Kundesenter
Kundesenter
Lukk vinduet

Når demokrati blir matte

Blir det meir folkestyre av å fråta Finnmark to stortingsrepresentantar og gje dei til Oslo/Akershus? Eller Hordaland?

Del på e-mail Del på e-mail Del på Facebook Del på Nettby Del på andre nettsteder

STORTINGSKANDIDAT og leiar i Oslo Høyre, Michael Tetzschner, fører ein heroisk kamp for å fråta Finnmark to av fylkets fire stortingsrepresentantar. Tetzschner har rekna ut det alle veit, nemleg at vi har 19 valkrinsar, og at røystetalet bak kvar stortingsrepresentant varierer frå fylke til fylke. Også Sogn og Fjordane sender – ut frå Tetzschners matematiske demokrati – fleire folk til Løvebakken enn dei strengt tatt har dekning for i folketalet. «Ein mann – ei røyst» er Tetzschners mantra, og det er eit godt prinsipp. Det forunderlege er at han tek opp denne kampen få år etter at Stortinget vedtok ei lovendring som langt på veg imøtekjem Tetzschners krav. På grensa til det komiske blir det når han dreg inn Nelson Mandela og kampen mot apartheid som viktige premiss i felttoget mot ei norsk valordning som favoriserer ein del distrikt utanfor Oslo.

TETZSCHNER ER IKKJE åleine, det må seiast. Tankane hans gjennomsyrer deler av tilrådinga frå Vallovutvalet av 1997, som avslutta arbeidet sitt i januar 2001. Men stadig har vi folk som argumenterer for at dei fjernaste utkantane, i demokratiets namn, blir tilgodesette med ein liten bonus. Det kan jo tenkjast at Finnmark treng ein liten ekstrakvote på Stortinget for å gjera seg gjeldande i styre og stell. Finnmarkingar flest har ein lang veg om dei vil påverka ei avgjerd i hovudstaden. Dei som bur i Oslo/Akershus har det av gode grunnar monaleg lettare. Det er der storting og styringsverk held til, og det er der alle tunge institusjonar er samla. Så kva er det Michael Tetzschner syt etter?

PRINSIPPET HANS om rettferd kan ikkje utan vidare avvisast. I tillegg har han fått det føre seg at om alle røyster talde likt, ville landet sloppe unna den raudgrøne regjeringa. Det er naturlegvis – om det hadde vore rett – ein god grunn til å ta opp saka. Men her blandar Tetzschner korta. For rett nok er det fleire røyster bak ein stortingsrepresentant frå Oslo enn bak ein frå Finnmark. Men det finst høgrefolk i Finnmark og, så lite tyder på at dette får noko å seia for den politiske samansetninga av Stortinget.

Heilt frå 1814 har den norske valordninga lagt til grunn at utkantane skal ha sterkare representasjon enn sentrale strok. «It goes without saying» må eidsvollsmennene ha tenkt, for prinsippet er knapt grunngjeve. Ånda i den såkalla «bondeparagrafen» har seinare styrt den norske valordninga. Det dei færraste veit er at bondeparagrafen – som sa at byane skulle ha ein tredel av Stortinget og distrikta to tredelar – i mange år sikra byane ein sterk overrepresentasjon.

MED AUKANDE URBANISERING vart det omvendt. Paragrafen vart etter mykje strid oppheva i 1952, då fylka vart gjort til valkrinsar. 20 år seinare vart fylke nummer 13, Bergen, avvikla og innlemma i Hordaland. I 1989 fekk vi åtte såkalla utjamningsmandat, som i første rekkje gjekk til underrepresenterte valkrinsar som Oslo og Akershus.

Det er tungvint å måtta endra Grunnlova, seinare vallova, kvar gong folkeflyttinga tilseier ein revisjon. Dette var ei av utfordringane for Vallovutvalet av 1997. Utvalet godtok at grunnane for å gje utkantane sterkare representasjon, ikkje står like sterkt som før. Medlemmene viste til at også grunnlovsendringa i 1972 prøvde å modifisera bondeparagrafens desentraliserande prinsipp.

