-
ETTER OPERAEN: Mye av kulturhusbyggingen i Oslo har gått til Operaen i Bjørvika siste årene. Nå er det på tide at også Bergen får sin andel avde statlige kulturhusmidlene, mener artikkelforfatteren. ARKIVFOTO: Håvard Bjelland
Nå må staten se ut over Oslo
Etter et tiår med enorm statlig satsing på kulturbygg i hovedstaden, må det nå være tid for Bergen.
AV: jan h. landro
DE SOM MENER at det nå må være Bergens tur til å hente statlige midler til kulturbygg, får uventet støtte fra Kulturdepartementet. En oversikt derfra viser at Bergen ligger langt etter Oslo, Stavanger og Kristiansand når det gjelder tildelinger til nasjonale kulturbygg.
Nå er det ganske sikkert ikke departementets mening at vi skal bruke tallene til slike «urimelige» sammenligninger. Men da stortingsrepresentant Henning Warloe (H) sendte kulturministeren et skriftlig spørsmål om hvor store statlige midler som har tilfalt kulturbygg i Bergen de siste 10 årene, sammenlignet med Oslo Stavanger og Kristiansand, fikk han et svar som i hvert fall ikke departementet kan argumentere mot. Og det var nettopp hensikten.
Les også
TALLENE GJELDER perioden 2002-2011 og omfatter også bevilgninger fra Statsbygg/Forbruker- og administrasjonsdepartementet. De viser at Oslo har fått nærmere fem milliarder kroner, hvorav 4146 millioner til operabygget. Men også 780 millioner til 16 andre byggeprosjekt - fra Riksarkivet og Nasjonalmuseet for kunst til Skimuseet i Holmenkollen og Bogstad gård.
Og mer er i vente: Nytt Nasjonalmuseum vil alene koste omtrent det samme som operabygget. Så langt er det bevilget 208 millioner kroner bare til prosjektering. Til sammenligning har Bergen de siste ti årene mottatt vel 185 millioner kroner til kulturbygg. Klart mest til Statsarkivet (115 millioner), men også noe til Den Nationale Scene, Bergen Kunstmuseum, Museumssenteret i Hordaland og noen andre.
Nå står selvsagt hovedstaden i en særstilling, og må så gjøre. Men politisk har det i mange år vært altfor lett å begrunne likt og ulikt med Oslos funksjoner som hovedstad. En argumentasjon vi også kjenner igjen fra debatten om utflytting av statlige arbeidsplasser eller etablering av nye.
Bergen ligger langt etter Oslo, Stavanger og Kristiansand
HVA ER så situasjonen for de to andre byene Warloe etterlyste informasjon om?
For Stavanger er riktig nok summen beskjedne 116,8 millioner kroner. Men det er ikke hele historien. Til nytt konserthus i oljebyen er det nemlig totalt avsatt 250 millioner fra statens side, hvorav 152 millioner gjenstår.
Tilsvarende er situasjonen for Kristiansand. I tiårsperioden har sørlandshovedstaden mottatt 155 millioner kroner. Men totalt er det fra statens side avsatt 408 millioner til Kilden Teater- og Konserthus. Når Warloe ikke spurte om hvor mye Trondheim har fått, har nok det sammenheng med at heller ikke trønderne er blitt noe særlig tilgodesett de siste årene.
Les også
HVORDAN SER Bergens behov ut i dette perspektivet?
Samarbeidsorganisasjonen Kultur Vest AS har laget en omforent prioriteringsliste med utvidelsen av USF på topp, fulgt av nybygg til BIT Teatergarasjen, oppgradering av Grieghallen, nye verksteds/lager- og prøvelokaler for flere av byens kulturinstitusjoner, sentrumsbygg for Hordaland Teater og nytt bygg for musikkteater og dans.
Samlet er dette anslått til å koste omkring 1,5 milliarder kroner. Finansieringsmodellen man tenker seg er 10 prosent egenkapital og resten fordelt likt mellom stat, fylke og kommune. I sum vil det si at statens andel beløper seg til 450 millioner kroner. Altså ikke stort mer enn hva man har bevilget til det nye konserthuset i Kristiansand. Eller noen titall millioner mindre enn hva det koster bare å drive Den Norske Opera & Ballett i ett år.
FOR BERGEN er det da bare å knalle til og servere alt, eller i hvert fall flest mulig prosjekt, i én pakke for departementet i stedet for å rote med flere småsøknader. Selve den samarbeidstanken som Kultur Vest står for, fortjener i seg selv å bli belønnet. Likeledes bestrebelsene på å bruke investeringsmidlene på en mer effektiv måte.
Å begrunne dette overfor staten, burde ikke være det minste vanskelig. Også fordi det er grunn til å tro at statens kostnader til kulturbygg i hovedstaden ikke vil stoppe med det som her er nevnt. Riktig nok er Munch-museet hundre prosent privat og ikke noe som skal belastes staten. Men når kulturministeren insisterer på at det «fredningstruede» Nasjonalgalleriet skal tømmes og alt der overføres til det nye Nasjonalmuseet, må vi anta at staten fortsatt blir sittende med ansvar for bygningen, trolig også en nødvendig rehabilitering for nye formål og kanskje sågar betydelige driftsutgifter for den eller dem som skal inn etter kunsten. Her alene kan det ligge kostnader som langt overgår Bergens samlede ønsker.
HVIS det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen blir ferdig innen 2017, slik planen er, betyr det at Oslo i løpet av en tiårsperiode har fått kulturbygg for noe slikt som ti milliarder kroner. I anstendighetens navn kan man da ikke avspise resten av landet med smuler.
Enig med forfatteren? Vennligst bruk kommentarfeltet under!
KOMMENTARER Våre regler