonsvollkvartalet vurderer Ole Strønen kongresshotell, mens skipsreder Torunn Økland har planer om et 17.000 kvadratmeter stort kurs- og konferansehotell på Espeland - bare for å nevne noen.
Behovene fra kulturinstitusjonene som «Nystemten» først og fremst er tiltenkt, synes derimot å være til stede. Skal disse kunne imøtekommes, vil det sannsynligvis være avgjørende at også kongress- og konferanseavdelingene blir realisert, for å gjøre prosjektet økonomisk bærekraftig. Slik Grieghallen har presentert planene, er det vanskelig å trekke ut deler, uten at hele korthuset ramler. Det gjør det ikke lettere for politikerne å ta stilling til planene, eller å foreslå alternative løsninger.
Venter på staten
«Det er viktig for selvfølelsen til mange i denne byen at kommunen viser at det går an å gi gass samtidig som man justerer litt på giret. Men skal Griegallmenningen bli realisert, er det likevel ikke til å komme forbi at staten må ta den største økonomiske byrden», sa prosjektleder Olav Daviknes da prosjektet ble lansert i 2004.
Så langt har ikke staten vært påfallende raus i kulturelle investeringer i Bergen, sammenliknet med spesielt Oslo og Stavanger. Det vet de alt om, de som har arbeidet med for eksempel den nye Høyskolen på Kronstad og den nye Kunsthøyskolen i Møllendal. At det snart må bli Bergens tur til å få mer enn småpenger til kultur, er selvfølgelig lov å håpe på.
Men da er det mer enn viktig at «alle gode krefter trekker i samme retning», og at styringsgruppen for prosjektet velger løsningsforslag som både bybeboerne og brukerne kan stille seg entusiastisk bak.
KOMMENTARER Våre regler