Når demokrati blir matte

Blir det meir folkestyre av å fråta Finnmark to stortingsrepresentantar og gje dei til Oslo/Akershus? Eller Hordaland?

Olav Kobbeltveit

Publisert: 22.jul.2009 06:00
Oppdatert: 22.jul.2009 09:06

STORTINGSKANDIDAT og leiar i Oslo Høyre, Michael Tetzschner, fører ein heroisk kamp for å fråta Finnmark to av fylkets fire stortingsrepresentantar. Tetzschner har rekna ut det alle veit, nemleg at vi har 19 valkrinsar, og at røystetalet bak kvar stortingsrepresentant varierer frå fylke til fylke. Også Sogn og Fjordane sender – ut frå Tetzschners matematiske demokrati – fleire folk til Løvebakken enn dei strengt tatt har dekning for i folketalet. «Ein mann – ei røyst» er Tetzschners mantra, og det er eit godt prinsipp. Det forunderlege er at han tek opp denne kampen få år etter at Stortinget vedtok ei lovendring som langt på veg imøtekjem Tetzschners krav. På grensa til det komiske blir det når han dreg inn Nelson Mandela og kampen mot apartheid som viktige premiss i felttoget mot ei norsk valordning som favoriserer ein del distrikt utanfor Oslo.

TETZSCHNER ER IKKJE åleine, det må seiast. Tankane hans gjennomsyrer deler av tilrådinga frå Vallovutvalet av 1997, som avslutta arbeidet sitt i januar 2001. Men stadig har vi folk som argumenterer for at dei fjernaste utkantane, i demokratiets namn, blir tilgodesette med ein liten bonus. Det kan jo tenkjast at Finnmark treng ein liten ekstrakvote på Stortinget for å gjera seg gjeldande i styre og stell. Finnmarkingar flest har ein lang veg om dei vil påverka ei avgjerd i hovudstaden. Dei som bur i Oslo/Akershus har det av gode grunnar monaleg lettare. Det er der storting og styringsverk held til, og det er der alle tunge institusjonar er samla. Så kva er det Michael Tetzschner syt etter?

PRINSIPPET HANS om rettferd kan ikkje utan vidare avvisast. I tillegg har han fått det føre seg at om alle røyster talde likt, ville landet sloppe unna den raudgrøne regjeringa. Det er naturlegvis – om det hadde vore rett – ein god grunn til å ta opp saka. Men her blandar Tetzschner korta. For rett nok er det fleire røyster bak ein stortingsrepresentant frå Oslo enn bak ein frå Finnmark. Men det finst høgrefolk i Finnmark og, så lite tyder på at dette får noko å seia for den politiske samansetninga av Stortinget.

Heilt frå 1814 har den norske valordninga lagt til grunn at utkantane skal ha sterkare representasjon enn sentrale strok. «It goes without saying» må eidsvollsmennene ha tenkt, for prinsippet er knapt grunngjeve. Ånda i den såkalla «bondeparagrafen» har seinare styrt den norske valordninga. Det dei færraste veit er at bondeparagrafen – som sa at byane skulle ha ein tredel av Stortinget og distrikta to tredelar – i mange år sikra byane ein sterk overrepresentasjon.

MED AUKANDE URBANISERING vart det omvendt. Paragrafen vart etter mykje strid oppheva i 1952, då fylka vart gjort til valkrinsar. 20 år seinare vart fylke nummer 13, Bergen, avvikla og innlemma i Hordaland. I 1989 fekk vi åtte såkalla utjamningsmandat, som i første rekkje gjekk til underrepresenterte valkrinsar som Oslo og Akershus.

Det er tungvint å måtta endra Grunnlova, seinare vallova, kvar gong folkeflyttinga tilseier ein revisjon. Dette var ei av utfordringane for Vallovutvalet av 1997. Utvalet godtok at grunnane for å gje utkantane sterkare representasjon, ikkje står like sterkt som før. Medlemmene viste til at også grunnlovsendringa i 1972 prøvde å modifisera bondeparagrafens desentraliserande prinsipp.