Men Stein Rokkans tese om motsetninga mellom sentrum og periferi er ikkje heilt gitt på båten. Utvalet fann rett nok at svenskane klarar seg utan slik utkantpremiering. På den andre sida har danskane ei lita aning utkantprinsipp i si valordning, som sikrar at heile landet er rimeleg godt representert i Folketinget.

DAGENS NORSKE VALORDNING er basert på Vallovutvalets konklusjonar, som gav 19 utjamningsmandat – eitt frå kvart fylke. Partia får sine utjamningsmandat i fylke der dei ligg nært til å vinna eit ekstra ordinært mandat.

Den såkalla arealfaktoren (1,8), som premierer fylke med stort areal og lite folk, følgde med på lasset. Faktoren er ikkje tilfeldig vald, men tvert om basert på tungt historisk materiale. Dette vil framleis gje Finnmark og andre grisgrendte utkantar ein viss fordel.

Men viktigaste endringa er at vi no har fått ei valordning som er dynamisk, der endringar i busetjingsmønsteret skal fangast opp gjennom ein revisjon kvart åttande år. Fylke med minkande folketal kan missa mandat, medan fylke på stigande kurs får fleire. Det fører oss litt etter litt inn på den vegen Michael Tetzschner meiner vi skal gå. Og – OBS – valforskar Bernt Aardal har alt forskottert at Sogn og Fjordane står i fare for å missa eit stortingsmandat ved valet i 2013.

Del på e-mail Del på e-mail Del på Facebook Del på Nettby Del på andre nettsteder

Siste Kommentarer

Diskuter: Når demokrati blir matte

Spørsmålsstillingen kan sikkert vri og vendes på ;...Les mer

Diskuter: Når demokrati blir matte

Det er artig det der med matte og valg. Kanskje Mi...Les mer

Diskuter: Når demokrati blir matte

Prøv å holde deg partinøytral i dine ytringer.Trod...Les mer
Kundesenter

Innfør eigedomsskatt for Oslo

Ketil Helland (uregistrert bruker) 22. jul, 08:31
Det første ein bør gjennomføra er å fjerna hovudstadstillegget på 300 million kroner, pålegga Oslo å "frivillig" ta ut inntekspotensialet sitt gjennom eigedomsskatt om kommunen skulle få økonomiske problem. Deretter sjå om Oslo løyser problema sine når minimumstaksten skal være 2 promille av skatteobjektet, maksimum 7 promille.

Det er vel her problemet er, Oslo vil ha betre kontroll med kor pengane tek vegen.

Diskuter: Når demokrati blir matte

Morten Olsen (uregistrert bruker) 22. jul, 09:47
Ekstra stemmer til utkantene utjevner underrepresenterte distrikter.

Men det er ikke nok, vi har altfor mange minoriteter som er underrepresenterte på stortinget. Homofile, småbarnsmødre og religiøse minoriteter burde alle sikres ekstra stemmevekt slik at deres rettigheter kan sikres i stortinget

Diskuter: Når demokrati blir matte

Arne And (uregistrert bruker) 22. jul, 11:21
Blir det meir folkestyre av å fråta Finnmark to stortingsrepresentantar og gje dei til Oslo/Akershus? Eller Hordaland?

JA !

Diskuter: Når demokrati blir matte

Olav Kobbeskjær (uregistrert bruker) 22. jul, 12:33
Kobbeltveit: Da "Bondeparagrafen" ble innført bodde de store grupper på landet. Den sikret byene en større representasjon enn hva som var "matematisk". Man kan diskutere om Finnmark skal forfordeles. Finnmarkinger synes å mene det. Når det nå er snakk om olje og gass utenfor Finnmark skal "urinnvånere" ha råderett over fondene. Hvorfor krevde ikke vestlendinge det samme da "oljealderen" begynt? Den samme tenkning ser vi ved valgordninger. Det fremstår slik at sosialdemokratene tjener på det. Hvem satt ved makten da reglene ble laget? Norge er ikke en nasjon. I de senere år har asiater bosatt i Oslo blitt innkvotert på bekostning av nordmenn i Sør-Norge. Finnmark og Troms har gjennom historien hatt mer samkvem med Nord-Russland, Nord- Sverige og Finnland enn med Øst-Norge det 2/3 deler av befolkningen bor. Vet du hvor mange mennesker som bor i de tre nordligste fylker?

