intervjuet
– Hva legger du i tittelen på din nye bok, Hypersosialisering?
– Vi lever i en tid da forståelsen av barns beste er at de skal ha planlagte pedagogiske opplegg og aktiviteter fra de er født. Norske barn er altfor mye i barnehagen og på skolen; de trøttes ut av alt det organiserte institusjonslivet. Jeg mener at denne hypersosialiseringen er absurd og til skade for barnet.
– Hvilke skader tenker du på?
– Barn i alle aldre er i dag mer stresset enn før. Undersøkelser viser at særlig barn som går i barnehagen før de er tre år, har et stress som de bærer med seg i femtenårsalderen.
– Andre mener det må mer skole til?
– Det eneste man oppnår med en heldagsskole, er at barna vil befinne seg enda mer tid i institusjoner som bygger på planlagt sosialisering, og mindre tid i en hverdagssituasjon hvor de kan operere i frihet. Barna blir overbelastet. Nå kommer det sikkert en rekke gode forslag om mer gym, skolemåltider, innebygde fritidsaktiviteter og så videre for å sukre pillen. Men summen blir uansett et mer pedagogisk styrt liv.
– I Norge har det vært vanlig å mene at de sosiale forskjellene vil øke hvis man overlater mer av oppdragelsen til hjemmene; at skolen virker sosialt utjevnende. Hva mener du?
– De siste 20–30 årene har man prøvd å jevne ut forskjeller i foreldrebakgrunn ved å gi mer skole til alle; dette er jo selve likhetsprinsippet i den norske enhetsskolen. Internasjonal forskning viser derimot at mer skole øker heller enn minsker forskjellene. Vi ser for eksempel at opplæringseffekten av mer skoletid – som organisert leksehjelp – tas ut av de på forhånd flinke barna fra middelklassen. Effekten tas ikke ut av arbeiderklassebarna, som er minst fortrolige med skolen i utgangspunktet. De ønsker bare desperat å komme seg hjem.
– Hjem til hva da? Står du ikke i fare for å idyllisere hjemmet?
– Det tror jeg ikke. Derimot tror jeg at dagens moderne mennesker er veldig klar over betydningen av mer hjemmeliv, og jeg tror at barna selv ønsker å være mer hjemme – også om det bare skulle være med nabofruen og hunden hennes de første timene. Det handler om barnas behov for å få puste fritt uten å ha et velmenende pedagogisk apparat rundt seg.
– Vil heldagsskolen gi høyere faglig kvalitet?
– Jeg er selvsagt for en effektiv, god og disiplinert undervisning når barna er på skolen. Men det som skjer når skoletiden blir for lang, er at kravene til undervisningen slakkes som en kompensasjon for at man tvinger barna til å være for lenge på skolen. Dermed svekkes også lærerautoriteten. Vi får en situasjon der lærerne ta seg av sosiale oppgaver som egentlig hører hjemmet og hverdagslivet til, mens hjemmene må kompensere for det faglige. Foreldre og skole bytter oppgaver.
– Hvem er det som ønsker en heldagsskole i Norge?
– Først og fremst den øvre middelklassen. En fersk undersøkelse viser at arbeiderklassen setter familieverdier høyere.
– Hva med innvandrerbarn, vil ikke mer tid hjemme kunne svekke integreringen?
– Integrering er viktig, men opplæring av innvandrerbarn må ikke bli et alibi for mer hypersosialisering. Som fremmede i et nytt samfunn har innvandrerne et hverdagsliv som er enda mer presset enn etniske norske barn.
– Lærere forteller at mange foreldre stiller stadig større krav til skolen; krav som det er vanskelig å innfri. Hva kan være årsaken?
– En ny foreldregenerasjon, som har vært utsatt for det organiserte vanvidd i sin egen oppvekst, har i dag forventninger til lærerne om at de skal være en form for reserveforeldre. Dette er blitt en normalitet som ikke er bra. Lærerne må bli flinkere til å sette grenser for hva som skal være skolens oppgaver.
– Hva er en ideell miks mellom uorganisert hjemmetid og organisert tid i offentlige oppvekstinstitusjoner?
– For seks år siden gjorde jeg en undersøkelse blant norske foreldre som har tatt barna sine ut av skolen – de brukte i snitt bare 3,5 timer daglig på undervisning. Det nivået, altså 17,5 timer skoletid i uken, bør være tilstrekkelig, i hvert fall i barneskolen. Folk flest ønsker verken at barna skal være helt ute av de pedagogiske institusjonene eller at de skal være der 12 timer i døgnet – de ønsker en mellomting.
– Mange foreldre opplever at de ikke har råd til å være mer hjemme med barna. Er det en tapt kamp du kjemper?
– Nei, tvert imot. Oppfordringen min til foreldrene er å følge impulsen og gjøre det de føler er riktig. Med litt mindre krav om økonomisk påfyll kan livet bli veldig mye rikere. Økt fleksibilitet i arbeidslivet åpner også muligheten for å ta seg mer av barna. Det går an!
– Hvilke reaksjoner møter du?
– For 20 år siden, da jeg ga ut boken Det organiserte vanvidd, ble jeg hudflettet av fagmiljø, førskolelærere, byråkrater og politikere. I dag snakker jeg med mange unge foreldre som vil ha seg frabedt at staten dikterer barnas oppvekst. Synet på barndom er i ferd med å endre seg. Det er min tid nå.
Enig md Brick? Si din mening her.
KOMMENTARER Våre regler