Men Stein Rokkans tese om motsetninga mellom sentrum og periferi er ikkje heilt gitt på båten. Utvalet fann rett nok at svenskane klarar seg utan slik utkantpremiering. På den andre sida har danskane ei lita aning utkantprinsipp i si valordning, som sikrar at heile landet er rimeleg godt representert i Folketinget.

DAGENS NORSKE VALORDNING er basert på Vallovutvalets konklusjonar, som gav 19 utjamningsmandat – eitt frå kvart fylke. Partia får sine utjamningsmandat i fylke der dei ligg nært til å vinna eit ekstra ordinært mandat.

Den såkalla arealfaktoren (1,8), som premierer fylke med stort areal og lite folk, følgde med på lasset. Faktoren er ikkje tilfeldig vald, men tvert om basert på tungt historisk materiale. Dette vil framleis gje Finnmark og andre grisgrendte utkantar ein viss fordel.

Men viktigaste endringa er at vi no har fått ei valordning som er dynamisk, der endringar i busetjingsmønsteret skal fangast opp gjennom ein revisjon kvart åttande år. Fylke med minkande folketal kan missa mandat, medan fylke på stigande kurs får fleire. Det fører oss litt etter litt inn på den vegen Michael Tetzschner meiner vi skal gå. Og – OBS – valforskar Bernt Aardal har alt forskottert at Sogn og Fjordane står i fare for å missa eit stortingsmandat ved valet i 2013.

Siste Kommentarer

Skriv kommentar

Diskuter: Når demokrati blir matte

Spørsmålsstillingen kan sikkert vri og vendes på ;...Les mer

Diskuter: Når demokrati blir matte

Det er artig det der med matte og valg. Kanskje Mi...Les mer

Diskuter: Når demokrati blir matte

Prøv å holde deg partinøytral i dine ytringer.Trod...Les mer

Se alle innlegg

Kommentarer

Som bruker av forumet vårt ber vi deg akseptere følgende regler:

Ditt innlegg vil bli publisert umiddelbart hvis du er en registrert bruker. Du er personlig ansvarlig for innholdet i innleggene du legger ut i forumet, og vil holde Bergens Tidende skadesløs for ethvert eventuelt krav fra tredjeperson som følge av dine debattinnlegg.
Diskuter sak, ikke person! Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
Du kan ikke skrive, laste opp, linke til eller på annen måte publisere noe som kan medføre straffeansvar, er ærekrenkende, rasistisk, truende, obskønt, pornografisk eller på annen måte er i strid med norsk lov.
Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av en tekst eller artikkel, men da må kilden komme tydelig fram.
Det er ikke tillatt med personlige angrep, trusler, ærekrenkende innlegg eller bringe til torgs sladder og detaljer som kan krenke berørte personer.
Spamming (å poste samme innlegg flere ganger) er ikke tillatt og vil føre til utestengelse fra forumet.
Flooding (å gjenta en linje mange ganger) er ikke tillatt.
Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Innlegg som inneholder reklame eller andre forsøk på å selge produkter eller tjenester, godtas ikke. Verving er ikke tillatt.
Bergens Tidende forbeholder seg retten til å redigere eller trekke tilbake innlegg vi mener er i strid med våre grunnregler. Videre forbeholder vi oss retten til, uten forvarsel, å nekte brukere vi mener ikke overholder grunnreglene, adgang til å poste nye innlegg i diskusjonsforumene. Vi forbeholder oss også retten til å fjerne innlegg som ikke holder seg til temaet i den debattgruppen det er postet i.
Innlegg som inneholder rasisme, hets mot folkegrupper, virker injurierende eller krenkende, inneholder reklame, er i strid med opphavsretten eller på annen måte er i strid med norsk lov vil bli fjernet uten forvarsel.
Bergen Tidende har rett i all fremtid uten godtgjørelse å bruke og redigere ditt debattinnlegg i alle medier.
Dersom du mener et innlegg ikke skulle vært publisert i forumet, vær rask med å tipse oss på forum@bt.no

Innfør eigedomsskatt for Oslo

Ketil Helland (uregistrert bruker) 22. jul, 08:31

Det første ein bør gjennomføra er å fjerna hovudstadstillegget på 300 million kroner, pålegga Oslo å "frivillig" ta ut inntekspotensialet sitt gjennom eigedomsskatt om kommunen skulle få økonomiske problem. Deretter sjå om Oslo løyser problema sine når minimumstaksten skal være 2 promille av skatteobjektet, maksimum 7 promille.