Diskuter: Når demokrati blir matte

gunnar (uregistrert bruker) 22. jul, 15:23
"Blir det meir folkestyre av å fråta Finnmark to stortingsrepresentantar og gje dei til Oslo/Akershus? Eller Hordaland?"
-Ja, det gjør faktisk det. Èn mann = èn stemme er fundamentet for demokratiet.
Hvorfor skal min stemme være mindre verdt enn andres?
Er ikke mine meninger like mye verdt?

Diskuter: Når demokrati blir matte

Norn (uregistrert bruker) 22. jul, 21:26
Om Kobbeltveit hadde stilt spørsmålet slik:
"Blir det meir demokrati om bare stemmene fra Finnmark teller?"
så kan det tenkes at han hadde forstått Michael Tetzschner... noen kunne ha utredet hvilken "matte" det var?

Diskuter: Når demokrati blir matte

Arne Satt (uregistrert bruker) 23. jul, 11:40
Man bruker gjerne matte for å forstå ting. Kobbeltveit, som åpenbart ikke liker matte, vil kanskje ikke forstå.

Her er matten:
I Finnmark sto det i 2005 7409 stemmer bak hver representant.
I Vestfold sto det samme år 18464 stemmer bak hver representant.

Hvor dårlig i matte må man være for ikke å se det demokratiske problemet?

Diskuter: Når demokrati blir matte

Strilenes (uregistrert bruker) 23. jul, 19:28
Spørsmålsstillingen kan sikkert vri og vendes på ; blir det mer demokrati av at de nordligste fylkene får flere representanter på bekostning av mer sentrale strøk med langt større befolkning ? Argumentasjonen at en stemme er en stemme lik er ikke god å bortforklare. Det siste utjevningsmandatet gikk ved sist valg til Venstre i Finnmark med et stemmetall på 826 stemmer. I Hordaland har et mandat ca 11 000 stemmer i ryggen. Er det demokrati ? Selvsagt er det ikke det. Med tall kan det meste forklares og bortforkløares. Det som ikke kan bortforklares er at en stemme i Hordaland må og skal ha samme verdi uansett hvor i landet den avgis - alt annet er ikke demokratisk.

Diskuter: Når demokrati blir matte

Øystein (uregistrert bruker) 23. jul, 19:59
Det er artig det der med matte og valg. Kanskje Michael Tetzschner eller Olav Kobbeltveit kunne si noe om hvordan EU ordner sin matte. Hvor stor blir delrepresentanten fra Island dersom de blir medlem.

Diskuter: Når demokrati blir matte

khimmy (uregistrert bruker) 23. jul, 22:47
Prøv å holde deg partinøytral i dine ytringer.Trodde saklighet var et must for en journalist.At du ønsker den rødgrønne regjeringen byttet ut ,interesserer ikke meg.Klarer å ta det valget selv!

Send svar til «Innfør eigedomsskatt for Oslo»

SitérDet første ein bør gjennomføra er å fjerna hovudstadstillegget på 300 million kroner, pålegga Oslo å "frivillig" ta ut inntekspotensialet sitt gjennom eigedomsskatt om kommunen skulle få økonomiske problem. Deretter sjå om Oslo løyser problema sine når minimumstaksten skal være 2 promille av skatteobjektet, maksimum 7 promille. Sitér
Sitér dette avsnittet
SitérDet er vel her problemet er, Oslo vil ha betre kontroll med kor pengane tek vegen.Sitér
Sitér dette avsnittet


Uregistrert Uregistrerte innlegg modereres

På grunn av tekniske problemer er påloggingsmuligheten tatt bort inntil videre.

Vi beklager dette.

