-
MÅ SNU: Kulturminister Anniken Huitfeldt har invitert konkurrentene til å evaluere knutepunkt-institusjonene. Hun burde heller gitt oppdraget til et uavhengig forskningsmiljø.FOTO: BERIT ROALD
Kulturdepartementet på sitt verste
Evalueringen av knutepunkt i kultursektoren bør flyttes fra departementet og settes ut til uavhengige, kompetente fagmiljø.
AV: jan h. landro
"Hvis du pisker konkurrenten din, får du kanskje overta hans privilegier". Noe slikt synes å være mottoet for en svært uryddig statlig prosess. Det dreier seg om evaluering av tre såkalte knutepunktinstitusjoner: Molde Internasjonale Jazz Festival, Olavsfestdagene i Trondheim og Kortfilmfestivalen i Grimstad, i regi av Kulturdepartementet.
Ordningen med knutepunktstatus for kulturinstitusjoner ble innført i1995. Disse har fått en større og mer forutsigbar statlig og regional økonomisk støtte enn andre festivaler innen samme sjanger. Først tolv år senere, i stortingsmeldingen Knutepunkt (2007-2008), ble det lagt et løp for å evaluere de aktuelle institusjonene. Og nå granskes altså de tre første. At evalueringen ikke har kommet i gang tidligere, skyldes at de berørte institusjonene skulle gis anledning til å tilpasse seg de fastsatte evalueringskravene før granskerne "gikk løs på" dem.
Anstendig og skikkelig, med andre ord. De tre utvalgte fikk tilsendt et spørreskjema med 33 punkt, og ble bedt om å levere en grundig redegjørelse for de fleste sider ved sin virksomhet. En ikke helt liten jobb for miniadministrasjoner, men departementet fikk sine svar.
Les også
Deretter går mye galt. Selv med en kraftig økning av statlige midler til kultursektoren de siste årene, fins det nok av krybbebiting. Når departementet så inviterer konkurrentene til å evaluere dem som har knutepunktstatus - og samtidig lokker førstnevnte med at de kan få søke om å overta sistnevntes status, appellerer de til grumset i oss. Til overmål presterer departementet å be konkurrentene om å gi sin evaluering av de tre - uten å informere festivalene dette direkte angår. Angivelig berodde det på en feil. Men i sum begynner feiltrinnene å minne om en skandale.
Som man roper, får man svar. Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival (OIK) avleverte en fem siders knusende evaluering av konkurrenten i Trondheim. Den synsepregede kritikken var så ramsalt at man kunne tro den kom fra noe helt annet enn et kirkekulturelt miljø. Styreleder, tidligere biskop Gunnar Stålsett bør prise seg lykkelig over at han slapp å sette sitt navn under drittpakken.
Seks dager senere sendte Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival sin søknad om å få overta knutepunktstatusen for kirkemusikk, et dokument hvor honnørordene står i kø. Festivaldirektør Bente Johnsrud og hennes medarbeidere har utvilsomt fått til mye i de elleve årene OIK har eksistert, men det går an å vise anstendighet når man begjærer noe konkurrenten har. Selv en departemental lissepasning kan man score på uten å rive ned motstanderens mål.
Les også
Akkurat dét demonstrerte Pål Fidjestøl, leder av Kongsberg Jazzfestival, som ble bedt om å si sin mening om konkurrenten, knutepunktinstitusjonen Moldejazz. "Jeg tror evalueringen min ville vært strengere hvis jeg kunne stole på at det ikke var noen baktanker fra departementets side", uttalte han til ballade.no.
Apropos baktanke. Når Kulturdepartementet har ganske mange institusjoner å evaluere, virker det pussig at de begynner med Olavsfestdagene. Man er selvsagt ikke uvitende om at festivalen i realiteten var konkurs for tre år siden, og deretter har kjempet seg opp i stående stilling. En evaluering av det som har skjedd der i perioden 2007 - 2010, gir knapt noe dekkende bilde av situasjonen i dag. Hvis statsråden ønsker å rydde veien for OIK og gi Oslo nok et knutepunkt, ligger forholdene godt til rette.
Også norsk kulturråd skulle gi sin evaluering av knutepunktene. Men dokumentet de sendte fra seg, var i all hovedsak en kopi av institusjonenes egen evaluering, og med et minimum av selvstendig vurdering. At dette ble unndratt offentlighet, må skyldes at Kulturrådet ikke ville la omverdenen få vite hvilken dårlig jobb de hadde gjort.
De eneste som visst ikke ser det problematiske i å sette bukken til å passe havresekken, slik som i denne saken, er Kulturdepartementet selv. Til ballade.no uttalte statssekretær Lubna Jaffery at prosessen har vært ryddig og god. Og Anniken Huitfeldt gjorde ikke noe for å svekke dette inntrykket da hun i mars besvarte et spørsmål fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland (H). Så vet vi i hvert fall hvilket nivå departementet legger seg på.
Knutepunktstatur skal ikke gis for tid og evighet. Evaluering må til, ikke minst fordi stortingsmeldingen legger opp til en gradvis opptrapping av tilskuddet til knutepunktene. De er da også selv helt innforstått med at de skal gås grundig etter i sømmene. Men seriøse institusjoner kan ikke behandles så amatørmessig som Kulturdepartementet har gjort. Stortingsmeldingen om knutepunkt forutsatte åpenhet overfor institusjonene som omfattes av opplegget. Det kravet har departementet bare delvis klart å etterleve. Videre var det en forutsetning at norsk, gjerne også utenlandsk, fagekspertise skulle hentes inn i evalueringsarbeidet. Noe slikt er ikke gjort. Til overmål akter ikke departementet å informere de involverte institusjonene om konsekvensene av evalueringene før de kan lese det i forslaget til statsbudsjett som legges frem i oktober.
Det greieste ville være om kulturminister Anniken Huitfeldt kansellerte denne første runden, og heller satte ut oppdraget til et uavhengig forskningsmiljø. Når evalueringer kan medføre at en institusjon mister knutepunktstatus og dermed betydelig økonomisk støtte, er det avgjørende at man har tillit til at grunnlaget for avgjørelsen er fremkommet på nøytralt og faglig vis, ikke som resultat av en sjanseseilas.
Synspunkter? Si din mening her.
KOMMENTARER Våre regler