Det er vel her problemet er, Oslo vil ha betre kontroll med kor pengane tek vegen.

Diskuter: Når demokrati blir matte

Morten Olsen (uregistrert bruker) 22. jul, 09:47

Ekstra stemmer til utkantene utjevner underrepresenterte distrikter.

Men det er ikke nok, vi har altfor mange minoriteter som er underrepresenterte på stortinget. Homofile, småbarnsmødre og religiøse minoriteter burde alle sikres ekstra stemmevekt slik at deres rettigheter kan sikres i stortinget

Diskuter: Når demokrati blir matte

Arne And (uregistrert bruker) 22. jul, 11:21

Blir det meir folkestyre av å fråta Finnmark to stortingsrepresentantar og gje dei til Oslo/Akershus? Eller Hordaland?

JA !

Diskuter: Når demokrati blir matte

Olav Kobbeskjær (uregistrert bruker) 22. jul, 12:33

Kobbeltveit: Da "Bondeparagrafen" ble innført bodde de store grupper på landet. Den sikret byene en større representasjon enn hva som var "matematisk". Man kan diskutere om Finnmark skal forfordeles. Finnmarkinger synes å mene det. Når det nå er snakk om olje og gass utenfor Finnmark skal "urinnvånere" ha råderett over fondene. Hvorfor krevde ikke vestlendinge det samme da "oljealderen" begynt? Den samme tenkning ser vi ved valgordninger. Det fremstår slik at sosialdemokratene tjener på det. Hvem satt ved makten da reglene ble laget? Norge er ikke en nasjon. I de senere år har asiater bosatt i Oslo blitt innkvotert på bekostning av nordmenn i Sør-Norge. Finnmark og Troms har gjennom historien hatt mer samkvem med Nord-Russland, Nord- Sverige og Finnland enn med Øst-Norge det 2/3 deler av befolkningen bor. Vet du hvor mange mennesker som bor i de tre nordligste fylker?

Diskuter: Når demokrati blir matte

gunnar (uregistrert bruker) 22. jul, 15:23

"Blir det meir folkestyre av å fråta Finnmark to stortingsrepresentantar og gje dei til Oslo/Akershus? Eller Hordaland?"
-Ja, det gjør faktisk det. Èn mann = èn stemme er fundamentet for demokratiet.
Hvorfor skal min stemme være mindre verdt enn andres?
Er ikke mine meninger like mye verdt?

Diskuter: Når demokrati blir matte

Norn (uregistrert bruker) 22. jul, 21:26

Om Kobbeltveit hadde stilt spørsmålet slik:
"Blir det meir demokrati om bare stemmene fra Finnmark teller?"
så kan det tenkes at han hadde forstått Michael Tetzschner... noen kunne ha utredet hvilken "matte" det var?

Diskuter: Når demokrati blir matte

Arne Satt (uregistrert bruker) 23. jul, 11:40

Man bruker gjerne matte for å forstå ting. Kobbeltveit, som åpenbart ikke liker matte, vil kanskje ikke forstå.

Her er matten:
I Finnmark sto det i 2005 7409 stemmer bak hver representant.
I Vestfold sto det samme år 18464 stemmer bak hver representant.

Hvor dårlig i matte må man være for ikke å se det demokratiske problemet?

