Utepils vs fremkommelighet og estetikk

NYLIG kom jeg til å lese kommunedelplanen for Bergen sentrum. Det var en til dels sjokkartet opplevelse å se et kommunalt kart som stemmer så dårlig med terrenget. Bestemmelsene om uteservering trekker opp retningslinjer som i liten grad er fulgt opp i praksis. Om det er serveringsstedene som hele tider prøver å skaffe seg mer Lebensraum, kommunens saksbehandlere som er altfor ettergivende eller kontrollen som svikter fullstendig, skal være usagt. Men jeg tror man skal lete lenge og grundig for å finne en uteservering i sentrum som oppfyller kommunedelplanens krav.

Om gatesalg og uteservering sier paragraf 6.3: Butikker og serveringssteder gis mulighet for gatesalg og uteservering i inntil 1 meters bredde langs fasade dersom krav om fri fotgjengerarealbredde på min. 3 meter, og eventuelt areal for holdeplass, varelevering og andre prioriterte aktiviteter er ivaretatt.

Vi trenger verken meterstokk eller målebånd for å se at den meteren er strukket svært, svært langt på mange av uteserveringsstedene i Bergen sentrum. Noen har sikkert beregnet hvor mye mer omsetning de kan få per kvadrattomme, men det rettferdiggjør på ingen måte at de invaderer fellesareal som i utgangspunktet er tiltenkt en annen form for offentlighet enn hva alkoholserveringen representerer.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at paragraf 6.3 også gir rom for å breie seg ut over den nevnte meteren: Frittstående gatesalg og større serveringsareal kan tillates der alle overordnede krav til fotgjengerbredde, salgsareal langs fasade, sykkelareal, kollektivtraseer og holdeplasser, varelevering, bilfremkommelighet, utrykning og nødvendig parkering, lokalt oppholdsareal og viktige visuelle og kulturhistoriske sammenhenger er ivaretatt.

Det var en sjokkartet opplevelse å se et kommunalt kart som stemmer så dårlig med terrenget Jan H. Landro, redaktør i BT

IGJEN; det er ikke vanskelig å finne eksempler på mer eller mindre grove synder også mot dette punktet. Den som følger løypen fra Bryggen til Vestre Torggate, gjerne med noen avstikkere, vil nok lettere finne avvikene enn lovlydigheten. Noen steder, der fotgjengertrafikken kan være ganske høy, fortoner forholdene seg som temmelig kaotiske. Verst er det langs Torget. Da mener jeg ikke på Torget, for det er bare en sammenhengende sorgens affære som forhåpentlig står foran en opprydning når Mathallen kommer. Men jeg tror det ikke før jeg ser det.

Uansett, både her og der er det på tide å vifte med paragraf 6.2:

Det skal være tilstrekkelig fri bredde for fotgjengere på torg, i gågater og på fortau, minimum 3 m der dette fysisk og funksjonelt kan gjennomføres.

I mange tilfeller er det også snakk om å få en ryddighet i bybildet som dessverre ikke er der i dag. I en slik sammenheng teller også det visuelle inntrykket med, noe kommunedelplanen saktens tar høyde for, men ikke alltid får respekt for. Paragraf 4.5 sier noe om det:

Markiser, installasjoner og innretninger i tilknytning til salg og servering langs fasadene må være underordnet og tilpasset bygningens og nabobebyggelsens arkitektoniske utforming, proporsjoner, materialer og farger, og ellers være i samsvar med reklamevedtektene.

PARAGRAF 5.5 er enda tydeligere: Utstyr til gatesalg og uteservering, møbler, inngjerding, parasoller og skilt skal ha god estetisk utførelse.

Rett skal være rett: Den mest skjemmende plasten og de aller billigste løsningene er borte, her har flerårig påtrykk fra offentligheten slått positivt ut. Men det skal uvanlig mye velvilje til for å hevde at alt hva restauratørene rigger opp på og ved fortauene bidrar til å forskjønne landets vakreste by. Og de som har hatt til oppgave å passe på byens skjønnhet, har visst i liten grad prioritert den slags sesongpregede utskeielser – selv om det er nettopp i turistsesongen Bergen burde fremstå på sitt aller mest tiltalende.

For å gjøre klagesangen komplett, er det bare å ta med resten av paragraf 6.3:

All møblering skal plasseres direkte på bygulvet. Oppbygde plattinger, faste overbygninger eller rammeverk, balkonger eller lignende tillates ikke.

Alle elementer knyttet til gatesalg og uteservering, også gjerder, skal ryddes bort etter stengetid, lagring i gaten er ikke tillatt. Støyende innretninger som musikkanlegg ol. tillates ikke.

UTESERVERING i sommerhalvåret er noe som bidrar til å gi Bergen en ønsket urbanitet og innfødte og tilreisende attraktive møtesteder når været tillater det. At en solhungrig befolkning i en nedbørsrik by får anledning til å nyte livet på urbant vis, er viktig. Men den ekspansjonslysten stadig flere serveringssteder legger for dagen, begynner nå å nærme seg et punkt der den blir et irritasjonsmoment for ikke så rent få mennesker i denne byen. Det er ingen tjent med. Nå gjelder det å finne en riktig demarkasjonslinje. Og den fins i planverket; da gjenstår det bare å høyne respekten for den. Her mangler det ikke paragrafer, men derimot ansvarsfølelse for en helhet som er større enn egen bunnlinje.

Går uteserveringene i Bergen for langt? Si din mening i feltet under