Abonner på vårt nyhetsbrev

Søk i skattelistene Topplister

Eks: Ola Nordmann

fakta

* «Bondeparagrafen» i Grunnlova sytte for at 2/3 av Stortinget kom frå landdistrikta

* Bondeparagrafen vart oppheva i 1952

* Også dagens ferske valordning tilgodeser til ein viss grad distrikta. Men fylke med minkande folketal vil etter kvart få færre stortingsrepresentantar

Bilder

  • RETTFERDIG VALORDNING? Leiar i Oslo Høyre, Michael Tetzschner, vil ha slutt på ei valordning som premierer utkantane. Poppe, Cornelius (Foto)

3 mest leste artikler »

Siste lokalt

Søk i skattelistene

Eks: Ola Nordmann

Spesial

  • E' du tidig?

    Det er en latterlig nyhet, men sant. Nå får du stand-up på bt.no.

Spesial

Spesial

Kommentar

  • Snerr, glefs, aargh, idiot!

    Tonen i nettdebattene fornyer myten om den norske folkesjelen. Vi er sære, sure, arrogante og store i kjeften.

Leder

  • Hjelpen til Island

    Vi håper islendingene sier ja til Icesave-avtalen. Men hjelpen fra Norden kommer i alle fall.

Leder

  • Ei tid for alt

    KrF slepp ikkje unna debatten om partiets sjel dersom dei framleis vil vere eit politisk parti.

Kommentar

  • Oljejobbene som forsvinner

    Rundt 30.000 norske oljejobber vil forsvinne til utlandet de kommende årene, sier innkjøpsekspert Hans Kristian Skjold.

NRK1

  • 06:30 Morgennytt
  • 10:00 NRK nyheter
  • 10:05 Aktuelt
  • 10:50 Puls
  • 11:20 Førkveld
  • 12:00 NRK nyheter
  • 12:10 Herskapelige gjensyn
  • 12:40 Viten om (5)
  • 13:10 Urix
  • 13:30 Filmavisen 1959
  • 13:40 Med hjartet på rette staden (19)
  • 14:30 Norsk for nybegynnere (3)
  • 15:00 NRK nyheter
  • 15:10 Dynastiet (18)
  • 16:00 Derrick (8)
  • 17:00 NRK nyheter
  • 17:10 Herskapelige gjensyn
  • 17:40 Oddasat - nyheter på samisk
  • 17:55 Nyheter på tegnspråk
  • 18:00 Førkveld
  • 18:40 Distriktsnyheter
  • 19:00 Dagsrevyen
  • 19:45 Ut i naturen
  • 20:15 Bygdeliv (6)
  • 20:45 Extra-trekning
  • 20:55 Distriktsnyheter
  • 21:00 Dagsrevyen 21
  • 21:30 Det nye landet (5)
  • 22:25 Bokprogrammet
  • 23:00 Kveldsnytt
  • 23:15 Tootsie
  • 01:05 Klasse 10 B (6)
  • 01:45 Svisj gull

NRK2

  • 06:30 Morgennytt
  • 10:00 NRK nyheter
  • 10:05 Distriktsnyheter
  • 11:00 NRK nyheter
  • 11:05 Distriktsnyheter
  • 12:00 NRK nyheter
  • 12:10 Distriktsnyheter
  • 13:00 NRK nyheter
  • 13:05 Distriktsnyheter
  • 13:30 Lunsjtrav
  • 14:00 NRK nyheter
  • 14:05 Lunsjtrav forts
  • 14:30 Doktor Åsa (6)
  • 15:00 NRK nyheter
  • 15:10 Aktuelt
  • 16:00 NRK nyheter
  • 16:30 NRK nyheter
  • 17:00 NRK nyheter
  • 17:10 Urix
  • 17:30 Kystlandskap i fugleperspektiv
  • 17:35 Jon Stewart
  • 18:00 NRK nyheter
  • 18:03 Dagsnytt 18
  • 19:00 Testen: Det usikre Internett
  • 19:35 Jon Stewart
  • 20:00 Aktuelt
  • 20:45 Året med den danske kongefamilien
  • 21:45 Glimt av Norge: Sherpafolket i Sogn
  • 21:55 Keno
  • 22:00 NRK nyheter
  • 22:10 Urix
  • 22:30 En verden av våpen
  • 23:30 Da pengane erobra verda (6)
  • 00:20 Ut i naturen
  • 00:50 Oddasat - nyheter på samisk
  • 01:05 Distriktsnyheter
Lukk vinduet