Diskuter: Når demokrati blir matte

Strilenes (uregistrert bruker) 23. jul, 19:28

Spørsmålsstillingen kan sikkert vri og vendes på ; blir det mer demokrati av at de nordligste fylkene får flere representanter på bekostning av mer sentrale strøk med langt større befolkning ? Argumentasjonen at en stemme er en stemme lik er ikke god å bortforklare. Det siste utjevningsmandatet gikk ved sist valg til Venstre i Finnmark med et stemmetall på 826 stemmer. I Hordaland har et mandat ca 11 000 stemmer i ryggen. Er det demokrati ? Selvsagt er det ikke det. Med tall kan det meste forklares og bortforkløares. Det som ikke kan bortforklares er at en stemme i Hordaland må og skal ha samme verdi uansett hvor i landet den avgis - alt annet er ikke demokratisk.

Diskuter: Når demokrati blir matte

Øystein (uregistrert bruker) 23. jul, 19:59

Det er artig det der med matte og valg. Kanskje Michael Tetzschner eller Olav Kobbeltveit kunne si noe om hvordan EU ordner sin matte. Hvor stor blir delrepresentanten fra Island dersom de blir medlem.

Diskuter: Når demokrati blir matte

khimmy (uregistrert bruker) 23. jul, 22:47

Prøv å holde deg partinøytral i dine ytringer.Trodde saklighet var et must for en journalist.At du ønsker den rødgrønne regjeringen byttet ut ,interesserer ikke meg.Klarer å ta det valget selv!

Din kommentar

Tittel

Tekst

Uregistrert Uregistrerte innlegg modereres Navn E-post (publiseres ikke)

På grunn av tekniske problemer er påloggingsmuligheten tatt bort inntil videre.

Vi beklager dette.

Få nyheter fra bt.no rett i innboksen, abonner på vårt nyhetsbrev.

Søk i skattelistene Topplister

fakta

Vis/Skjul

* «Bondeparagrafen» i Grunnlova sytte for at 2/3 av Stortinget kom frå landdistrikta

* Bondeparagrafen vart oppheva i 1952

* Også dagens ferske valordning tilgodeser til ein viss grad distrikta. Men fylke med minkande folketal vil etter kvart få færre stortingsrepresentantar

Bilder

Vis/Skjul

RETTFERDIG VALORDNING? Leiar i Oslo Høyre, Michael Tetzschner, vil ha slutt på ei valordning som premierer utkantane. Poppe, Cornelius (Foto)

Siste lokalt

Politiet avfyrte skudd mot truende mann

Mann skutt i beinet av politiet i Oslo.
Slått med stokk

Kiosk-ansatt slått med trestokk av ranere.
- Aldri kjekt når sånt skjer

Kaptein hadde bare minutter på å komme seg i livbåtene.
Våren trommes igang

Bergens sikreste vårtegn. 6
Strømbrudd ødela Brann-kampen

Midt i kampen mellom Brann og Haugesund forsvant strømmen. Det likte mange svært dårlig.

Alle lokalt

På forsiden nå

00:16 Politiet avfyrte skudd mot truende mann
00:05 Slått med stokk
23:38 I fistel igjen
23:23 - Aldri kjekt når sånt skjer
22:15 Våren trommes igang
21:11 Er ikke Brann bedre?
20:56 Debutant takker fansen
19:45 Strømbrudd ødela Brann-kampen
19:05 Var ballen inne
18:53 Strømmen tilbake i Sandviken

B

D

E

F

G

H

I

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U

V

W

Ø

Når demokrati blir matte

Siste Kommentarer

Kommentarer

Som bruker av forumet vårt ber vi deg akseptere følgende regler:

Din kommentar

Søk i skattelistene Topplister

fakta

Bilder

Siste lokalt

På forsiden nå

Søk i skattelistene

Leserombudet

Leder

Leder

Kommentar

NRK1

NRK2

Fotball

B

D

E

F

G

H

I

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U

V

W

Ø

Redaktøransvar bt.no

Spørsmål?

Manglende avis?

Tips Bergens Tidende

Kontakt oss

RSS

Nyhetsbrev fra bt.no

Kundesider